Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Å utfordre imperiet

Sammen med massør Enger og Martin Sæterhaug, som kunne avses fordi han ikke skulle delta i pokalkampen sist helg, ankom Oscar jernbanestasjonen i St. Petersburg og blei møtt av den norske legasjonen og representanter for EM-arrangørene. De blei kjørt til Hotel Dagmar på Nevskij Prospekt og fikk rom der av beste standard. Sæterhaug og massøren skulle dele et rom mens Oscar fikk ett for seg sjøl. Martin hadde som spesialoppdrag å besette andreplassen på 500 m både for å øke forspranget og for at Oscar skulle slippe Ippolitov på de to neste distansene iallfall.

Hjemme i gamlelandet hadde det versert litt engstelige tanker, og Morgenbladets russiske korrespondent beroliger med følgende betraktninger:
Først et par ord til besvarelse av et Spørsmaal som er stillet til mig personlig av flere, nemlig: Kan man stole på dommernes upartiskhet?
Dertil vil jeg svare et ubetinget ja. Tiltrods for al den Korruption og Bestikkelse, som hersker i det store Rusland, er Sportsverdenen, særlig i St. Petersburg, representert av Gentlemen, hvis Ærlighet og Upartiskhet er utenfor enhver Tvil. De fremmede Løpere vil utvilsomt bli behandlet paa den mest ustøkt forekommende Maate og snarere bli favorisert end forurettet i Forhold til de russiske Deltagere.
Hvad imidlertid det store Publikum angaar vil man, som overalt i de store Byer, vistnok kunne opleve at faa høre Mishagsytringer, men dog av en ganske uskyldig Karakter. I denne Henseende danner Christiania-publikummet en eksemplarisk Undtagelse. Intet Sted i Verden blir fremmede Sportsmænd saa pent, elskværdig og upartisk behandlet av Publikum – om jeg i denne Forbindelse kan uttrykke mig saaledes – som her i Christiania med sit store, sportsinteresserede Søndagspublikum.
Saa et Par Ord om Utsigterne for Løpet. De mest kjendte Løpere i Rusland er for Tiden Ippolitow I, Ippolitow II, Chorkow, Rundaltsew, Naidenow, Korolew – for Tiden russisk Mester – og en anonym Løper, hvis Navn jeg ikke vil røbe, da han paa Grund av Militærtjeneste er nødt til at optræde anonymt. Dette er de bedste russiske Løpere, og de vil naturligvis gjøre sit bedste nu under Løpet om Europamesterskapet. Strunnikow er forlængst ute av Dansen, da hans Hang til Alkohol har tat overhaand i den Grad, at han maa ansees tapt for Skøitesporten.
Til Europamesterskapet i St. Petersburg har meldt sig ca. 50 Mand. Blandt de syv foran nævnte kan foruten Ippolitow I, som vi kjender fra hans Løp her og i Stockholm, fremheve hans Bror, som paa de lange Distancer, særlig paa 10,000 Meter, er en fænomenal løper. Dette har han dokumentert ved sit Løp den 26de Januar iaar, da han slog Strunnikows russiske Rekord 18 M. 27 4/5 Sek. med hele 14 Sekunder, idet han løp paa 18.15 4/5. Tar man i Betragtning, at Banen bare var 270 Meter, er jo Tiden rent enestaaende.
For at kunde avholde Europamesterskapsløpet har St. Petersburg Skøiteklub maatet anlægge en Bane efter internationale Love, nemlig 400 Meter lang og 10 Meter bred. Banen blev aapnet sidstleden Søndag paa Krestowskipolja med et stort Stevne, hvori de bedste Løpere deltok. Men hvilken Skuffelse! Det viste seg nemlig at de hurtigste Løpere ikke kunde greie Svingerne, og Tiderne blev elendige, ja værre end de, vore Old Boys pleier at sætte, nemlig:

500 Meter: Rundaltsew 55 Sek., Korolew, Ruslands Mester, 56 4/5
1500 Meter: Korolew 3.1 4/5, Rundaltsew 3.3
5000 Meter: Korolew 11.5 Rundaltsew 11.20 2/5

