Sitt folks helt
Lørdag den 5. mars begynte det internasjonale stevnet i Viipuri med 500 og 10000 meter. De eneste trekkplastra var «vackra» Roald Larsen og veteranen Walter Tverin, som hadde hatt en god sesong. De andre HSK-løperne deltok på det kolliderende nasjonale stevnet til Pyrintö i Tampere, der også Pyrintö-løperen Tuomainen gikk, naturlig nok.
Viborg Skridskoklubb var 45 år gammel og skulle feire det med dette stevnet. Men de hadde ikke mye til is å tilby. Det hadde vært avvekslende regn og sol den siste uka med opp til 20 grader i solskinnet. Attpå til blåste det en sur vind på langs av banen som gikk imot på vekslingssida. Men isen på Salakka-vika var tjukk og det var ikke noen fare med avviklinga. 500 meter gikk til den norske gjesten, ikke overraskende, men på ei tid som er mer enn 10 sekunder over Frogner-tida hans nå nylig.
500 m 1.Roald Larsen Norge 55,3 2.Walter Tverin Helsingfors Skridskoklubb 55,6 3.Eino Korhonen Viipurin Luistinseura 56,2 4.Sigurd Nybonde Sparta Helsinki 57,0 5.Lauri Brander Helsingin Luistelijat 57,8 6.William Kanerva Helsingin Luistelijat 58,0 7.Arvo Jalovaara Helsingin Luistelijat 60,2 8.Gösta Lindholm Sparta Helsinki 60,7 9.Lasse Vehviläinen Viipurin Luistinseura 61,6 10.A. Koistinen Viipurin Luistinseura 62,7 11.Viljo Jaatinen Viipurin Luistinseura 65,0
Først ut på mila var Korhonen mot Nybonde. På den bløte isen var det ikke lett å lage noen framdrift, og i motvinden på vekslingssida var det nesten full stopp noen ganger. Løperne burde hatt staver. Nybonde strevde mest og blei etter hvert langt etter. Korhonen passerte han først én gang, og da løpet nærma seg slutten, så han ryggen hans en gang til, men nå i motsatt bane. Han gikk i mål på 24.42,8, som ikke var mye å skrive hjem om, men en framifrå prestasjon allikevel.
Andre par var Vehviläinen og Koistinen, begge fra arrangørklubben. Vehviläinen viste seg snart som den sterkeste i dette slitet og passerte etter hvert Koistinen med over to runder. Han gikk godt teknisk med en glidende stil, men trua ikke ledertida til Korhonen med 25.17,4.
I tredje møttes Jalovaara og Lindholm. Jalovaara var en anerkjent milsluker fra tidligere med pers på 18.35,0, og hadde begynt å vise litt av den gamle formen sin igjen i det siste. Han gikk det klart beste løpet til nå med 23.33,4 og slo makkeren med over ei runde. Men Lindholm gikk inn på andre plass. Vinden hadde begynt å løye litt mot kvelden.
Så kom dagens høydepunkt med Larsen mot Tverin, en slags landskamp Finland-Norge. Det var iallfall det arrangørene hadde reklamert med og fått brukbar uttelling av i publikumstall tross været. Larsen og Tverin gikk side om side i 3 runder i bra tempo, 4 sekunder bedre per runde enn de beste til nå. Vel var de ei klasse over de andre, men dette kunne umulig holde til mål? Larsen hadde ikke slike tanker og i 4. runde rykka han kraftig med enda et par sekunder bedre rundetid. Tverin våga ikke å følge med på det og slapp taket. I løpet av de neste 7 rundene økte forspranget til 12 sekunder tross at tempoet dalte. Så begynte Tverin å hale innpå igjen. Larsen hadde fått igjen for det harde rykket og begynte å henge med hodet. Men Tverin kom aldri nærmere enn 4 sekunder, og på de siste rundene fant nordmannen nye krefter igjen og spurta fra slik at differansen i mål blei 8 sekunder.
I siste par gikk Brander i halvmørket på 25.30,0 og slo parkameraten Jaatinen med nesten to runder.
10000 m 1.Roald Larsen Norge 22.20,4 2.Walter Tverin HSK 22.28,4 3.Arvo Jalovaara HL 23.33,4 4.Gösta Lindholm Sparta 24.41,2 5.Eino Korhonen VLS 24.42,8 6.Lasse Vehviläinen VLS 25.17,4 7.Lauri Brander HL 25.30,0 8.Sigurd Nybonde Sparta 26.15,3 9.Viljo Jaatinen VLS 27.05,3 10.A. Koistinen VLS 28.02,2
Sammenlagt etter 1. dag 1.Roald Larsen Norge 2 2.Walter Tverin HSK 4 3.Eino Korhonen VLS 8 4.Arvo Jalovaara HL 9 5.Gösta Lindholm Sparta 11 6.Lauri Brander HL 12 Sigurd Nybonde Sparta 12 8.Lasse Vehviläinen VLS 14 9.Viljo Jaatinen VLS 19 A. Koistinen VLS 19
Det finnlandssvenske Idrottsbladet tar bladet fra munnen når de karakteriserer fraværet til HSK-løperne. «H:fors skridskoklubb vars renomè (sic) synbarligen är i starkt sjunkande var ej representerad. Under en följd av år har denna klubb dock ägt de mest framstående åkare landet haft att uppvisa. Det är ej nog at bare — „på konståkningsområdet med lugn se framtiden an”. En konståkare kan aldrig bli sitt folks hjälte i samma grad en Wathén, Thunberg, Tuomainen varit och äro det. Må vi hoppas ledningen inser faran.»
Kan nok være noe i det. Men til tross for denne skyllebøtta angra nok ikke HSK-løperne så alvorlig på beslutninga om å gå i Tampere, for her var det god is. Vinden var ikke noe svakere her, men på 500 meter var det to medvindslangsider, og det hjalp på resultatene. Wallenius og Jokinen i første par var ikke forberedt på det og gikk for fullt fra start, men resultatet var at de ikke klarte den første svingen og blei blåst inn i snøfonnene. Resten av løperne bremsa litt på startlangsida. Tuomainen bremsa også, men ikke mer enn at han satte ny årsbeste med 46,0, bare 2/10 bak den finske rekorden hans. Det felles finske skøyteforbundet anerkjente riktig nok ikke den rekorden, fordi den stammer fra 1915, før det nye skøyteforbundet kom til, så de utropte denne tida som ny rekord. Men den har blitt anerkjent siden etter de finske rekordlistene å dømme.
