HSK
For hundre år sida i dag, torsdag den 2. november var den lange ventetida endelig over for Scott og den britiske sørpolsekspedisjonen. Tirsdag dro fortroppen av sted med Ponting, Gerov og Meares først med ekspedisjonens hunder, og så et par timer etter Atkinson og Keohane med hver sin ponni. Dagen etter dro de åtte resterende av sted, Oates, Crean, Scott, Edgar Evans, Bowers, Wilson, Cherry-Garrard og Wright, også med hver sin ponni. Teddy Evans, Day, Lashly og Hooper hadde dratt i forveien den 24. med motorsledene. De ti ponniene som hadde overlevd til nå var Snippets, Scotts egen, samt Michael, Christopher, Victor, Snatcher, Bones, Chinaman, James Pigg, Jehu og Nobby. Planen var å bruke ponniene til å dra forsyninger inntil de siste restene av krefter var tynt ut av dem, og så overleve på ponnikjøtt resten av ekspedisjonen. RSPCA var ikke konsultert angående framgangsmåten. For 100 år sida i dag var de 13 samla til bords på Hut Point, stasjonen som Discovery-ekspedisjonen hadde brukt i 1901-04. Til natta skulle de marsjere av sted i tre grupper med de langsomste ponniene først.
Hamar Skøiteklub holdt generalforsamling og beretter at den økonomiske stillingen nå etter EM-arrangementet er forholdsvis meget god. Til medlemmer av styret gjenvalgte de Filip N. Petersen og Wilhelm Larsen og som nytt medlem hotelleier Harald Larsen. Da står det igjen Fredrik Monsen og Jørgen Bredstue, som blei gjenvalgt til hhv. formann og nestformann. Varamenn Chr. Jensen, Schwabe Hansen, Olaf Johannesen, K. Fuglseth og Berger Christiansen.
En innsender i Norsk Idrætsblad går til felts mot profesjonismen. Han mener at den fører til at profesjonistene, hvis de er noe tess som forretningsmenn overhodet, vil arrangere stevnene på en slik måte at de tiltaler et usakkyndig publikum. Han mener også at amatøridretten vil falle i kurs fordi profesjonistenes «innlærte triks» kan komme til å påvirke publikums interesse. Dette er visst noe han skriver på grunnlag av erfaringer han har gjort i Amerika, for han utbasunerer i samme åndedrag at Amerika, ja det er humbugens eget land.
Utvilsomt mye bejaende nikking blant leserne av dette brevet i 1911. Og det virker som om han kan få rett også.