Vistnok var Veiret daarlig, men allikevel maa det vække Forbauselse, at de bedste Løpere ikke kunde prestere bedre Tider. At de i den korte Tid mellem dette Løp og Europamesterskapsløpet skulde kunne øve sig op til at klare Svingene paa den nye Bane, er utrolig. Efter alt dette skulde Oscar Matisen ha de bedste Utsigter.
Imidlertid har Ippolitow I utarbeidet sin Slagplan likeoverfor Mathisen og denne gaar ut paa følgende:
Mathisen er uovervindelig i 500 og hittil den hurtigste ogsaa i 1500 Meterløpene. I 5000 og 10,000 tror Ippolitow at kunne klare ham, men da Forsprangstiden i 500 Meter regnes lik 1/20 i 10,000, maa Ippolitow ha 20 sekunder i 10,000 for hvert Sekund som Mathisen er foran ham i 500 Meter, en Tid, som Ippolitow anser det for umulig at naa. Mathisen vil derfor efter dette staa bedst og bli Europamester. For at forhindre dette vil Ippolitows Bror kaste sig ind i Kampen paa 10,000 M. og stille sig mellem Ippolitow I og Mathisen slik, at Mathisen blir No. 3 i 10,000 M. og derved tape i Points. Forresten tror Ippolitow I, at hvis ikke Sætherhoug lægger sig i Veien paa 500 Meter, saa han blir No. 2, vil han – Ippolitow – i de 3 sidste Løp komme til at gaa sammen med Mathisen, og da vil han selvfølgelig anstrænge sig av alle Kræfter for at slaa ham i 1500 Meter Løpet. Her i Christiania laa han jo bare 1/10 Sekund efter. Man kan gaa ut fra, at han vil søke at anvende det samme taktiske Knep her som ved 5000 M. Løpet i Christiania, nemlig at la Mathisen gaa foran for selv at spare paa Kræfterne og saa prøve at ta ham i de sidste Runder. Samme Taktik benyttet han jo ogsaa med Held under 5000 og 10,000 Meter Løpet i Stockholm.
Man maa ogsaa regne med de klimatiske Forhold, som Ippolitow er mere fortrolig med, og hans 3 Par Skøiter, som han har forsynt sig med hos Hagen, og som er afpasset etfer Isens forskjellige Beskaffenhet, er av aller bedste Kvalitet og paa det aller nøieste avpasset til hans Ben og Løpsmetode. Naar alt kommer til alt, føler Ippolitow sig aldeles sikker paa at kunne beseire sin frygtelige Motstander, Nordmanden Matson, som han kalder ham.
Dette er imidlertid bare et fromt Ønske hos Ippolitow, og at dømme efter den første Prøve, som Russerne har foretat paa sin nye Bane kan det godt hænde, at Ippolitows Bror ikke vil gaa bedre end de andre, og da Mathisens Overlegenhet paa 500 Meter er absolut givet, skulde Sæterhoug kunne placere sig som No. 2 og Ippolitov komme som No. 3 i 500 Meter, og da behøver Mathisen bare at løpe for at faa 6 points mot Ippolitows 7; men selv om de skulde faa 2 Løp hver, er allikevel Mathisen sikret Europamesterskapet, da hans Forsprang paa 500 Meter sikkert vil bli mindst 1 1/2-2 Sekunder. Dette regnes efter de internationale Regler lik 30-40 sekunder paa 10,000 Meter; men med en slik Tid seirer ingen over Mathisen, hvis der ikke hænder noget uforutset Uheld.
Skønt det efter alt at dømme er paa det rene, at Mathisens eneste værdige Konkurrent er Ippolitow I, kan man dog trygt gaa ut fra, at han ikke magter at slaa Mathisen i 3 av de 4 Løp.

Min anmerkning (til denne fornøyelige epistelen – synes nesten jeg hører Finn Amundsen lese det opp): dette tyder jo på at tidspoengsystemet var kjent i 1913. Siden skulle det bli omtalt som Tverin-systemet, og det er ikke sikkert det henger sammen med den kjente løperen Walter Tverin, det kan være flere med samme etternavn.