Dessverre var det fortsatt vanskelig å trekke publikum i Tampere til tross for triumfene til Tuomainen. Det var bare noen få dusin som så rekordløpet. Avisa Aamulehti har satt inn en svær annonse på forsida av søndagsnummeret, så vi får håpe det blir bedre i morgen.
500 m 1.Arvo Tuomainen Pyrintö Tampere 46,0 2.Julius Skutnabb Helsingfors Skridskoklubb 47,6 3.Ilmari Danska Helsingfors Skridskoklubb 48,4 4.Alfred Strömstén Helsingfors Skridskoklubb 50,3 5.Waldemar Bergström Helsingfors Skridskoklubb 50,6 6.John Malmberg Sparta Helsingfors 50,8 7.Erkki Salminen Pyrintö Tampere 51,8 8.Alfred Jokinen Pyrintö Tampere 71,2f Asser Wallenius Pyrintö Tampere fall, brutt
Vinden la seg litt utover kvelden her også, men det var likevel ikke noen barneleik å gå 10000 m. Bergström slo Malmberg med to runder og presterte ei bra tid godt nede på 19-tallet. Tuomainen og Skutnabb møttes i par igjen og igjen vant Tuomainen. Begge pressa seg under ledertida, og Tuomainen fikk 18-tallet, det var ikke dårlig i denne vinden. Danska og Strömstén kjempa godt om parseieren, som sprinteren Danska tok til slutt. De var de eneste som kom under 20 minutter av de øvrige.
10000 m 1.Arvo Tuomainen PyTa 18.58,9 2.Julius Skutnabb HSK 19.08,3 3.Waldemar Bergström HSK 19.13,7 4.Ilmari Danska HSK 19.48,9 5.Alfred Strömstén HSK 19.58,5 6.Alfred Jokinen PyTa 20.24,6 7.John Malmberg Sparta 20.50,4 8.Erkki Salminen PyTa 20.50,8
Sammenlagt etter 1. dag 1.Arvo Tuomainen PyTa 2 2.Julius Skutnabb HSK 4 3.Ilmari Danska HSK 7 4.Waldemar Bergström HSK 8 5.Alfred Strömstén HSK 9 6.John Malmberg Sparta 13 7.Alfred Jokinen PyTa 14 8.Erkki Salminen PyTa 15
Det var mer populært å gå internasjonalt i Norge der det ikke blåste opp til storm hver gang man skulle arrangere et skøyteløp. Thunberg, Belewicz og Blomgren var fortsatt på norgesturné og stedet denne helga var den nyblevne rekordarenaen Dælenenga, som nå også debuterte som arena for programfesta internasjonale løp. Sjokoladefabrikken Freia hadde satt opp en velsmidd pokal i sølv som skulle forestille et fat med Freia-produkter. Hensikten var å bruke den som vandrepremie for de internasjonale stevnene her. Det gikk mot ei lys framtid for Dælenenga. Bildet av pokalen er fra Social-Demokraten.
Men det ser ut til at vinden kom etter finnene, for nå blåste det like mye i Kristiania som i Viipuri og Tampere. Vårværet som ødela stevnet i Drammen hadde heldgvis gitt seg. Noen få plussgrader hindra helt optimal iskvalitet, men banemesteren Ernst Larsson hadde gjort et stort arbeid med staben sin for å få den så bra som mulig. Det var bra med publikum, men ikke riktig som de store dagene på Frogner. Vinneren av 500 m var ikke overraskende Thunberg, som viste fram en sprint som minst kunne måle seg med 44,3-løpet i Drammen. Han var i ei klasse for seg.
500 m 1.Clas Thunberg Finland 45,6 BR 2.Aksel Belewicz Finland 47,4 3.Ole Olsen KIF 48,1 4.Rolf Reiersen KSK 48,4 5.Knut Sundheim KSK 48,8 6.Theodor Pedersen KSK 49,1 7.Eugen Berntzen KIF 49,2 8.Asbjørn Steffensen Kongsberg IF 49,7 9.Rolv Gihle KIF 49,8 10.Eric Blomgren Sverige 50,1 Sigurd Moen DSK fall, brutt Harald Halvorsen KSK fall, brutt
10000 m var et slit her også, om ikke riktig så ille som i Viipuri. De eneste avisene som har noe som likner på et referat er Morgenbladet og Social-Demokraten. Så vidt jeg kan bedømme av dem gikk Thunberg og Belewicz først. Thunberg fikk ikke noe særlig pes av landsmannen, som nok ikke hadde det så greit i den sterke vinden med den store kroppen sin. Thunberg kom seg iallfall under 20 minutter med 19.57,4, mens Belewicz ikke var ferdig med prøvelsen før etter 21.32,6, slått med nesten to runder.
Svensken Blomgren gikk bra i par med Gihle, slo han med godt over 2 runder og tok en klar ledelse med 19.19,9. Olsen skal ha hatt verre vindkast enn noen av de andre. Han tok ledelsen med 19.05,8, men var ikke så overlegen som han pleide. Moen kom i et seint par og pressa seg foran svensken med 19.18,3 etter et energisk løp. I siste par med løyende vind slo både Pedersen og Sundheim Thunberg, som dermed lå dårlig an til å vinne et napp i den fine Freiapokalen.
10000 m 1.Ole Olsen KIF 19.05,8 2.Sigurd Moen DSK 19.18,3 3.Eric Blomgren Sverige 19.19,9 4.Knut Sundheim KSK 19.52,4 5.Theodor Pedersen KSK 19.55,4 6.Clas Thunberg Finland 19.57,4 7.Asbjørn Steffensen Kongsberg IF 20.36,9 p 8.Harald Halvorsen KSK 20.54,8 9.Rolv Gihle KIF 21.24,2 10.Aksel Belewicz Finland 21.32,6
Sammenlagt etter 1. dag 1.Ole Olsen KIF 4 2.Clas Thunberg Finland 6 3.Knut Sundheim KSK 7 4.Theodor Pedersen KSK 9 5.Aksel Belewicz Finland 10 Eric Blomgren Sverige 10 7.Asbjørn Steffensen Kongsberg IF 11 8.Rolv Gihle KIF 15
Vi kan merke oss at med tidspoeng ville det vært nesten ingen forskjell mellom de to beste: Olsen 105,390 og Thunberg 105,470.
