Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Den blåhvite fare

De norske avisene melder om sesongens siste skøyteløp på Hamar søndag den 10. mars. Men det ser ikke ut til at det skal stå på været, for etter å ha bydd på mildvær og dårlige isforhold i ukevis, hadde det nå slått om og blitt kaldt, ned i 14 kuldegrader. Det var pent og vindstille, men mjøsisen var trå og kunne ikke by på gode tider.

Hele 50 løpere var påmeldt og for å få stevnet unna, blei starten framskutt til kl. 9 om morgenen med 5000 m først. I fravær av Kristian Strøm, som hadde gitt seg for sesongen, vant Frithjof Paulsen distansen for senior med 9.14,4 foran Ole Olsen, 9.21,4, og Theodor Pedersen, 9.26,2. Øvrige seniorer var Gustav Gulbrandsen, 9.26,3, Roald Larsen, 9.32,5, Sigurd Syversen, 9.35,2 og Oskar Olsen, 9.35,6.

Så slapp et hav av juniorer til, de fleste med tider på over 10 minutter. Men det skal ha vært mange spennende par. De beste var Knut Sundheim, 9.37,4, Rolv Hellum, 9.37,9, begge KSK, og Nils Nilsen fra Hamar, 9.42,0.

500 m starta i tide til å få inn litt publikum, søndagskledd, noen kom vel rett fra kirka der de hadde bedt om at denne lange krigen endelig skulle bli over snart slik at de kunne få finner og østerrikere og russere og annet fint folk på skøytestevnene igjen. Det hadde vært en laber skøytesesong med få høydepunkter.

Oskar Olsen var helt overlegen på denne 500-meteren, en distanse han hadde dominert hele vinteren. Han kunne bli et fint kort å ha med når de internasjonale mesterskapa kom i gang igjen, det kunne vel ikke vare lenge nå. Tida hans på den trå isen var 46,5. Syversen var som vanlig nr. 2, men ikke på bedre enn 48,0. Pedersen og Larsen delte tredjeplassen med 48,2, Gulbrandsen fikk 48,7, Paulsen 48,8 og Ole Olsen 50,8.

Birger Halvorsen fra KSK og hamarløperen Erling Søberg delte 500 m-seieren blant juniorene med 48,5. Bjørn Refsum fra Drammen var nr. 3 med 48,7.

Frithjof Paulsen og Oskar Olsen hadde nå en seier hver og kunne begge sikre seg stevneseieren med en ny seier. Men lederen i sammendraget var faktisk Theodor Pedersen med to tredjeplasser. Paulsen hadde bare en 6.-plass på 500 m og Olsen bare en 7.-plass på 5000 m å skilte med. Så Pedersen kunne sikre seg førstepremien ved å vinne den siste distansen. Han beseira også Larsen ganske overbevisende med 2.37,0 mot 2.39,3. Men både Olsen og Syversen fikk bedre tid i et par som Olsen vant temmelig knepent med 2.36,3 mot 2.36,4. En bedre 1500 m enn han hadde for vane å gå, men det var jo mye på grunn av at han vanligvis måtte gå 10000 m først. Ikke ideelt for en sprinter. Paulsen gikk i par med Gulbrandsen og fikk lite hjelp. Klubbkameraten sakka fort akterut. Men Paulsen klarte brasene, sikra seg sin andre distanseseier og dermed stevneseieren med 2.35,4 mot Gulbrandsens 2.39,0 – den første store seniorseieren hans. Ole Olsen gikk aleine på 2.40,4 i et annet par.

Beste junior var som vanlig Knut Sundheim med 2.38,4. Rolv Hellum tok andreplassen igjen med 2.40,0 og Rolf Larsen og Nils Nilsen delte tredjeplassen med 2.40,1.

