Forviklinger på Hamar

For hundre år sida i dag var Oscar Mathisen tilbake på Hamar for å prøve å gjenerobre norgesmesterskapet sitt. Det skulle vise seg å gå ikke helt uten forviklinger. Stevnet starta på lørdagen i 14 kuldegrader og bare med 400 tilskuere på tribunene. For første gang sto 10000 meter på programmet i NM, og den var nok ikke noen publikumsmagnet, iallfall ikke i 14 kuldegrader. 500 m starta kl. 1 og gikk i grunnen etter programmet. Det var god is tross kulda.

1.Oscar Mathisen.KSK      45,1
2.Martin Sæterhaug.TSK    45,9 tp
3.Henning Olsen.KSK       47,0
4.Trygve Lundgreen.KSK    48,3
5.Johannes Fladaas.TSK    48,6 p
6.Bjarne Frang.KSK        48,9
7.Stener Johannessen.KSK  49,3
8.Lars Larsen.HSK         51,1

Hamarbanen

En halvtime etter var det tid for 10000 m. Her har jeg ikke noen parsammensetning, men jeg har passeringstider, som tyder på at banen på Mjøsa var litt lengre enn 400 m. Hvis vi forutsetter at para settes opp etter tidene på 500-meteren, møter Johannessen hjemmeløperen Larsen og slår han med to runder:

Johannessen
40-1.21-2.04-2.46-3.32-4.17-5.02-5.47,5-6.34-7.18,5-8.04-8.50-9.36-10.21-11.06,5-11.53-12.39-13.25-14.10,5-14.58-15.44-16.31-17.17,5-18.03-18.46,0
Larsen
44,3-1.36-2.18-3.05,5-3.54,1-4.43-5.33-6.22-7.16,2-8.00,6-8.50,7-9.36,8-10.24-11.14-12.04-12.55-13.45-14.36-15.26,4-16.16,3-17.06,5-17,56-18.47-19.23?-20.23,0

Frang skulle møte Fladaas, men trakk seg før start, slik at trønderen måtte gå aleine:

Fladaas
45,1-1.27-2.11-2.56,5-3.42,5-4.28-5.15-6.03-6.50,5-7.39-8.26-9.15-10.01,5-10.49-11.37,5-12.28-13.14-14.02-14.49,5-15.39-16.29,5-17.18-18.07,5-18.56-19.39

Olsen møtte Lundgreen, men måtte gi seg litt over halvveis etter en hard kamp. At begge havna bak Johannessen styrka nok ikke sjansene hans til å beholde mesterskapet.

Lundgreen
43,9-1.27-2.08,5-2.53-3.37,3-4.22,4-5.07-5.54-6.40-7.26,2-8.12-8.57,3-9.43,7-10.30,2-11.16,8-12.03-12.50-13.36,5-14.23,7-15.10-15.57,3-16.43,6-17.30,8-18.17-18.59,4
Olsen
44-1.27,2-2.09-2.53,4-3.38-4.23-5.07,5-5.53,5-6.39,9-7.25-8.11-8.57,2-9.44-10.30,4-11.17,3-12.05,7-12.55-13.43-14.30,6-15.21-16.09-16.56-17.44-18.32-19.14,7

Så var det tid for en ny duell mellom Oscar Mathisen og Martin Sæterhaug. Men i 12. runde (ikke 7. som han skriver i memoarene) slo dramatikken til, da Oscar kjente at han kjørte over noe. All gli var med en gang borte på den ene skøyta, og løpet var spolert. Det gikk et gisp gjennom de fåtallige på tribunen, synet av skøytehelten som halta seg gjennom neste runde omtrent som en moderne skiløper, var ikke vakkert. Han stoppa og studerte skøytejernet, vurderte å gi seg, kanskje var det muligheter for omløp. Men han bestemte seg for å fullføre for sikkerhets skyld, siden han måtte fullføre alle løp for å kunne bli mester. Tre distanseseire ville uansett gi han tittelen.

Mathisen
41,6-1.24-2.07-2.50-3.35-4.20,5-5.06-5.53,7-6.40-7.26,3-8.12-8.58,6-9.50-10.55-11.55-13.20-14.25-15.29-16.36-17.37-18.46,5-19.58-20.56-21,49-22.37,4
Sæterhaug
40,5-1.24-2.06,7-2.50,4-3.35,2-4.21,4-5.07-5.54,8-6.42,5-7.31-8.20-9.08,5-9.57-10.45-11.38-12.19-13.13,4-14.03,5-14.53,8-15.44-16.34,3-17.25,1-18.16-19.06-19.54,0

Sæterhaug kom etter sigende også borti noe, øyensynlig et par runder etterpå. Han gikk og studerte svingen etter løpet, og fant noe som han viste til Oscar da han kom til. Det var (ifølge Oscars memoarer) noen såkalte «lokkebusser», metallrester fra utstansing av naglehull i metallplater, mye brukt som leiketøy av unger på den tida. De bestemte seg for å nedlegge en felles protest og krevde å få gå om igjen neste morgen. Dommerne etterkom protesten, men forbundspresident Thue, som var til stede for å delta på forbundstinget, nedla (ifølge de samme memoarene) veto fordi han mente at de ville kunne få bedre vær, og det ville kunne bli strid om den endelige rekkefølgen siden de løperne som var fornøyde med tidene sine ikke ville løpe om igjen. Og Thue ville nok iallfall ikke ha på seg at han ville la det gjelde lempeligere regler for nasjonens kjæledegge enn for vanlige folk.