Mens Roald Larsen og Walter Tverin gikk om kapp i fred og ro i Viipuri, var dramaet i ferd med å tilspisse seg i Kronstadt ved Petrograd, bare 9 mil sørøst av Viipuri. Stepan Petritsjenko, den ukrainske anarkisten som var valgt til leder for den revolusjonære overgangskomiteen, gikk fra stilling til stilling under den grå marshimmelen og inspiserte forsvarsverkene. Den våte snøen prikka han i ansiktet i den sure vinden og han hadde knytta et skjerf over uniformslua for at den ikke skulle blåse vekk. Han strøyk kort med den bare handa over den harde, kalde muren som slavearbeiderne til tsaren hadde bygd. Ville den forsvare revolusjonsbrødrene hans nå? Et nytt vindkast kom feiende ned fra Viipuri etter å ha gjort sitt beste for å stoppe Vehviläinen og Koistinen på vekslingssida i det internasjonale løpet, det hadde ikke brukt mer enn en drøy time på veien. Isen rundt Kronstadt var like tjukk som i Salakka-vika, men tom for jublende publikummere.
Petritsjenko hadde vært en del av mannskapet på slagskipet Petropavlovsk siden han blei kalt inn til militærtjeneste i 1913. Han hadde rykka litt oppover i gradene innen 1921 og kalles chief quartermaster i en engelsk tekst, en underoffisersgrad som omtrent tilsvarer norsk førstekvartermester, men i russiske tekster finner jeg bare starsjij pisar, som er en slags skipssekretær eller skipsskriver som det hette i gamle dager, men starsjij betyr at han er overordna, altså førstesekretær eller førsteskriver.
Han var født i 1892 i landsbyen Nikitenka i Kaluga-guvernementet rett sørvest for Moskva. Men da han var 2 år, flytta familien, som var av ukrainsk avstamning, til Oleksandrivsk i Katerinoslav-guvernementet i sørøst-Ukraina, en by som i dag kalles Dnipro, men var kjent som Dnipropetrovsk 1926–2016. Etter at han var ferdig med grunnskolen jobba han noen få år som metallarbeider på jernstøperiet i Oleksandrivsk før marinen kalte han inn. En oppvekst i enkle kår som vekka radikalismen i han, hardt og usunt arbeid i støperiet. Men på sjøen fant han seg til rette. Rytmen og kameratskapet om bord på det nærmest latterlig stygge skipet forma en musikk og et driv i han som lokka fram inspirasjon og skjulte krefter.
Petropavlovsk var et stort slagskip på 24800 tonn med tolv 305 millimeters kanoner fordelt på fire tårn for, akter og midtskips, opp til 22,5 cm panserplater og mye annen bestykning, et riktig monstrum. Det var sjøsatt i 1911 og satt i tjeneste i 1915. Men det fikk lite å gjøre under krigen bortsett fra vakttjeneste og litt minelegging.
Dette skulle forandre seg etter februarrevolusjonen i mars 1917. Matrosene og marinesoldatene i den baltiske flåten var ikke krigstrøtte på samme måte som landsoldatene som blei massakrert i hundretusenvis av tyskerne på østfronten. Men lediggangen må ha tatt på allikevel, og de var ikke isolert fra begivenhetenes gang, de fikk brev og permisjoner, og de radikale strømningene som syda i hjemlandet, sirkulerte også i marinen. Nyheten om revolusjonen brukte nesten to uker på å nå Petropavlovsk, som lå for anker i Helsinki fredag den 16. mars, da mannskapa i hele den baltiske flåten gjorde mytteri som på signal. Noen av offiserene gjorde felles sak med dem, men mange gjorde motstand og blei avsatt og drept.
Etter hvert som månedene gikk og krigen fortsatte, fikk bolsjevikene stor oppslutning også i marinen fordi de var de eneste som ville ha slutt på den straks. Men anarkistene var også populære, særlig blant ukrainerne, og ikke minst i Katerynoslav-guvernementet, hjemstedet til Petritsjenko, der anarkistlederen Nestor Makhno var ei stor drivkraft. Da bolsjevikene kuppa revolusjonen i november 1917, lå Petropavlovsk i den nye marinebasen på øya Nargen utafor Reval i Estland (Nargen heter i dag Naissaar og Reval heter Tallinn).
Oktoberrevolusjonen hadde sterk støtte i marinen fra starten av. Fartøy som lå i Petrograd, f.eks. panserkrysseren Potemkin, deltok aktivt i den. Og i marinebasen på Nargen syda det av revolusjonsvilje. Stepan Petritsjenko var ikke av de minst aktive, og i desember var han en av dem som tok initiativ til å opprette sin egen sovjetrepublikk, Sovjetrepublikken for soldater og festningsbyggere på Nargen (tsaren hadde arbeidere på øya for å bygge befestninger da revolusjonen brøyt ut i 1917), med Petritsjenko som formann i rådet av folkekommissærer som skulle fungere som regjering i den nye republikken etter mønster av folkekommissariatet i Petrograd.
Statsdannelsen var i bunn og grunn en protest mot kravet fra sentralmaktene under fredsforhandlingene i Brest-Litovsk om at russerne skulle oppgi de baltiske territoriene. Den motarbeida de estiske frihetsbestrebelsene under den estiske provinsforsamlinga, Maapäev, som var valgt sommeren 1917 etter at den russiske revolusjonsregjeringa hadde gitt esterne indre sjølstyre den 12. april. Esterne var vestorienterte og lite radikaliserte, og bolsjevikene erklærte Maapäev ulovlig etter oktoberrevolusjonen. Et nøytralt ukontrollert Estland så tett inn på Petrograd ville de slett ikke ha noe av.