Samme søndag prøvde Harley Davidson seg igjen i en match i Chicago mot Norval Baptie, en av flere som gjorde krav på VM-tittelen og den eneste som var anerkjent av det amerikanske forbundet. Men det var en tittel som han ikke hadde forsvart siden 1907. Kanskje vil forbundet vurdere at han tapte den mot Oscar Mathisen i februar, siden det sto 2–1 til Oscar i matchen dem imellom. Men siden Oscar ikke stilte andre dag, kan det vurderes om det er mest riktig å annullere matchen. Det kunne uansett være rom for å kalle både dette og den forrige matchen for en VM-match. Men de fleste holdt nok Bobby McLean som mester. Vi får se hva forbundet kommer fram til når de møtes etter sesongen, og om disse proffene bryr seg om det i det hele tatt.

Det var to skikkelige veteraner som møttes her. Davidson var født ca. 1871 og altså ca. 47 år gammel, og Baptie mangla bare 8 dager på å fylle 39.

Baptie hadde vært smart nok til å forhandle vekk slike ultrakorte løp som Harley Davidson var ekspert på. Men alle løpa var forholdsvis korte, 440 yards, 880 yards og forbausende nok 500 meter! Banen var «Iceland»-hallen i White City, Chicago. En av de større banene med omkrets på 176 yards eller 161 meter.

440 yards var det første løpet og det gikk som forfølgelsesløp. Her var Baptie helt overlegen og vant med 20 yards eller 18 meter på 39,6. Ei bra innendørstid, men ikke av de aller beste.

Neste post var 500-meteren. Den hadde aldri vært gått innendørs før, så her var det snakk om verdensrekord innendørs. Baptie vant klart her også, men tida var ikke bedre enn 50,6.

880 yards- eller halvmilsløpet var mer interessant ifølge referatet. Her starta de side om side, og Baptie vant kampen om å ta ledelsen inn i den første av de 10 svingene. Davidson kasta seg foran i andre runde og holdt seg foran og litt på utsida inntil den femte, der trengte Baptie seg foran på innsida, rykka fra og skaffa seg en ledelse på 10 yards (9 meter) som han holdt til mål. Tida var ganske dårlig, 1.26,8. Men Baptie beholdt altså eventuelle titler han måtte være i besittelse av.

Det var dameløp i pausene her også, med litt knall og fall, sikkert til stor morskap for publikummet. Iallfall tyder referatet på det. De gikk 220 yards i den første pausa. Miss Minnie Kelleher tok ledelsen fra start, men falt i den andre svingen og fullførte ikke løpet. Miss Rose Johnson overtok teten og hadde så klar ledelse at hun tok det med ro i innspurten. Men da hun snudde seg 20 yards fra mål for å se hvordan den siste konkurranten lå an, mista hun også balansen og gikk over ende slik at Miss Janette Simonson kunne komme bakfra og snappe seieren. Vinnertida var 29,2. I den andre pausa gikk de 440 yards, og her vant Rose Johnson klart på 54,2. Miss Kelleher tok andreplassen til tross for at hun falt i innspurten og kom glidende på ryggen over målstreken.

Thulin Type DOnsdag den 6. mars 1918 regnes som fødselsdagen til det finske flyvåpenet. Den svenske regjeringa ville ikke støtte noen av sidene i borgerkrigen, men flere svenske privatpersoner engasjerte seg på begge sider. En av dem var grev Carl Gustaf Bloomfield Eric von Rosen, Eric blant venner. Dvs., han engasjerte seg bare på den ene sida, dvs. den hvite. Han var en kjent oppdager og etnograf og hadde vært på mange reiser rundt omkring på kloden. Han kunne også fly og hadde bra med penger, så han kjøpte et svenskfabrikkert fly av merket Thulin Type D, en Morane-Saulnier-modell produsert pŒ lisens, og fløy det egenhendig til Vaasa denne onsdagen. Bildet fra Wikipedia viser en modell som er hengt opp i et finsk flymuseum i Jyväskylä. Det opprinnelige flyet havarerte allerede den 16. april samme år.

