Klassehat og nasjonalisme
Onsdag den 30. januar åpna løpssesongen på den nye store store utendørs skøytebanen i Washington-parken i Brooklyn, New York, med følgende resultater:
½ mile handikap 1. Irving Reimer, klubbløs (20 yards) 1.29,4, 2. J. McLaughlin, klubbløs (80 yards), 3. Mike McLaughlin, klubbløs
1 mile handikap 1. Charles Smith, Tremont SC (scratch) 3.12,0, 2. Joseph Miller, NYAC, 3. Joseph Stolz, klubbløs
440 yards handikap kvinner 1. Miss Sennindinger, Peerless SC (40 yards) 49,6, 2. Miss Grace McNamara, Bronx (60 yards), 3. Miss Elsie Muller, klubbløs (scratch)
Samme dag var situasjonen kritisk i Ukraina. Regjeringsstyrkene kapitulerte til bolsjevikene i Odessa slik at sovjetrepublikken Odessa var et faktum. Oppstanden i Kyiv utvikla seg til en generalstreik som lamma byen. En heroisk innsats av en styrke på 400 mann, mange av dem kadetter, holdt en hær på 4000 bolsjeviker stangen utafor byen mens myndighetene desperat forhandla fram en fredsavtale med sentralmaktene. Fredsavtalen innebar militær hjelp fra tyskerne og tilgang til korn for sentralmaktene.
Fredag den 1. februar oppsummerer en ikke navngitt skribent i St. Paul Tidende matchene i Hippodrome på denne måten:
Skøjteløbene paa Hippodromebanen blev en Skuffelse for mange, og nægtes kan det ikke, at Oscar Mathiesen langtfra opfyldte de Forventninger, hans mange Beundrere satte til ham. Løbene mellem ham og Norval Baptie blev uafgjorte, idet Mathiesen forrige Torsdag nægtede at løbe fordi Banen var bleven en Del omlagt siden Tirsdagens Løb, da Banen viste sig at være en Del for lang. Omend Mathiesen kunde være i sin fulde Ret til at nægte at løbe, skuffede han imidlertid derved Tilskuerne og sine Beundrere, og Interessen for ham dalede betydelig. Fra nu af var det let at mærke, at Bobby McLean var Favorit.
I Søndagens Løb mellem ham og Mathiesen sejrede McLean i to af de tre Løb, nemlig over Distancerne 220 Yards og 2 Mil, medens Mathiesen bragte Sejren hjem i 1 Mils Løbet. Herved var det næsten givet, at McLean vilde blive Champion, da Mathiesen havde liden Udsigt til at sejre i de to korte Løb, 440 Yard og ½ Mil Tirsdag. Et Uheld, som tilstødte McLean bragte imidlertid Løbene til en „Tie”. I 440 Yards Løbet sejrede McLean som ventet, men i halvmils Løbet faldt han i anden Omgang og var ude af Stand til at fortsætte Løbet, ligesom han ikke startede i 3 Mils Løbet. Mathiesen sejrede derfor i disse to Løb, men uten Konkurrance.
McLean vil være ude af Stand til at løbe paa en Uges Tid, og noget nyt Løb mellem ham og Mathiesen vil næppe finde Sted i Vinter.
For os, der har set Mathiesens Overlegenhed paa de europæiske Baner, synes hans Nederlag her uforstaaelig. Det er vanskelig at sige om Skylden kan lægges paa for liden Træning eller paa de Aar, han har lagt til sin Alder; om Grunden kan tilskrives de smaa indendørs Baner, der i meget adskiller sig fra de i Europa brugelige lange udendørs Baner, eller endelig om disse Amerikanere i Virkeligheden er bedre Løbere. Vi har vore Tvivl om det sidste. Send McLean til Davos eller Frogner, og han vil utvivlsomt blive slaaet av baade Mathiesen og andre europæiske Løbere. Vi kunde aldrig føle den Spænding under Løbene mellem Mathiesen og McLean, som vi følte under Løbene mellom Mathiesen og Russeren Strunnikof i Kristiania i 1914. Kanhænde Oscar savnede de ti Tusinder av Tilskuere, der plejer at følge Løbene derhjemme, og de vanlige Opraab „Hæng i Oscar” til at spore ham til Sejr.