Men Petritsjenko var iallfall radikalisert nok, og da sovjetrepublikken blei erklært i desember 1917, heiste han ikke det røde bolsjevikflagget, men det svarte anarkistflagget over Nargen. Det var dekorert med et spyd og en ljå i kryss og en dødskalle med korslagte bein og påskrifta «DØD OVER BORGERSKAPET». Dette vakte nok stor jubel blant alle som var med, de hadde det nok skikkelig artig. Smila var breie og dagene uforglemmelige. De valgte en landsby sør på øya som hovedstad og Internasjonalen som nasjonalsang. Siden vedtok de å bruke et rødsvart flagg som nasjonalflagg. Det var identisk med flagget til anarkosyndikalistene, men kunne også fungere som et kompromiss mellom kommunistenes røde og anarkistenes svarte farge. De hadde planer om å mynte sine egne penger også. Men de kom ikke så langt. For da fredsforhandlingene brøyt sammen i slutten av februar, rykka tyskerne fram i stor fart, og øya måtte evakueres. Flåten seilte først til Helsinki, der den støtta de røde i den finske borgerkrigen. Og så, da det blei farbart på grunn av isgangen, la den til i Kronstadt.
Der hadde den blitt liggende. Og tre år hadde gått. Tre år med krig mot hvitegardister og intervensjonister, og mot alle disse randnasjonene som ville gå sin egen vei. Bolsjevikene hadde ført en desperat og heroisk kamp for revolusjonen sin, men nå var de hvite på full retrett og frihetsbestrebelsene i sør var langt på vei knust.
Men det var tre år som hadde forandra mye for sjømennene i Kronstadt. De var en avantgarde, mer skolert og mer radikalisert enn de fleste i det store russiske riket. De var revolusjonens stolthet. Men de var kanskje litt for skolert, for de slapp ikke revolusjonens mål i sikte.
Mensjevikene og de sosialist-revolusjonære hadde kalt bolsjevikenes kupp i november 1917 for et forræderi mot revolusjonen. Og det begynte å virke som om de skulle få rett. Bolsjevikene ga folket bare tvang, sult og død, ingen frihet og fred. Nestor Makhno og den svarte anarkisthæren hans i Ukraina hadde vært god å ha i kampen mot tyskere og hvitegardister, men så snart Wrangel og hvitegardistene var ute av landet, vendte bolsjevikene og den røde hæren seg mot de tidligere kameratene sine og knuste dem med overlegne styrker. Det var et svik som ga gjenklang i Kronstadt, der mange var anarkister og mange var fra Ukraina.
Det hadde vært vendepunktet for Petritsjenko. Det hadde overbevist han om at bolsjevikene bare var interessert i sin egen makt og ikke skydde noen midler for å befeste den. De hadde kommissærer overalt. Alle hæravdelinger hadde kommissærer, alle fabrikker, alle offentlige kontorer. De hadde ikke bare overtatt tsarens metoder til å undertrykke, de hadde utvikla dem videre. Fengslene var overfylte og konsentrasjonsleirene vokste opp, de hadde allerede flere i indre eksil enn tsaren noen gang hadde hatt.
Han hadde hørt unnskyldningene om at dette var en krigskommunisme, folket måtte holdes i stramme tøyler på grunn av krigsinnsatsen, ellers ville revolusjonen tape og alt ville være forgjeves. Snart skulle det komme en fredskommunisme med slakkere tøyler.
Men folket var lei av å være slaver. De hadde kasta av seg tsarveldet, skulle de nå gå i lenker igjen for disse bolsjevikenes skyld? Tida hadde virka moden. Den var ikke moden da massene protesterte mot de stadig minkende rasjonene. Men så hadde de begynt å komme med politiske krav. Sjømennene i Kronstadt hadde levd i ei boble uten å føle folkets lidelser direkte på kroppen. Men de hadde sendt delegasjoner i land for å sjekke hvordan det lå an og hva folk ville, og så hadde de formulert det i resolusjonen sin og gitt den til folket.
Det var lett å få oppslutning i Kronstadt og lett å spre den til Petrograd. Den var ikke direkte et opprør mot bolsjevikstyret, men kravet om frie valg til sovjetene var ei direkte utfordring. Bolsjevikene visste godt at de ikke ville vinne noen frie valg. Men de hadde fortsatt god kontroll over kommunikasjonsmidlene over hele det enorme landet. Arbeiderne i de store byene marsjerte og ropte hån og skjellsord, men de hadde ikke våpen.
Da bolsjevikene tok av seg silkehanskene de første marsdagene, var ikke matrosene og soldatene i Kronstadt seine om å danne en revolusjonskomité med Petritsjenko som leder. Det som hadde vært et opprop med krav om reformer, var nå et åpent opprør. Det hadde gått som Petritsjenko hadde venta og var forberedt på. Ingen hadde vel forestilt seg at bolsjevikene ville gi etter for folkets krav og frivillig overlate makta til noen andre. De hadde utkjempa en blodig krig i tre år og var vant til å gå fram med brutalitet. Men var Kronstadt forberedt nok? Ville folket lytte til dem og reise seg og kaste av seg det bolsjevikiske åket?
Revolusjonskomiteen hadde okkupert trykkeriet til sovjetavisa Izvestija, og torsdag den 3. mars ga de ut det første nummeret av si eiga avis, «Nyheter fra den revolusjonære overgangskomiteen». Her kunne man lese følgende: Kommunistpartiet, som hersker over staten, har fjerna seg fra massene. Det har vist seg ute av stand til å redde landet ut av det kaoset det har skapt. Utallige episoder i Moskva og Petrograd viser tydelig at partiet har mista tilliten til de arbeidende massene. Partiet ignorerer krava fra arbeiderklassa fordi det innbiller seg at de kommer fra kontrarevolusjonære krefter. Her gjør partiet et alvorlig feilgrep.
Moskva radio framstilte det som et komplott av hvitegardister: «Akkurat som alle andre oppviglerier fra de hvite er mytteriet til eksgeneral Kozlovskij og mannskapet på slagskipet Petropavlovsk organisert ved hjelp av spioner fra Ententen. Et bevis på det er at den franske avisa ‘Le Monde’ publiserte den følgende meldinga fra Helsinki to uker før opprøret til general Kozlovskij: ‘Vi hører fra Petrograd at på grunn av Kronstadt-opprøret nylig, har de militære myndighetene til bolsjevikene gått til en hel serie av tiltak for å isolere byen og hindre soldatene og matrosene i Kronstadt fra å ta seg inn i Petrograd.’