Etter nærkontakt med en runestein en gang i ungdommen hadde von Rosen brukt et symbol han fant på denne runesteinen som bumerke: et hakekors. Derfor hadde han malt et blått hakekors på hvit bunn på flyet sitt før han fløy det til Vaasa for å donere det til finnene. Finnene tok gladelig imot gaven og ga flyet registreringsnummeret F1. Fra før var de i besittelse av en N.A.B. Albatros, også en gave fra en vel beslått svenske, som siden fikk registreringsnummeret F2. John-Allan Hygerth, den svenske flygeren som kom med dette flyet, blei utnevnt til sjef for det finske flyvåpenet søndag den 10. mars. Men det finske flyvåpenet var ikke noen uavhengig organisasjon på denne tida. Det var faktisk ingen land som hadde flyvåpen som noen egen forsvarsgrein før britene grunnla Royal Air Force den 1. april 1918.

Finnene likte det blå-hvite symbolet, så de bestemte seg for å bruke det som kjennemerke for flyvåpenet og malte det på alle flya sine fra 1918 til 1944. Helt til 2020 har det finske flyvåpenet faktisk brukt det i visse sammenhenger. Det er godt mulig at det har vært til inspirasjon for det nåværende finske flagget også. I borgerkrigen brukte de hvite et rødt flagg med riksvåpenet i gult, mens de røde brukte et helrødt flagg.

Også det latviske flyvåpenet brukte et hakekors som kjennemerke 1919–1940, men det var skråstilt som det seinere tyske, og til og med brunt, mens det finske sto parallelt med vinge- og skrogsidene. Det litauiske flyvåpenet brukte et selsomt dobbeltkors som symbol og det estiske en selsom trekant. Det var tross alt litt heldigere valg, og det selsomme dobbeltkorset og den selsomme trekanten brukes ennå i dag i de gjennoppståtte flyvåpna i de to landa.

Von Rosen var ikke på noen måte kjent som antisemitt i 1918, men visse ariske sympatier kan han nok mistenkes for å ha hatt. Ikke minst på bakgrunn at han var en av grunnleggerne av ei nasjonalsosialistisk partigruppering i Sverige i 1933. Den 20. februar 1920 kom han dessuten i kontakt med Hermann Göring, som hadde tatt seg jobb som flyger i Sverige etter å ha vært flygerhelt i Tyskland under krigen. Sammenhengen var at von Rosen måtte fra Stockholm til slottet sitt Rockelsta i Södermanland i all hast og engasjerte Göring til å fly seg dit. På grunn av dårlig flyvær måtte Göring overnatte på slottet og i løpet av oppholdet traff han svigerinna til von Rosen, Carin von Kantzow, som han blei stup forelska i til tross for at hun var 5 år eldre, og gifta seg med henne 3 år etter. Han måtte vente så lenge fordi hun var gift med friherre Nils von Kantzow fra før, og det kunne by på litt forviklinger å være gift med to slike fine herrer på en gang.

1920 var tilfeldigvis året da de tyske nasjonalsosialistene også tok hakekorset som symbol. Men det er nok bare en tilfeldighet, for Göring slutta seg ikke til nazistene før i 1922. Hakekorset hadde lenge vært i bruk blant grupperinger i landet som sverma for arianisme og forfekta ideer om det germanske herrefolket.

Torsdag den 7. mars gikk den hvite finske regjeringa inn i formell allianse med det tyske keiserriket, uten at det betydde at de med ett var i krig med Frankrike, Storbritannia og de andre vestmaktene.

Samme dag var fem tyske kjempebombefly på tokt over London, og ett av dem slapp ei rekordstor bombe på 1 tonn på det relativt velstående boligstrøket Warrington Crescent ikke langt fra Paddington jernbanestasjon. To av dødsofra var Lena Guilbert Ford og sønnen hennes Walter Ford. Lena var amerikansk statsborger og den første sådanne som mista livet i et bombeangrep under krigen. Hun var også tekstforfatteren til sangen «Keep the Home Fires Burning», som kom ut i 1914 og blei allemannseie under krigen og i generasjoner etterpå fordi den uttrykte ikke bare heroismen som de andre patriotiske sangene, men også smerten og savnet i millioner hjem der det mangla noen ved middagsbordet.

Søndag den 10. mars lanserte de polsk-jødiske brødrene Hirsz, Abram, Szmuel og Jakub Wonsal, som hadde omdøpt seg til Harry, Albert, Sam og Jack Warner da de emigrerte til Amerika, sin første film, propagandadramaet My Four Years in Germany.

Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse

500 m menn
1.Oskar Olsen           NOR 44,9 Frogner       19.1.1918
2.Kristian Strøm        NOR 45,3 Frogner       19.1.1918
3.Sigurd Syversen       NOR 45,9 Frogner       19.1.1918
4.Theodor Pedersen      NOR 46,0 Dælenenga    30.12.1917
5.Martin Sæterhaug      NOR 46,4 Frogner       16.2.1918
6.Gunerius Schou        NOR 46,6 Kongsberg     17.2.1918
7.Ole Mamen             NOR 46,7 Dælenenga      6.1.1918
8.Roald Larsen          NOR 47,0 Frogner       19.1.1918
9.Eric Blomgren         SWE 47,1 Frogner       16.2.1918
10.Axel Blomqvist       SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918
11.Gustav Gulbrandsen   NOR 47,4 Frogner       19.1.1918
12.Frithjof Paulsen     NOR 47,5 Frogner      16.12.1917
13.Hans Trygve Hansen   NOR 47,8 Frogner      16.12.1917
Max Kniel               SUI 47,8 Davos          3.2.1918
Gustaf Wiberg           SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918
16.Eugen Berntzen       NOR 48,0 Dælenenga      6.1.1918
Frithjof Lindteigen     NOR 48,0 Kongsberg     13.1.1918
Ernst Kleven            NOR 48,0 Drammen       10.2.1918
19.Alfred Christiansen  NOR 48,1 Frogner       20.1.1918
Petrus Axelson          SWE 48,1 Frogner       16.2.1918
Alf Horne               NOR 48,4 Kongsberg     17.2.1918
Jakov Melnikov          RUS 48,4 Moskva DP     18.2.1918
Bjørn Refsum            NOR 48,4 Horten         3.3.1918
Eugen Engebretsen       NOR 48,4 Horten         3.3.1918
25.Rolf Reiersen        NOR 48,5 Frogner       20.1.1918
Erling Søberg           NOR 48,5 Hamar         24.2.1918
Birger Halvorsen        NOR 48,5 Hamar         10.3.1918
28.Rolf Larsen          NOR 48,6 Dælenenga      6.1.1918
Olav Olsen              NOR 48,6 Frogner       16.2.1918
30.Harald Strøm         NOR 48,7 Horten         3.3.1918
Knut Sundheim           NOR 48,7 Horten         3.3.1918
1000 m menn
1.R. Hoerde           AUT 1.48,2 Wien          5.2.1918
2.Torleif Ranum       NOR 1.49,4 Trondheim    10.3.1918
3.Rudolf Scmidt       AUT 1.49,8 Wien          5.2.1918
4.H. Brück            AUT 1.51,5 Wien          5.2.1918
5.Bjarne Hval         NOR 1.53,0 Drammen      10.2.1918
6.Amund Arnes         NOR 1.54,4 Trondhjem    20.1.1918
7.Rolf Backe          NOR 1.55,1 Frogner      10.2.1918
8.Peder Arndt         NOR 1.55,4 Drammen      17.2.1918
9.Aksel Belewicz      FIN 1.55,6 Helsinki      6.1.1918
10.Harry Halvorsen    NOR 1.56,6 Frogner      10.2.1918
11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki      6.1.1918
Alf Mortensen         NOR 1.56,7 Drammen      10.2.1918
13.Willy Braarud      NOR 1.56,8 Frogner      10.2.1918
14.Julius Skutnabb    FIN 1.57,0 Helsinki      6.1.1918
15.Andorf Bjørnlund   NOR 1.58,0 Tvedestrand  17.2.1918
16.Trygve Buran       NOR 1.58,2 Trondheim    10.3.1918
17.Sverre Larsen      NOR 1.58,5 Frogner      10.2.1918
18.Alfred Strömstén   FIN 1.58,8 Helsinki      6.1.1918
19.Lorang Andresen    NOR 1.59,2 Frogner      10.2.1918
20.Harald Grønneberg  NOR 1.59,4 Drammen      17.2.1918
21.Leif Hamborgstrøm  NOR 1.59,7 Drammen      17.2.1918
22.Eugen Johannessen  NOR 2.00,0 Drammen      17.2.1918
23.Arthur Lyngbakken  NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917
24.Arne J. Larsen     NOR 2.00,9 Frogner      10.2.1918
25.Osman Dieseth      NOR 2.01,0 Frogner      10.2.1918
Karl Linder           NOR 2.01,0 Tvedestrand  17.2.1918
27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen      10.3.1918
28.Kjell Solberg      NOR 2.01,7 Horten       17.2.1918