Som Professionist har Mathiesen utvivlsomt været en Skuffelse. Ved at holde sig i Ro et Par Aar og gjenvinde sit Amatørskab vil han igjen have Anledning til at høste nye Laurbær paa de europæiske Baner, hvor hans tidligere Bedrifter sent vil glemmes.
Slik oppfatter altså en anonym norsk tilskuer det. Det at matchen mellom Mathisen og Baptie betraktes som uavgjort fordi den blei avbrutt er et interessant poeng. Hvis det var ei vanlig oppfatning og det amerikanske forbundet deler den, betyr det at Baptie fortsatt er offisiell profesjonell verdensmester. McLean kan gjøre krav på VM-tittelen så mye han bare vil. Og forvekslinga av Ippolitov med Strunnikov får vi se mellom fingrene med.
Interessant også at dette er 100 % dansk. Jeg kan ikke se en eneste norvagisme. Det er vel rimelig ettersom avisa skulle appellere til hele det skandinaviske miljøet i tvillingbyene. Men skribenten har tydeligvis bakgrunn fra Norge.
Samme dag annonserer avisa Boston Globe at Bobby McLean og Edmund Lamy skal møtes i Saranac Lake, på hjemmebanen til sistnevnte, for å kjempe om det verdensmesterskapet som McLean gjør krav på. Ennå er det Norval Baptie som er den offisielle profesjonelle mesteren, hvis han da ikke tapte mesterskapet til Oscar Mathisen på grunn av kontraktbruddet eller resultatene første dag. Men det som er interessant er at Edmund Lamy er den offisielle amerikanske proffmesteren, og den tittelen setter han altså på spill i denne matchen.
Lørdag den 2. februar begynte konkurransene om forbundets juniorpokal på Øya stadion i Trondhjem. Det var også seniorløp, men det var litt tynn deltakelse. Bare lokale løpere + sensasjonsmannen fra NM i Horten, Gustav Gulbrandsen. Det var ikke ideelle forhold, men bedre enn i Horten, og Martin Sæterhaug vant oppskriftsmessig 500 m på 47,6 foran Gulbrandsen 48,7, Olav Olsen 48,9 og Johan Sæterhaug 51,0.
I juniorpokalen var det 4 påmeldte klubber, hjemmelaget TSK, Hamar SK og de to kristianiaklubbene KSK og KIF, også kjent som OSK og OI. De gikk 5000 m denne første dagen. Vinneren var Knut Sundheim fra KSK på 9.35,0. Leif Eggan fra arrangørklubben klarte andreplassen på 9.37,4. Adresseavisa klager over at Peder Petersen har en uvane med å være ustø, og han gikk over ende allerede i første runde. Siden han slo Eggan i det siste klubbløpet, tenker de seg at han kunne hatt muligheten til å vinne denne distansen. Men det blir jo teori. Øvrige gode plasseringer: 3. Rolv Hellum, KSK 9.41,0, 4. Nils Nilsen, HSK 9.41,4, 5. Rolf Reiersen, KSK 9.49,4, 6. Øivind Hansen, KIF 9.50,1, 7. Eugen Berntzen, KIF 9.50,2. KSK vant distansen klart med 9 poeng foran TSK 20 og KIF og HSK 24. Med dette falt Julius Skutnabb ut av de 30 beste på årsbestelista. Får han sjansen til å ta den igjen?
I Ukraina storma regjeringslojale militsstyrker en våpenfabrikk i Kyiv der bolsjevikvennlige arbeidere hadde barrikadert seg i flere dager. Samtidig i Vaasa på vestkysten av Finland etablerte forsvarssjef Mannerheim Pääesikunta eller overkommandoen for de hvite styrkene. Hele sørkysten med hovedstaden Helsinki og alle de største byene var i hendene på de røde, men over 80 prosent av landarealet var fortsatt under kontroll av regjeringa.
På den røde sida var det ikke bolsjeviker som var toneangivende, det var det sosialdemokratiske partiet som hadde hatt flertall i nasjonalforsamlinga inntil høsten 1917. Men det var kuppa av revolusjonære krefter under ledelse av Kullervo Manner. Bare et fåtall ville gjøre Finland til en sovjetrepublikk under ledelse av det bolsjevikiske Russland. Men de røde var sterkt avhengige av forsyninger fra Russland av våpen og materiell. Mandag den 28. januar organiserte de seg i ei revolusjonær regjering, den såkalte folkedelegasjonen eller kansanvaltuuskunta, og erklærte Finlands sosialistiske arbeiderrepublikk. Bildet er fra Wikipedia.