Derfor er det opplagt at Kronstadt-opprøret ledes fra Paris. Den franske kontraspionasjen er blanda opp i hele salaten. Historia gjentar seg. De sosialistrevolusjonære, som nå har hovedkvarter i Paris, forbereder et opprør mot sovjetmakta. Med grunnen lagt kommer den virkelige herren deres, tsaristgeneralen, til syne. Historia om Koltsjak, som satte seg i høysetet i kjølvannet av de sosialistrevolusjonære, gjentar seg.»
Når det gjelder Kozlovskij, var han en artillerigeneral fra tsartida, men en av de første som hadde hoppa av fra tsarens styrker til de revolusjonære i 1917. Han hadde ikke noe som helst med ledelsen av opprøret å gjøre, men lot de revolusjonære dra nytte av ekspertisen sin. Det var også flere andre tidligere offiserer i tsarens styrker som gjorde tjeneste på Kronstadt. Og i den røde hæren til bolsjevikene var det mange, mange flere tidligere offiserer fra det gamle militærapparatet til tsaren som stilte ekspertisen sin til rådighet for dem, som regel under nøye oppsyn av en partikommissær.
Hvor de har den franske avismeldinga fra, er ikke godt å si. Den er kanskje helt fabrikkert. Dessverre gikk arkivene til Le Monde tapt i 1944, og det er vanskelig å få sjekka det. Men det er iallfall tydelig at bolsjevikene har sin egen versjon av tingenes tilstand som de prøvde å prakke på tilhengerne sine for å rettferdiggjøre handlemåten sin. Kanskje ville tilhengerne gå på den. Det er et spørsmål som vi har lært å leve med i det 21. århundret. Hvorfor skulle lederne våre juge for oss? Hvem skal vi stole på, våre egne fremste folk eller de andre? Falske nyheter er ikke noe nytt.
Mange bolsjeviker i Kronstadt støtta resolusjonen. Noen av dem danna en komité, det såkalte midlertidige partibyrået, som erklærte følgende:
«Ikke tru på de absurde ryktene om at ansvarlige partikamerater har blitt skutt eller at partiet planlegger å angripe Kronstadt. Dette er en absurd løgn som spres av provokatører som ønsker å se blod, agenter fra Ententen som vil ødelegge sovjetmakta.
Vi i det midlertidige partibyrået mener at nye valg til Kronstadt-sovjetet er nødvendig. Vi oppforer alle tilhengerne våre til å delta i valget. Vi oppfordrer alle tilhengerne våre til å holde seg på post og unngå å stille seg i veien for aktivitetene til den revolusjonære overgangskomiteen. Lenge leve sovjetmakta! Lenge leve enheten til den internasjonale arbeiderklassa!»
Det var åpenbart at truslene om et angrep på Kronstadt hadde skremt mange bolsjeviker og likeså ryktet om at opprørerne hadde skutt mange av kameratene deres. Men på Kronstadt visste de bedre. Mange støtta denne erklæringa. Mange meldte seg ut av partiet. Tonen var all makt til sovjetene, ikke til partiet. Noen retur til den borgerlige parlamentarismen var det aldri snakk om eller håp om. Mange som hadde blitt med i partiet fordi de mente det representerte ønskene til det arbeidende folket, tok nå avstand fra det fordi regimet drepte arbeidere og bønder, fordi radiopropagandaen fra Moskva hadde avslørt partilederne som despoter. På grunn av påstandene om at det sto hvitegardister bak, understreka flere spesielt at de ville kjempe hardt for å forsvare sovjetene mot hvitegardister som utnytta den vanskelige situasjonen, og de stilte seg bak den revolusjonære overgangskomiteen som arbeida for å velge sovjeter som virkelig representerte proletariatet og de arbeidende massene.
På grunn av arrestasjonene på øya gikk petrogradsovjetet til det skrittet å arrestere så mange de kunne finne av familiemedlemmene til matrosene og soldatene på øya, og fredag den 4. mars slapp de ned flygeblader der de trua med å drepe dem hvis det blei krumma et hår på hodene til de arresterte bolsjevikene. Petritsjenko svarte med ei radiomelding der han forlangte at de løslot familiemedlemmene til arbeiderne, matrosene og soldatene, som blei holdt som gisler innen 24 timer og forsikra at partimedlemmene var helt fri i Kronstadt og familiemedlemmene deres nøyt full immunitet. Han erklærte at Kronstadt ikke ville følge eksempelet til petrogradsovjetet og betrakta slike metoder som ytterst skammelige og nedrige.
Samme dag ankom Trotskij med toget fra Sibir og oppfordra øyboerne til å overgi seg øyeblikkelig eller svare for følgene.
Dagen etter utbroderte den såkalte forsvarskomiteen for Petrograd dette ultimatumet med en bukett av trusler, hån, løgner og bløff:
Dere har hørt på eventyr når de forteller dere at Petrograd er med dere og at Ukraina støtter dere. Dette er frekke løgner. Matrosene i Petrograd lot dere i stikken til siste mann da de hørte at lederne deres var slike generaler som Kozlovskij. Sibir og Ukraina støtter sovjetmakta. Det røde Petrograd ler av det ynkelige strevet til ei handfull hvitegardister og sosialistrevolusjonære på Kronstadt. Dere er omringa fra alle sider. Det vil gå noen få timer, og så blir dere nødt til å overgi dere. Kronstadt har verken brød eller brensel. Dere vil bli skutt som rapphøns.
I siste øyeblikk vil alle disse generalene, Kozlovskijene, Bourkserene og all denne fiffen, alle Petritsjenkoene, alle Tourinene, stikke av til Finland, til hvitegardistene der. Og dere, menige soldater og matroser, hvor vil dere stå da? Ikke tru på dem når de sier at de vil gi dere mat i Finland. Har dere ikke hørt hva som skjedde med støttespillerne til Wrangel? De blei transportert til Konstantinopel. Der dør de som fluer, i tusenvis, av sult og sjukdom. Dette er skjebnen som venter dere hvis dere ikke tar dere sammen. Overgi dere øyeblikkelig! Ikke kast bort et minutt! Ta med våpna deres og kom over til oss! Arrester og avvæpne de kriminelle lederne deres, og spesielt tsaristgeneralene! Alle som overgir seg straks vil bli tilgitt. Overgi dere nå!