29.Hroar Hagen        NOR 2.01,8 Frogner      10.2.1918
30.Finn Gramstad      NOR 2.02,0 Tvedestrand  17.2.1918
1500 m menn
1.Kristian Strøm         NOR 2.25,1 Frogner      20.1.1918
2.Frithjof Paulsen       NOR 2.28,0 Frogner      17.2.1918
3.Eric Blomgren          SWE 2.28,3 Frogner      17.2.1918
4.Clas Thunberg          FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918
5.Olav Olsen             NOR 2.29,1 Frogner      17.2.1918
6.Theodor Pedersen       NOR 2.30,1 Frogner      17.2.1918
Martin Sæterhaug         NOR 2.30,1 Frogner      17.2.1918
8.Hans Trygve Hansen     NOR 2.30,3 Frogner      17.2.1918
Gustav Gulbrandsen       NOR 2.30,3 Frogner      17.2.1918
10.Sigurd Syversen       NOR 2.30,5 Frogner      17.2.1918
11.Oskar Olsen           NOR 2.30,9 Frogner      20.1.1918
Jakov Melnikov           RUS 2.30,9 Moskva DP    19.2.1918
13.Axel Blomqvist        SWE 2.31,1 Frogner      17.2.1918
14.Petrus Axelson        SWE 2.31,3 Frogner      17.2.1918
15.Ole Mamen             NOR 2.32,9 Dælenenga     6.1.1918
16.Julius Skutnabb       FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918
17.Ole Olsen             NOR 2.33,4 Horten        3.3.1918
18.Arvo Tuomainen        FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918
19.Roald Larsen          NOR 2.35,0 Frogner      20.1.1918
20.Harald Strøm          NOR 2.36,1 Horten        3.3.1918
21.Gustaf Wiberg         SWE 2.36,2 Frogner      17.2.1918
22.Knut Sundheim         NOR 2.36,2 Horten        3.3.1918
23.Erling Gulbrandsen    NOR 2.36,3 Frogner      19.1.1918
Rolv Hellum              NOR 2.36,3 Frogner      19.1.1918
25.Vasilij Ippolitov     RUS 2.36,5 Moskva DP    19.2.1918
26.Lauri Helander        FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918
27.Eugen Berntzen        NOR 2.36,8 Frogner      19.1.1918
28.Aksel Belewicz        FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918
Øivind Hansen            NOR 2.36,9 Frogner      16.2.1918
30.Bjørn Refsum          NOR 2.37,4 Frogner      19.1.1918
3000 m menn
1.Erik Olsson          SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
2.Olov Wickman         SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
3.Harry Wahlberg       SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
4.G. Fagerberg         SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
5.A. Gustafsson        SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
6.G. Johansson         SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
7.N. Håkansson         SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
8.Olof Landgren        SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
9.R. Lundstedt         SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
10.Sixten Olsson       SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
11.Clarence von Rosen  SWE 7.54,3 Lundsberg               6.3.1918
12.Miles Flach         SWE 7.54,6 Lundsberg               6.3.1918
13.Beyeler             SUI 8.06,6 Bern                    3.2.1918
14.Winkler             SUI 8.21,0 Bern                    3.2.1918
15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg               6.3.1918
16.Rinia               SUI 8.26,4 Bern                    3.2.1918
17.Erik Martin         SWE 8.37,4 Lundsberg               6.3.1918
18.Bertil ArborŽn      SWE 8.48,0 Lundsberg               6.3.1918
5000 m menn
1.Ole Mamen            NOR 8.37,0 Dælenenga      5.1.1918
2.Roald Larsen         NOR 8.50,4 Dælenenga      5.1.1918
3.Kristian Strøm       NOR 8.53,4 Frogner       20.1.1918