Det var ikke fritt for at Oscar var litt skvetten nå når han skulle utfordre hele det mektige tsarveldet så å si på egen hand. Russland sto jo for alle nordmenn som noe stort og mørkt og farlig, som han sier, et land fullt av anarkister og nihilister, hvor attentater og mord og elendighet var hverdagskost. Og det at man ikke skjønte et ord av språket var heller ikke noen formildende omstendighet. Når de mørke, alvorlige russerne sa noe, slik Oscar uttrykker det, var det for han ikke noe annet en et bulder av uforståelige lyder, et virvar av rullende og hvislende gloser som han sto blankt avmektig overfor. Det var nifst, og da han hadde blitt aleine på rommet sitt, åpna han skap, kikka under senga og undersøkte alt for å forsikre seg om at han virkelig var aleine. Og han følte seg usigelig letta da alle muligheter var prøvd uten at han fant en morder noe sted.

Det norske laget var ikke bevæpna med andre språkkunnskaper enn litt skoletysk og skoleengelsk, og det var til lita hjelp i et imperium der all kommunikasjon foregikk på russisk og fransk var det eneste fremmedspråket. Samtalen blei ført med stort innslag av tegnspråk da de spiste kveldsmat med de russiske lederne, og til frokosten neste morgen klarte de å meddele ønskene sine ved hjelp av dyrelyder, kykeliky for egg og nøff-nøff for bacon. I stedet for bacon kom det riktignok tre digre koteletter, men de gikk nå ned greit nok de også. Middagene spiste de på en stor restaurant i byen som serverte fisken så fersk som det lar seg gjøre. Gjestene kunne bare peke ut offeret sitt i et stort basseng der det svømte mengder av fisk, så blei den tatt med håv og omgjort til mat av flinke kokker.

Oscar forteller at det er mange skøytebaner i byen, flere langs Nevaen, ofte omgitt av vakre parkanlegg og pene klubbhus. Men de var for små for EM-arrangementet og i anledning av mesterskapet hadde arrangørene anlagt bane på Krestovskij polje, en liten innsjø et stykke fra byen. For å komme dit måtte løperne ta trikken en halv time og spasere 3–4 km. Der var ikke forholda like innbydende. Isen var gul av myrvann, omtrent som isen på Hvitstein stadion i Holmestrand i gamle dager, og garderoben var en gammal villa, så å si uten oppvarming, trangt om plassen var det også.

Han hadde mange ganger ledd av uttalelsene fra broren Sigurd og andre om at de hadde tapt i St. Petersburg på grunn av klimaet. Men fra første dag hadde været vært grått og klamt med tett, tung luft og både han og Martin hadde vært overmanna av en merkelig trøtthet. De la seg tidlig og sov langt ut over formiddagen, en middagshvil blei det gjerne også. Uvant kost hjalp heller ikke på formen, og de følte seg langt fra opplagte da det stunda til europamesterskap lørdag for hundre år sida i dag.

Oscars minner om sjølve EM-stevnet er ikke så detaljerte som minnene om detaljene rundt, så de fleste opplysningene her har jeg fra resultatlistene. Konkurrentene var stort sett russere. De beste finnene holdt seg borte, det var bare Aksel Lihr fra Joensuu like over grensa, den tidligere storløperen Eino Vanhala fra Viborg og Arthur Kukk fra Tallinn som representerte andre nasjonaliteter om ikke andre nasjoner, samt engelskmannen Dix som tydeligvis var på litt av en turné. Hvordan 500-meteren forløp aner jeg ingenting om. Kanskje hadde Ippolitov og Sæterhaug gått da Oscar feide rundt på 45,4 i vanlig stil, kanskje ikke. Kanskje hadde Sæterhaug gått da Ippolitov gikk sin 500 m slik at han visste eksakt hva han måtte gå på, kanskje ikke. Uansett lyktes hjemmefavoritten i å ødelegge for den norske taktikken, han splitta de to nordmennene slik at Oscar ikke kunne vinne på plassiffer, og det hadde også til følge at de skulle duellere på alle de tre neste distansene.

Resultater:
1.Oscar Mathisen      45,4
2.Vasilij Ippolitov   47,0
3.Martin Sæterhaug    47,2
4.Nikolaj Rundjaltsev 48,6 p
5.Nikita Najdenov     50,0
6.Aksel Lihr          50,2
7.Jevgenij Koroljov   50,3
8.Platon Ippolitov    50,4
9.Rudolf Munna        51,0
10.Stepan Nekrasov    51,6 p
11.Eino Vanhala       51,8
12.Josef Zajtsev      52,4 p
Nikolaj Netsjajev     52,4 p
14.Artur Kukk         53,6 p
15.Frederick W Dix    54,6
Mikhail Bytsjkov falt og brøyt