Jeg finner ikke noen opplysninger om noen slik pest- og sultkatastrofe blant de russiske flyktningene i Konstantinopel. Derimot finner jeg opplysninger om de soldatene fra den hvite hæren som overga seg i stedet for å evakuere til Konstantinopel fordi de trudde på den røde hærens løfter om amnesti. Estimatene på antallet henrettelser varierer mellom 12000 og 120000.
Den revolusjonære overgangskomiteen mente å kunne gjennomskue bløffen ut fra det de hadde sett i Petrograd, og sendte ut følgende appell:
«TIL ALLE! TIL ALLE! TIL ALLE!
Kamerater, arbeidere, røde soldater og matroser! Her i Kronstadt veit vi godt hvordan dere og konene deres og barna deres lider under jernstyret til partiet. Vi har kasta ut det partidominerte sovjetet her. Den revolusjonære overgangskomiteen har i dag begynt å organisere valg til et nytt sovjet. Det vil være et fritt valg som vil gjenspeile ønskene til hele det arbeidende folket og garnisonen – og ikke bare ønskene til ei handfull partimedlemmer.
Saka vår er rettferdig. Vi står for makt til sovjetene, ikke til partiet. Vi står for fritt valgte representanter for de arbeidende massene. De misbrukte sovjetene, som var dominert av partiet, har vendt det døve øret til henstillingene våre. Appellene våre har blitt besvart med kuler.
Tålmodigheten til arbeiderne tar snart slutt. Nå prøver de å pasifisere dere med skuebrød. Zinovjev har gitt ordre til å fjerne sperringene til militiaen. Moskva har satt av ti millioner gullrubler til innkjøp av mat og andre livsnødvendigheter. Men vi veit at proletariatet i Petrograd ikke vil la seg kjøpe på denne måten. Det revolusjonære Kronstadt rekker dere brorskapshanda over hodene på partiet.
Kamerater, de prøver å lure dere og forvrenge sannheten med skittkasting av verste sort.
Kamerater, ikke la dem lure dere!
I Kronstadt er makta i hendene på matrosene, de røde soldatene og de revolusjonære arbeiderne. Den er ikke i hendene på den hvite garden under general Kozlovskij slik Moskva radio løgnaktig påstår.
Bolsjevikene hadde virkelig tatt av gullreservene for å fø på innbyggerne i denne krisesituasjonen. For situasjonen var desperat. I Petrograd hadde Kronstadt sterk støtte. Arbeidere streika og demonstrerte og forlangte kamerater løslatt fra fengselet. Kronstadt-avisa hang på veggen i flere fabrikklokaler og lastebiler kjørte rundt i gatene og spredde Kronstadt-pamfletter. Også i Moskva og Nizjnij Novgorod var det streiker og uro, men de hadde ikke så direkte tilgang til nytt fra Kronstadt. Og nå begynte bolsjevikene å dele ut maten de hadde kjøpt. Og det var ikke bare det vanlig svarte brødet. Det var hvitt brød, og det var ikke bare hvitt brød, det var til og med sjokolade! En uhørt luksusartikkel i Russland på denne tida. Skulle man slå den handa som kom med den? Eller skulle man ta imot?
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Clas Thunberg FIN 44,3 Drammen 26.2.1921 2.Roald Larsen NOR 44,6 Frogner 19.2.1921 3.Aksel Belewicz FIN 45,2 Frogner 19.2.1921 4.Henning Olsen NOR 45,7 Frogner 19.2.1921 5.Rolf Reiersen NOR 45,8 Frogner 19.2.1921 Walter Tverin FIN 45,8 Frogner 19.2.1921 Harald Strøm NOR 45,8 Frogner 19.2.1921 8.Theodor Pedersen NOR 45,9 Frogner 19.2.1921 9.Arvo Tuomainen FIN 46,0 Tampere 5.3.1921 10.Ole Olsen NOR 46,1 Frogner 19.2.1921 11.Julius Skutnabb FIN 46,2 Frogner 19.2.1921 12.Aksel Nilsen NOR 46,3 Frogner 13.2.1921 Eugen Berntzen NOR 46,3 Frogner 19.2.1921 14.Asser Wallenius FIN 46,5 Tampere 20.2.1921 15.Sigurd Syversen NOR 46,7 Frogner 19.2.1921 16.Johan Nilsen NOR 46,8 Dælenenga 1.1.1921 Axel Blomqvist SWE 46,8 Stockholm st 5.2.1921 18.Knut Sundheim NOR 46,9 Frogner 19.2.1921 19.Ole Mamen NOR 47,0 Moss 29.1.1921 20.Asbjørn Steffensen NOR 47,1 Frogner 13.2.1921 21.Johan Narvestad NOR 47,2 Frogner 22.1.1921 Ilmari Danska FIN 47,2 Horten 12.2.1921 Osman Dieseth NOR 47,2 Frogner 13.2.1921 24.Gunerius Schou NOR 47,3 Frogner 13.2.1921 Ernst Kleven DSK 47,3 Drammen 26.2.1921 26.Marcus Johannessen NOR 47,4 Drammen 16.1.1921 Rudolf Gundersen NOR 47,4 Frogner 13.2.1921 Jakov Melnikov RUS 47,4 Moskva DP 18.2.1921 29.Sigurd Moen NOR 47,6 Frogner 22.1.1921 Arne Larsen NOR 47,6 Frogner 13.2.1921