4.Frithjof Paulsen     NOR 8.56,5 Frogner       20.1.1918
5.Theodor Pedersen     NOR 8.59,7 Dælenenga      5.1.1918
6.Sigurd Syversen      NOR 9.00,0 Dælenenga      5.1.1918
7.Ole Olsen            NOR 9.00,9 Frogner       17.2.1918
8.Olav Olsen           NOR 9.04,6 Frogner       17.2.1918
9.Eric Blomgren        SWE 9.06,6 Frogner       17.2.1918
10.Gustav Gulbrandsen  NOR 9.07,2 Frogner       20.1.1918
11.Petrus Axelson      SWE 9.09,1 Frogner       17.2.1918
12.Martin Sæterhaug    NOR 9.11,1 Frogner       17.2.1918
13.Jakov Melnikov      RUS 9.12,0 Moskva DP     18.2.1918
14.Hans Trygve Hansen  NOR 9.13,0 Frogner       17.2.1918
15.Mikhail Bojtler     RUS 9.16,0 Moskva DP     18.2.1918
16.Wilhelm Larsen      NOR 9.19,5 Dælenenga      5.1.1918
17.Oskar Olsen         NOR 9.21,3 Frogner       17.2.1918
18.Eugen Berntzen      NOR 9.21,7 Dælenenga      5.1.1918
19.Axel Blomqvist      SWE 9.22,7 Frogner       17.2.1918
20.Rolv Hellum         NOR 9.25,8 Dælenenga      5.1.1918
21.Gustaf Wiberg       SWE 9.26,0 Frogner       17.2.1918
22.Verner Ericsson     SWE 9.27,7 Frogner       17.2.1918
23.Henry Aahlander     NOR 9.29,5 Dælenenga      5.1.1918
24.Vasilij Ippolitov   RUS 9.30,0 Moskva DP     18.2.1918
25.Sverre Jacobsen     NOR 9.32,0 Larvik        20.1.1918
26.Knut Sundheim       NOR 9.33,3 Frogner       23.1.1918
27.Rolf Reiersen       NOR 9.35,0 Frogner       23.1.1918
28.Hans Onstad         NOR 9.37,0 Drammen       24.2.1918
29.Leif Eggan          NOR 9.37,4 Trondheim      2.2.1918
30.Aleksandr Gazenfus  RUS 9.39,0 Moskva DP     18.2.1918
10000 m menn
1.Kristian Strøm      NOR 18.25,2 Frogner       16.2.1918
2.Frithjof Paulsen    NOR 18.30,1 Frogner       16.2.1918
3.Jakov Melnikov      RUS 18.38,8 Moskva DP     19.2.1918
4.Ole Mamen           NOR 18.41,7 Frogner       16.2.1918
5.Clas Thunberg       FIN 18.44,8 Helsinki Kai  20.1.1918
6.Olav Olsen          NOR 18.54,7 Frogner       16.2.1918
7.Julius Skutnabb     FIN 18.56,5 Helsinki Kai  20.1.1918
8.Eric Blomgren       SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918
9.Vasilij Ippolitov   RUS 19.01,0 Moskva DP     19.2.1918
10.Roald Larsen       NOR 19.03,8 Frogner       19.1.1918
11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner       19.1.1918
12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner       16.2.1918
13.Theodor Pedersen   NOR 19.05,5 Frogner       16.2.1918
14.Petrus Axelson     SWE 19.07,0 Frogner       16.2.1918
15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai  20.1.1918
16.Ole Olsen          NOR 19.08,9 Trondhjem     23.2.1918
Martin Sæterhaug      NOR 19.09,9 Frogner       16.2.1918
18.Oskar Olsen        NOR 19.15,0 Frogner       19.1.1918
19.Arvo Tuomainen     FIN 19.29,6 Helsinki Kai  20.1.1918
20.Axel Blomqvist     SWE 19.30,7 Frogner       16.2.1918
21.Arvo Jalovaara     FIN 19.41,0 Helsinki Kai  20.1.1918
Aleksanr Gazenfus     RUS 19.41,0 Moskva DP     19.2.1918
23.Paul Poss          SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918
24.Verner Eriksson    SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918
25.Sigurd Syversen    NOR 19.44,2 Frogner       16.2.1918
26.Sverre Aune        NOR 19.45,4 Trondhjem     23.2.1918
27.Gustaf Wiberg      SWE 19.51,5 Frogner       16.2.1918
28.Axel Eriksson      SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918
29.Gösta Strömstén    FIN 19.58,6 Helsinki Kai  20.1.1918
30.Atte Lindqvist     FIN 20.01,4 Helsinki Kai  20.1.1918
3000 m kvinner
1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918