Ganske raskt fikk de kontroll i sør og fra begynnelsen hadde de også kontrollen i flere av de nordlige byene, Oulu, Tornio, Kemi, Raahe, Kuopio og Varkaus. De hvite hadde også noen enklaver i det røde området, Uusikaupunki (Nyborg), Siuntio-Kirkkonummi (Sjundeå-Kyrkslätt) og Porvoo (Borgå), alle kommuner med stort finlandssvensk flertall. Etter hvert som de røde møtte motstand, etablerte det seg en front som gikk mellom Pori, Ikallinen, Kuru, Vilppula, Länkipohja, Padasjoki, Heinola, Mäntyharju, Savitaipale, Lappeenranta, Antrea og Rautu.
De var optimistiske og tenkte at de skulle befri hele landet fra kapitalismens åk. Denne sangen sang de: Punakaartiin marssi
Pieni Suomen kansa katkoo kahleitansa
Kärsimysten malja se jo kukkuroillaan on
Raakaa sortovaltaa vastaan nostaa maastan, armeijastaan
Jalon kansan parhaat pojat taistohon
Hallitus on vankka, kätyrlauma sankka
Se kauhun tuskaa levittää yll' onnettoman maan
Urhojansa kansanvalta tyntää esiin kaikkialta
Elämästä kuolemasta kamppaillaan
Kiihtyy yhä taisto, vapauden vaisto
Kyhälistn keskuudessa kasvaa yhä vaan
Ei nyt auta hallitusta piinat, kidutus ja tuska
Urhot kaatuu vapuden laulut huulillaan
Virkavallan huolena vankilat ja tuonela
Tutkimatta hirttäminen, mestaus
Kumouksen sankari sydänveren antavi
Kallis on se vapuden lunastus
Kumouksen myrskyt, kapinat ja tyrskyt
Riehuu valtakunnan äärest' äärehen
Siellä hirmuhenget saavat, sydänverta janoavat
Särpiellä hurmejuomat kanssa korppien
Kuinka kauan vielä teurastusta siellä
Ennen kuin kansalle koittaa vapaus
Eipä taiston tuoksinassa tiedä kumpi voittamassa
Vallankumousko vaiko taantumus
Kylvmme kun tehdään, kasvaa kerran tähkää
Sadoin kerroin kirkkahampi onnen aika uus'
Silloin pieni Suomen kansa muistaa sankarpoikiansa
Ilon kyyneleitä palkaks' saapi sankaruus
Men noen sang den slik:
Fattigfolk i Finlands kojor
bryter sina bojor,
lidandenas bägare
är bräddad till sin rand.
Emot frtryckarhorden
stampar folket fram ur jorden
sina ädlaste krigare till kamp.
Det er iallfall starten. Resten ser ikke ut til å være tilgjengelig på nett.
Følelsene var sterke på begge sider. Begivenhetene i Russland hadde gitt fattige og undertrykte torpere og arbeidere et håp om å bli herrer over eget liv og egen skjebne. Hatet var intenst etter mange generasjoners slaveri, og det ga seg uttrykk i den såkalte røde terroren. De røde hadde rykka fram så fort at mange storkapitalister og andre klassefiender ikke rakk å komme seg ut, og mange av dem møtte rettferdigheten på en måte som borgerpressa i Skandinavia og andre steder slo stort opp. Det er rart hva man kan få seg til å gjøre når man har en tidligere undertrykker i sin makt. Folkedelegasjonen tok avstand fra terroren og mana til idealisme, men de hadde ikke kontroll over de uorganiserte rødegardistene.
Ikke bare klassehatet men også nasjonalismen var sterk. For finnene var overgangen fra en totalavhengig del av Sverige til eget storfyrstedømme under Russland etter napoleonskrigen som en befrielse. Den internasjonale nasjonalromantikken vekte rungende gjenklang i Finland, og i løpet av det neste hundreåret utvikla finnene, som ikke hadde fått styre seg sjøl på flere hundre år, språket sitt fra noe som stort sett bare blei brukt hjemme, til et blomstrende kulturspråk med ei omfangsrik presse og en særegen litteratur, et allmenngyldig kommunikasjonsmiddel for utdanning, byråkrati og rettsvesen. Finnlandssvenskene, som ikke opplevde russerveldet som noen befrielse, nørte opp under den finske nasjonalismen. Runeberg og Sibelius, nasjonalskalden og nasjonalkomponisten, var finnlandssvensker. Mange forfinska navna sine og strevde hardt for å lære seg finsk. Mange med svenske etternavn fikk døpenavn fra den finske mytologien.