Disse spurtrundene på 48 må tas med ei klype salt. Det er mye som ikke stemmer med disse passeringstidene som er oppgitt. Det er nok gjort litt slurvete arbeid med dem. Blant annet har de fleste helt ekstreme spurtrunder. Det var riktignok ikke uvanlig på den tida, siden 10000 var en lang distanse å beregne riktig med datidas treningsnivå. Mange beregna nok feil. Men det kan også hende at tidene var tatt med offisielt godkjente og kontrollerte klokker, mens mellomtidene var noe journalistene skreiv ned etter sine egne klokker. Det blei ikke utropt passeringstider på denne tida. Det var nok ikke noe særsyn at ei klokke kunne gå flere sekunder feil på 20 minutter.

To hamarløpere som hadde slengt seg med, gikk i siste par:

Alf Lundaas
43-1.30,5-2.16-3.02,4-3.49,5-4.38-5.27-6.17,5-7.06,2-7.56-8.46-9.37-10.28-11,19-12.10-13.00-13.50,9-14.42,1-15.33,2-16.22,2-17.13,2-18.04,3.18.54-19.45-20.32,6
August Pihl Andersen
44-1.29-2.19,5-3.09,5-4.05-4.54-5.47-6.41-7.34-8.26,5-9.20-10.13-11,06-12.00-12.53-13.42-14.40-15.33-16.23-17.14,5-18.07-19.00-19.55-20.50-21.40,2

Resultater
1.Stener Johannessen.KSK   18.46,0
2.Trygve Lundgreen.KSK     18.59,4
3.Henning Olsen.KSK        19.14,7
4.Johannes Fladaas.TSK     19.39,0 p
5.Martin Sæterhaug.TSK     19.54,0
6.Lars Larsen.HSK          20.23,0 p
7.Alf Lundaas.HSK          20.32,8 p
8.August Pihl Andersen.HSK 21.40,2 p
9.Oscar Mathisen.KSK       22.37,4
Bjarne Frang.KSK ikke stilt

Sammenlagt
1.Trygve Lundgreen.KSK    6
Henning Olsen.KSK         6
3.Stener Johannessen.KSK  7
Martin Sæterhaug.TSK      7
5.Oscar Mathisen.KSK      8
6.Johannes Fladaas.TSK    9
7.Lars Larsen.HSK        13

Thue fikk gjennomgå i pressa for beslutningen, og forsvarte seg i Norsk Idrætsblad den 1. februar der han forteller at han hadde gått over banen umiddelbart før stevnet og fant den i orden. Den var enkelte steder ujevn og mindre god, særlig i en av svingene, men ellers fullt brukbar, og det var ingenting i veien for å avholde løp. Han anså det absolutt utelukket at det var sand eller småstein på banen da den blei undersøkt. Han mente at det må ha vært nedfryst i isen og kom opp da den blei oppgått. Han medgir også at de kunne fått lov til å starte på ny etter §34 i det internasjonals skøyteforbundets lover («Wett-lauf Ordnung»), men det skulle i så fall skje samme dag.

Om kvelden var det forbundsting, og den store saka der var lovforslaget fra TSK, som i likhet med fjorårets lovforslag fra Kristiania IF, var sendt inn etter fristen som var satt for at det skulle kunne tas opp til votering. Forslaget gjaldt at forbundet skulle overta all beramming av nasjonale og internasjonale løp for å unngå stevnekollisjoner. Trønderne hadde allerede tidlig på høsten avtalt et internasjonalt løp den 23.-24. februar som skulle danne idrettsuke sammen med Gråkallrennet. Så kommer Kristiania og setter opp matchen sin mot finnene på samme tid uten å ta hensyn til trønderne. Disse sender inn protest og får matchen utsatt til 3.-4. mars. Alt i orden? Nei, til alles forbauselse kommer den svensk-norske pokalen i stedet, åpenbart etter forhandlinger med Stockholm. Etter en skarp og langvarig debatt blir det satt fram følgende forslag: «Forbundsstyret henstiller til KSK å forhandle med Stockholms idrettforbund om å få den til 24-25/2 berammede pokalmatch utsatt i 3-4 dager på grunn av de internasjonale løpene i Trondhjem den 23-24/2. Hvis ikke, så utsettes til neste år.»

Så stiller Hamars Otto Monsen motforslag: «Forbundet anser seg denne sak uvedkommende og at det i denne anledning ikke videre foretages fra dets side.» Dette blei vedtatt. Tida for forbundsoppsetting av terminlister var åpenbart ikke inne ennå. Men trønderne var optimistiske og mente at de skulle få gjennomslag for forslaget sitt neste år, da de sjøl skulle stå verter for NM og ting.

Ellers blei Thue gjenvalgt som president, og Monsen og Gresvig gjenvalgt i styret. Det møtte delegater fra Kristiania, Skien, Hamar, Trondhjem og Steinkjær.