Gjeldende adelskalender

1.Oscar Mathisen            NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960
2.Kristian Strøm            NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283
3.Vasilij Ippolitov         RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735
4.Nikolaj Strunnikov        RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313
5.Thomas Bohrer             AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383
6.Peder Østlund             NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443
7.Ole Mamen                 NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415
8.Martin Sæterhaug          NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640
9.Moje Öholm                SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987
10.Jakov Melnikov           RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113
11.Henning Olsen            NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138
12.Gunnar Strömstén         FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197
13.Jaap Eden                NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227
14.Julius Skutnabb          FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707
15.Sverre Aune              NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847
16.Johan Schwartz           NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857
17.Platon Ippolitov         RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087
18.Rudolf Gundersen         NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117
19.Sigurd Mathisen          NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413
20.Arvo Tuomainen           FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450
21.Eric Blomgren            SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502
22.Trygve Lundgreen         NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715
23.Julius Seyler            GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850
24.Bjarne Frang             NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908
25.Frithjof Paulsen         NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968
26.Theodor Pedersen         NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462
27.Väinö Wickström          FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605
28.Otto Andersson           SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697
29.Antti Wiklund            FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807
30.Arne Schrey              FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053
30.Vladimir Kalinin         RUS 45,2-2.28,8-9.04,2-18.51,0 205,770
28.Walter Tverin            FIN 46,0-2.28,5-9.06,4-18.35,4 205,910
Clas Thunberg FIN 46,3-2.26,7-9.05,0-18.44,8 205,940
Waldemar Bergström FIN 48,4-2.35,0-8.46,0-18.15,5 207,442
Gustav Gulbrandsen NOR 46,9-2.29,8-9.03,9-18.43,9 207,418
Sigurd Syversen NOR 45,9-2.29,9-9.00,0-18.51,9 206,462
Axel Lindholm FIN 47,1-2.30,2-9.13,0-19.02,0 209,567
Arvo Jalovaara FIN 49,1-2.30,8-9.03,5-18.35,0 209,467
Alfred Strömstén FIN 49,3-2.34,8-9.09,8-18.41,4 211,950
Gösta Strömstén FIN 50,0-2.34,8-9.17,1-18.58,9 214,255
Axel Blomqvist SWE 45,2-2.30,7-9.10,1-18.34,0 206,143
Ilmari Danska FIN 47,4-2.35,4-9.32,0-19.59,6 216,380
Aksel Belewicz FIN 48,9-2.35,2-9.38,2-20.12,3 219,068
Harald Strøm             NOR 48,7-2.36,1
Ole Olsen                NOR 49,8-2.33,4-9.00,9-19.08,9 212,468
Oskar Olsen NOR 44,9-2.30,4-9.17,1-18.37,2 206,603
Hans Trygve Hansen NOR 47,8-2.30,3-9.07,2-19.05,4 209,890
Roald Larsen NOR 47,0-2.32,5-8.50,4-19.03,8 208,063
Rolf Reiersen NOR 51,2-2.38,1-9.35,0
Eugen Berntzen NOR 48,0-2.37,0-9.21,7
Olav Olsen NOR 47,3-2.29,1-9.00,3-18.54,7 207,765
Gustaf Wiberg SWE 46,6-2.31,5-9.09,2-19.05,8 209,310
Petrus Axelson SWE 47,2-2.29,0-8.56,2-18.29,3 205,952
Knut Sundheim NOR 49,3-2.36,7-9.24,0
Harald Halvorsen NOR 51,1-2.56,9-10.17,5