Så kom innstrammingene og forstokkinga av tsardømmet mot slutten av 1800-tallet som leda fram til den andre verdenskrigen og revolusjonen. Finland skulle russifiseres og bli en identitetsløs del av moderlandet slik som det hadde vært under Sverige. Hver innstramming skrudde russerhatet ei ny omdreiing til, og de siste åra før krigen var det så intenst at finske skøyteløpere og brytere som møtte russere i tvekamp overgikk alle mulige og umulige ytegrenser. Denne nasjonalismen hadde sterk støtte i breie kretser, og der var forståelsen liten for den sosialistiske internasjonalismen. Og mindre enn liten for hvert nytt tog med ammunisjon og våpen som rulla inn fra bolsjevikene i Petrograd. Aldri, aldri skulle russerflagget henge over finske kontorer og institusjoner igjen.
Imens gikk Skutnabb, Thunberg og de andre sterke finske skøyteløperne rundt med ubrukte krefter og holdt seg inne på grunn av terroren, man visste aldri når og hvem den ville ramme. Ville de få noen sjanser til å prøve kreftene sine mot nordmennene i vinter slik de hadde lengta etter så lenge?
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oskar Olsen NOR 44,9 Frogner 19.1.1918 2.Kristian Strøm NOR 45,3 Frogner 19.1.1918 3.Sigurd Syversen NOR 45,9 Frogner 19.1.1918 4.Theodor Pedersen NOR 46,0 Dælenenga 30.12.1917 5.Ole Mamen NOR 46,7 Dælenenga 6.1.1918 6.Roald Larsen NOR 47,0 Frogner 19.1.1918 7.Martin Sæterhaug NOR 47,2 Trondhjem 19.1.1918 8.Gustav Gulbrandsen NOR 47,4 Frogner 19.1.1918 9.Frithjof Paulsen NOR 47,5 Frogner 16.12.1917 10.Hans Trygve Hansen NOR 47,8 Frogner 16.12.1917 11.Eugen Berntzen NOR 48,0 Dælenenga 6.1.1918 Frithjof Lindteigen NOR 48,0 Kongsberg 13.1.1918 13.Alfred Christiansen NOR 48,1 Frogner 20.1.1918 14.Rolf Reiersen NOR 48,5 Frogner 20.1.1918 15.Rolf Larsen NOR 48,6 Dælenenga 6.1.1918 16.Eric Blomgren SWE 48,7 Stockh Österm 17.1.1918 Axel Blomqvist SWE 48,7 Stockh Österm 19.1.1918 Birger Halvorsen NOR 48,7 Frogner 20.1.1918 19.Øivind Hansen NOR 48,8 Dælenenga 6.1.1918 20.Knut Sundheim NOR 48,9 Dælenenga 6.1.1918 Gustaf Wiberg SWE 48,9 Stockh Österm 17.1.1918 Clas Thunberg FIN 48,9 Helsinki Kai 19.1.1918 23.Erling Jensen NOR 49,0 Dælenenga 15.1.1918 Olav Olsen NOR 49,0 Trondhjem 19.1.1918 25.Rolv Hellum NOR 49,1 Dælenenga 6.1.1918 Erling Gulbrandsen NOR 49,1 Frogner 20.1.1918 Bjørn Refsum NOR 49,1 Frogner 20.1.1918 28.Hilmar Engebretsen NOR 49,5 Dælenenga 6.1.1918 Eric Wingnér SWE 49,5 Stockh Österm 17.1.1918 Einar Hansen NOR 49,5 Frogner 20.1.1918 Peder Pedersen NOR 49,5 Frogner 20.1.1918