1000 m menn 1.Clas Thunberg FIN 1.31,6 Dælenenga 3.3.1921 2.Ole Olsen NOR 1.34,3 Dælenenga 3.3.1921 3.Aksel Belewicz FIN 1.36,7 Dælenenga 3.3.1921 4.Axel Bloqvist SWE 1.36,9 Stockholm st 16.2.1921 5.Eric Blomgren SWE 1.37,0 Stockholm st 16.2.1921 6.Verner Eriksson SWE 1.39,0 Stockholm st 16.2.1921 7.Gustaf Andersson SWE 1.41,0 Stockholm st 16.2.1921 8.Erik Augustsson SWE 1.42,0 Stockholm st 16.2.1921 9.Sam Carlsson SWE 1.42,6 Stockholm st 16.2.1921 10.Karl-Arvid Hagstedt SWE 1.42,7 Stockholm st 16.2.1921 11.Ivar Bostén SWE 1.43,3 Stockholm st 16.2.1921 12.Max Kniel SUI 1.43,6 Davos 30.1.1921 13.Alexander Spengler SUI 1.44,8 Davos 30.1.1921 14.Julius Eriksson SWE 1.44,9 Stockholm st 16.2.1921 Emanuel Bergsman SWE 1.44,9 Stockholm st 16.2.1921 16.Alfred Kaltenbrunner SUI 1.48,0 Davos 30.1.1921 17.Franz Schilling AUT 1.54,2 Klagenfurt 20.2.1921 18.Karl Neustifter GER 1.59,2 Garmisch-P 20.2.1921 19.Sverre Herstad NOR 2.00,8 Trondhjem 16.1.1921 20.Licherniss AUT 2.04,5 Klagenfurt 20.2.1921 21.A. Gruber GER 2.05,0 Garmisch-P 20.2.1921 22.Gunnar Nilsen NOR 2.06,1 Trondhjem 16.1.1921 23.Gaas AUT 2.06,4 Klagenfurt 20.2.1921 24.Alf Qvam NOR 2.06,6 Trondhjem 16.1.1921 25.Gunnar Bergholm FIN 2.07,8 Helsinki Kai 13.2.1921 26.Olaf Kjeldsberg NOR 2.08,8 Trondhjem 16.1.1921 27.Franz Zenker GER 2.10,2 Garmisch-P 20.2.1921 28.Erling Wennevold NOR 2.11,4 Bislett 13.2.1921 29.Thor Tønsberg NOR 2.15,8 Bjørkelangen 6.2.1921 Henri Kretzer GER 2.15,8 Königsberg 12.2.1921
1500 m menn 1.Clas Thunberg FIN 2.23,2 Frogner 20.2.1921 2.Harald Strøm NOR 2.24,7 Frogner 20.2.1921 3.Ole Olsen NOR 2.25,6 Drammen 16.1.1921 4.Roald Larsen NOR 2.25,8 Frogner 20.2.1921 5.Arvo Tuomainen FIN 2.26,1 Stockholm st 6.2.1921 6.Julius Skutnabb FIN 2.26,5 Frogner 20.2.1921 7.Henning Olsen NOR 2.26,8 Frogner 23.1.1921 8.Aksel Belewicz FIN 2.27,6 Frogner 20.2.1921 9.Rolf Reiersen NOR 2.28,6 Frogner 23.1.1921 10.Walter Tverin FIN 2.28,9 Frogner 20.2.1921 11.Theodor Pedersen NOR 2.29,8 Frogner 23.1.1921 12.Asbjørn Steffensen NOR 2.30,3 Frogner 13.2.1921 13.Sigurd Syversen NOR 2.30,6 Drammen 16.1.1921 Sigurd Moen NOR 2.30,6 Drammen 16.1.1921 15.Aksel Nilsen NOR 2.30,8 Frogner 22.1.1921 Knut Sundheim NOR 2.30,8 Frogner 20.2.1921 17.Ole Mamen NOR 2.30,9 Frogner 20.2.1921 18.Erling Olsen NOR 2.31,0 Drammen 16.1.1921 19.Waldemar Bergström FIN 2.31,1 Frogner 20.2.1921 20.Platon Ippolitov RUS 2.31,8 Moskva DP 19.2.1921 21.Olav Olsen NOR 2.31,9 Frogner 20.2.1921 22.Nikita Najdenov RUS 2.32,0 Moskva DP 19.2.1921 23.Eric Blomgren SWE 2.32,2 Stockholm st 23.1.1921 24.Eugen Berntzen NOR 2.32,3 Drammen 16.1.1921 25.Harald Halvorsen NOR 2.32,6 Drammen 16.1.1921 26.Marcus Johannessen NOR 2.32,9 Drammen 16.1.1921 Alfred Johannessen NOR 2.32,9 Frogner 13.2.1921 28.Erling Søberg NOR 2.33,0 Drammen 16.1.1921 29.Johan Narvestad NOR 2.33,4 Drammen 16.1.1921 30.Jakob Enge Hansen NOR 2.33,5 Dælenenga 1.3.1921
3000 m menn 1.Alexander Spengler SUI 5.52,6 Davos 22.2.1921 2.Max Tetzner NED 5.59,2 Davos 22.2.1921 3.Max Kniel SUI 6.01,2 St. Moritz 19.2.1921 4.Harry Krul NED 6.18,4 St. Moritz 19.2.1921 5.Alfred Kaltenbrunner SUI 6.19,2 St. Moritz 19.2.1921 6.Emil Leicht SUI 6.24,4 Davos 22.2.1921 7.Evert van Linge NED 6.30,2 Davos 22.2.1921 8.Karl Neustadter GER 7.05,8 Garmisch-P 12.2.1921 9.Henri Kretzer GER 7.43,1 Königsberg 12.2.1921 10.Miek GER 7.48,1 Königsberg 12.2.1921 11.Wiemer GER 7.56,3 Königsberg 12.2.1921
5000 m menn 1.Harald Strøm NOR 8.27,7 Frogner 20.2.1921 2.Clas Thunberg FIN 8.44,9 Frogner 20.2.1921 Ole Olsen NOR 8.44,9 Frogner 20.2.1921 3.Waldemar Bergström FIN 8.45,5 Frogner 20.2.1921 5.Sigurd Moen NOR 8.46,9 Frogner 20.2.1921 6.Roald Larsen NOR 8.47,4 Frogner 20.2.1921 7.Julius Skutnabb FIN 8.50,2 Frogner 20.2.1921 8.Arvo Tuomainen FIN 8.57,0 Stockholm st 6.2.1921 9.Walter Tverin FIN 8.57,5 Frogner 20.2.1921 10.Ole Mamen NOR 9.02,2 Frogner 23.1.1921 11.Theodor Pedersen NOR 9.03,6 Frogner 23.1.1921 12.Arvo Jalovaara FIN 9.04,2 Helsinki Kai 12.2.1921 13.Knut Sundheim NOR 9.04,9 Frogner 20.2.1921 14.Eric Blomgren SWE 9.05,2 Stockholm st 26.1.1921 15.Aksel Belewicz FIN 9.05,9 Frogner 20.2.1921 16.Nikita Najdenov RUS 9.06,8 Moskva DP 18.2.1921 Platon Ippolitov RUS 9.07,0 Moskva DP 18.2.1921 18.Erling Olsen NOR 9.09,6 Frogner 23.1.1921 19.Rolf Reiersen NOR 9.10,5 Frogner 20.2.1921 20.Henning Olsen NOR 9.10,6 Frogner 23.1.1921 21.Asbjørn Steffensen NOR 9.14,5 Frogner 12.2.1921 22.Jakov Melnikov RUS 9.16,0 Moskva DP 18.2.1921 23.Ilmari Danska FIN 9.18,3 Stockholm st 6.2.1921 24.Jakob Enge Hansen NOR 9.18,9 Dælenenga 2.3.1921 25.Christfried Burmeister EST 9.19,3 Riga 19.2.1921 26.Osman Dieseth NOR 9.20,3 Dælenenga 27.1.1921 27.Aleksandrs Eberleins LAT 9.20,4 Riga 19.2.1921 28.Alfred Strömstén FIN 9.22,2 Tampere 29.1.1921 29.Alfred Johannessen NOR 9.23,3 Frogner 12.2.1921 30.Rolv Gihle NOR 9.23,9 Dælenenga 27.1.1921 Harry Kristoffersen NOR 9.23,9 Dælenenga 27.1.1921