Fra 5000 m har jeg heller ikke noe referat, men det er klart at Bytsjkov må ha møtt Dix, som slo han klart og satte lavlandspers med 10.14,0. Så møtte Kukk kanskje Zajtsev i et jamt og kanskje spennende samløp som endte med seier til russeren på 10.13,0 mot 10.15,6, nye perser på begge. Paret Vanhala-Netsjajev var ikke så spennende, siden russeren brøyt og finnen ikke akkurat var den gode gamle. Nekrasov-Munna var derimot ganske jamt med førstnevnte som vinner på 10.03,2 mot 10.09,8. Men begge var langt fra persene sine. Platon Ippolitov slo Koroljov klart og fikk opp ei anstendig tid, 9.21,2. Najdenov slo Lihr med godt over ei runde og gikk inn like bak broren til hjemmefavoritten med 9.22,4. Rundjaltsev beseira Sæterhaug med 9.45,2 mot 9.48,0. Så var det dagens Mathisen-Ippolitov-duell, som jeg ikke kjenner forløpet til, men avstanden til Najdenov var langt mindre enn i Stockholm, så det er sannsynlig at det var et nytt lureløp med langspurt slik det hadde blitt vanlig for disse to. Uansett klarte iallfall russeren å sikre seg seieren og var derfor ett skritt videre i planen som skulle skaffe han EM-tittelen.

Resultater:
1.Vasilij Ippolitov   9.09,2
2.Oscar Mathisen      9.11,2
3.Platon Ippolitov    9.21,2
4.Nikita Najdenov     9.22,4
5.Jevgenij Koroljov   9.40,0
6.Nikolaj Rundjaltsev 9.45,2
7.Martin Sæterhaug    9.48,0
8.Stepan Nekrasov    10.03,2
9.Rudolf Munna       10.09,8
10.Josef Zajtsev     10.13,0 p
11.Frederick W Dix   10.14,0 lp
12.Artur Kukk        10.15,6 p
13.Aksel Lihr        10.19,6
14.Eino Vanhala      10.41,6
15.Mikhail Bytsjkov  10.46,8 p
Nikolaj Netsjajev falt og brøyt
Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen       3 (100,520)
2.Vasilij Ippolitov    3 (101,920)
3.Nikita Najdenov      9
4.Nikolaj Rundjaltsev 10
Martin Sæterhaug      10
6.Platon Ippolitov    11
7.Jevgenij Koroljov   12
8.Stepan Nekrasov     18
Rudolf Munna          18
10.Aksel Lihr         19
11.Josef Zajtsev      22
12.Frederick W Dix    25
13.Artur Kukk         25
14.Eino Vanhala       27

Mens Oscar slikka såra etter det nye nederlaget og forberedte seg på å tape også yndlingsdistansen sin, forberedte en løper som ikke hadde noe å forsvare seg på å gå sin første 5000 m i det nasjonale stevnet til Helsingin Kisa-Veikot på Kajsaniemi-bukta. Han var 19 år gammel og litt av en røver, som både sloss, stjal og drakk og røyka som en skorstein inntil han fikk en hard influensa som attenåring og vente seg av med røyken. Men det var karslig å drive sport og gjengene i residensbyen barka ikke bare sammen i slagsmål, de møttes også i fredeligere kappestrid. Og fjorårets OL-arrangement i Sverige hadde inspirert 19-åringen til å hardtrene. Han passa ikke riktig inn blant fiffen i Helsingfors Skridskoklubb, så han hadde meldt seg inn i Kiffen i stedet, Kronobergs Idrottsförening, der de dreiv med flere slags sport. I begynnelsen gikk han på hjemmelagde skøyter smidd av sagblad, men blei til spott og spe, og da han hørte nyheten om landsmennenes store triumf i Kristiania, inspirerte det han til å anskaffe et par brukte støvleskøyter. I fryden over det flotte utstyret la han ikke merke til med en gang at det ene jernet var 4 cm lengre enn det andre. Vel, de var billige iallfall. Navnet på denne debutanten sier du? Det har du vel gjetta nå: Clas Thunberg.

Han klarte 9.52,9 i dette debutløpet, der Strömstén vant på 9.09,0. Det var fine forhold med litt snø. Det holdt til 15.-plass. Ikke verst av en debutant med ulike skøyter.