1000 m menn 1.Amund Arnes NOR 1.54,4 Trondhjem 20.1.1918 2.Aksel Belewicz FIN 1.55,6 Helsinki 6.1.1918 3.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki 6.1.1918 4.Julius Skutnabb FIN 1.57,0 Helsinki 6.1.1918 5.Alfred Strömstén FIN 1.58,8 Helsinki 6.1.1918 6.Arthur Lyngbakken NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917 7.Lorang Andresen NOR 2.01,3 Dælenenga 1.1.1918 8.Lorang Aronsen NOR 2.02,2 Dælenenga 1.1.1918 9.Harry Halvorsen NOR 2.02,3 Dælenenga 1.1.1918 10.Torleif Ranum NOR 2.02,4 Trondhjem 20.1.1918 11.Eivind Harviken NOR 2.07,0 Nordre Osen 28.12.1917 12.Per Moldberget NOR 2.08,0 Nordre Osen 28.12.1917 Henry Horgen NOR 2.08,0 Dælenenga 1.1.1918 14.Arne Gravem NOR 2.09,7 Trondhjem 20.1.1918 15.Ole Odden NOR 2.10,0 Nordre Osen 28.12.1917 16.Petter Sagbakken NOR 2.12,0 Nordre Osen 28.12.1917 17.Nils Nergaard NOR 2.13,5 Nordre Osen 28.12.1917 18.Harald Hagen NOR 2.14,5 Nordre Osen 28.12.1917 19.Martin Barø NOR 2.15,1 Trondhjem 20.1.1918 20.Kristian Akersveen NOR 2.20,2 Trondhjem 20.1.1918 21.Arne Gjervan NOR 2.20,4 Trondhjem 20.1.1918 22.Bjarne Dahl NOR 2.21,0 Trondhjem 20.1.1918 23.Johan Nystrøm NOR 2.23,4 Trondhjem 20.1.1918 24.Gunnar Glasø NOR 2.23,7 Trondhjem 20.1.1918
1500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 2.25,1 Frogner 20.1.1918 2.Clas Thunberg FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918 3.Frithjof Paulsen NOR 2.30,5 Frogner 20.1.1918 4.Sigurd Syversen NOR 2.30,7 Frogner 20.1.1918 5.Theodor Pedersen NOR 2.30,9 Frogner 20.1.1918 Oskar Olsen NOR 2.30,9 Frogner 20.1.1918 7.Hans Trygve Hansen NOR 2.31,9 Frogner 20.1.1918 8.Ole Mamen NOR 2.32,9 Dælenenga 6.1.1918 9.Julius Skutnabb FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918 10.Gustav Gulbrandsen NOR 2.33,5 Frogner 20.1.1918 11.Arvo Tuomainen FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918 12.Roald Larsen NOR 2.35,0 Frogner 20.1.1918 13.Martin Sæterhaug NOR 2.36,2 Trondhjem 20.1.1918 14.Erling Gulbrandsen NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 Rolv Hellum NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 16.Lauri Helander FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918 17.Knut Sundheim NOR 2.36,7 Dælenenga 6.1.1918 18.Eugen Berntzen NOR 2.36,8 Frogner 19.1.1918 19.Aksel Belewicz FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918 20.Bjørn Refsum NOR 2.37,4 Frogner 19.1.1918 21.Aksel Strand NOR 2.37,5 Frogner 19.1.1918 22.Rolf Reiersen NOR 2.38,2 Frogner 19.1.1918 Olav Olsen NOR 2.38,2 Trondhjem 20.1.1918 24.Rolf Larsen NOR 2.38,4 Frogner 19.1.1918 25.Ole Olsen NOR 2.38,5 Frogner 20.1.1918 26.Alfred Christiansen NOR 2.38,7 Frogner 19.1.1918 27.Thorstein Eng NOR 2.39,1 Frogner 19.1.1918 28.Einar Hansen NOR 2.39,5 Frogner 19.1.1918 29.Hilmar Engebretsen NOR 2.39,9 Frogner 19.1.1918 30.Sverre Jacobsen NOR 2.40,0 Larvik 20.1.1918
5000 m menn 1.Ole Mamen NOR 8.37,0 Dælenenga 5.1.1918 2.Roald Larsen NOR 8.50,4 Dælenenga 5.1.1918 3.Kristian Strøm NOR 8.53,4 Frogner 20.1.1918 4.Frithjof Paulsen NOR 8.56,5 Frogner 20.1.1918 5.Theodor Pedersen NOR 8.59,7 Dælenenga 5.1.1918 6.Sigurd Syversen NOR 9.00,0 Dælenenga 5.1.1918 7.Gustav Gulbrandsen NOR 9.07,2 Frogner 20.1.1918 8.Ole Olsen NOR 9.10,5 Dælenenga 5.1.1918 9.Wilhelm Larsen NOR 9.19,5 Dælenenga 5.1.1918 10.Eugen Berntzen NOR 9.21,7 Dælenenga 5.1.1918 11.Rolv Hellum NOR 9.25,8 Dælenenga 5.1.1918 12.Henry Aahlander NOR 9.29,5 Dælenenga 5.1.1918 13.Oskar Olsen NOR 9.31,2 Frogner 20.1.1918 14.Hans Trygve Hansen NOR 9.31,3 Frogner 20.1.1918 Olav Olsen NOR 9.31,3 Trondhjem 20.1.1918 16.Sverre Jacobsen NOR 9.32,0 Larvik 20.1.1918 17.Martin Sæterhaug NOR 9.32,5 Trondhjem 20.1.1918 18.Knut Sundheim NOR 9.33,3 Frogner 23.1.1918 19.Rolf Reiersen NOR 9.35,0 Frogner 23.1.1918 20.Leif Eggan NOR 9.37,4 Trondheim 2.2.1918 21.Nils Nilsen NOR 9.41,4 Trondheim 2.2.1918 22.Erling Nilsen NOR 9.41,5 Dælenenga 5.1.1918 23.Clas Thunberg FIN 9.43,2 Helsinki Kai 26.1.1918 24.Markus Olsen NOR 9.44,3 Dælenenga 5.1.1918 25.Asbjørn Gulbrandsen NOR 9.47,5 Dælenenga 5.1.1918 26.Rolf Larsen NOR 9.47,6 Frogner 23.1.1918 27.Øivind Hansen NOR 9.48,0 Dælenenga 5.1.1918 28.Alf Larsen NOR 9.48,7 Frogner 23.1.1918 29.Bjørn Refsum NOR 9.49,2 Dælenenga 5.1.1918 30.Aksel Strand NOR 9.49,8 Dælenenga 5.1.1918
10000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 18.32,9 Frogner 19.1.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 18.36,7 Frogner 19.1.1918 3.Clas Thunberg FIN 18.44,8 Helsinki Kai 20.1.1918 4.Ole Mamen NOR 18.48,9 Frogner 19.1.1918 5.Julius Skutnabb FIN 18.56,5 Helsinki Kai 20.1.1918 6.Roald Larsen NOR 19.03,8 Frogner 19.1.1918 7.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner 19.1.1918 8.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai 20.1.1918 9.Theodor Pedersen NOR 19.12,3 Frogner 19.1.1918 10.Oskar Olsen NOR 19.15,0 Frogner 19.1.1918 11.Hans Trygve Hansen NOR 19.20,9 Frogner 19.1.1918 12.Arvo Tuomainen FIN 19.29,6 Helsinki Kai 20.1.1918 13.Arvo Jalovaara FIN 19.41,0 Helsinki Kai 20.1.1918 14.Gösta Strömstén FIN 19.58,6 Helsinki Kai 20.1.1918 15.Atte Lindqvist FIN 20.01,4 Helsinki Kai 20.1.1918 16.Walter Tverin FIN 20.10,1 Helsinki Kai 20.1.1918 17.Aksel Belewicz FIN 20.15,8 Helsinki Kai 20.1.1918 18.Alfred Strömstén FIN 20.19,5 Helsinki Kai 20.1.1918 19.Olav Olsen NOR 20.22,0 Horten 26.1.1918 20.Lauri Brander FIN 20.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918 21.Eric Blomgren SWE 20.33,2 Österm Stockh 19.1.1918 22.Martin Sæterhaug NOR 20.43,2 Horten 26.1.1918 23.Lauri Helander FIN 21.13,8 Helsinki Kai 20.1.1918 24.Ilmari Danska FIN 21.14,8 Helsinki Kai 20.1.1918 25.Sigurd Syversen NOR 21.20,4 Horten 26.1.1918 26.Verner Eriksson SWE 21.47,7 Österm Stockh 19.1.1918 27.Erik Augustsson SWE 22.29,5 Österm Stockh 19.1.1918 28.Robert Andersson SWE 22.43,4 Österm Stockh 19.1.1918 29.John Augustsson SWE 23.33,3 Österm Stockh 19.1.1918
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,7-8.50,7-18.09,3 204,202 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053