10000 m menn 1.Harald Strøm NOR 17.32,8 Frogner 19.2.1921 2.Ole Olsen NOR 17.38,7 Frogner 19.2.1921 3.Eric Blomgren SWE 18.01,8 Stockholm st 10.2.1921 4.Sigurd Moen NOR 18.07,0 Frogner 19.2.1921 5.Roald Larsen NOR 18.10,6 Frogner 19.2.1921 6.Waldemar Bergström FIN 18.11,8 Frogner 19.2.1921 7.Clas Thunberg FIN 18.15,0 Frogner 19.2.1921 8.Julius Skutnabb FIN 18.15,9 Frogner 19.2.1921 9.Ole Mamen NOR 18.23,0 Moss 29.1.1921 10.Walter Tverin FIN 18.23,6 Frogner 19.2.1921 11.Nikita Najdenov RUS 18.24,0 Moskva DP 19.2.1921 12.Platon Ippolitov RUS 18.28,0 Moskva DP 19.2.1921 13.Erling Olsen NOR 18.31,3 Moss 29.1.1921 14.Jakov Melnikov RUS 18.31,8 Moskva DP 19.2.1921 15.Olav Olsen NOR 18.35,7 Frogner 19.2.1921 16.Henning Olsen NOR 18.39,0 Frogner 19.2.1921 17.Arvo Tuomainen FIN 18.39,5 Stockholm st 5.2.1921 18.Theodor Pedersen NOR 18.46,3 Frogner 19.2.1921 19.Knut Sundheim NOR 18.53,0 Drammen 26.2.1921 20.Rolf Reiersen NOR 19.00,2 Frogner 19.2.1921 21.Ilmari Danska FIN 19.10,0 Horten 12.2.1921 22.Christfried Burmeister EST 19.17,4 Riga 20.2.1921 23.Aksel Belewicz FIN 19.17,9 Frogner 19.2.1921 24.Aleksandrs Eberleins LAT 19.21,6 Riga 20.2.1921 25.Harald Halvorsen NOR 19.22,2 Frogner 22.1.1921 26.Melvin Johansen NOR 19.25,2 Frogner 22.1.1921 27.Alfred Strömstén FIN 19.33,1 Tampere 30.1.1921 28.Karl Johansson SWE 19.38,7 Stockholm st 5.2.1921 29.Johan Narvestad NOR 19.38,8 Frogner 22.1.1921 30.Roberts Vithofs LAT 19.39,2 Tampere 16.1.1921
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,3-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,860 2.Harald Strøm NOR 45,6-2.24,7-8.27,7-17.32,8 197,153 3.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 4.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 5.Clas Thunberg FIN 44,3-2.23,2-8.44,9-18.15,0 199,273 6.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 7.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 8.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 9.Ole Olsen NOR 46,1-2.25,6-8.40,0-17.38,7 199,568 10.Ole Mamen NOR 46,0-2.26,1-8.37,0-17.50,3 199,915 11.Roald Larsen NOR 44,6-2.25,8-8.47,4-18.10,6 200,460 12.Arvo Tuomainen FIN 45,0-2.25,6-8.42,9-18.16,1 200,628 13.Jakov Melnikov RUS 46,1-2.25,8-8.45,2-17.48,7 200,655 14.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 15.Julius Skutnabb FIN 46,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 201,707 16.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 17.Frithjof Paulsen NOR 46,9-2.26,0-8.40,7-18.09,3 202,102 18.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 19.Sverre Aune NOR 46,9-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,147 20.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 21.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 22.Eric Blomgren SWE 46,3-2.28,1-8.48,2-18.01,8 202,577 23.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 24.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 25.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 26.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 27.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 28.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 29.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 30.Walter Tverin FIN 45,8-2.28,5-8.57,5-18.23,6 204.230 31.Theodor Pedersen NOR 45,9-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,362 32.Bobby McLean USA 43,7-2.28,2-8.53,7-19.19,4 204,440 33.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 34.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 35.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 36.Sigurd Moen NOR 47,6-2.30,6-8.46,9-18.07,0 204,850 37.Olav Olsen NOR 46,6-2.29,1-9.00,3-18.12,5 204,955 38.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053 39.Waldemar Bergström FIN 48,0-2.31,1-8.45,5-18.06,1 205,222 40.Sigurd Syversen NOR 45,4-2.28,4-9.00,0-18.51,9 205,462 41.Franz F. Wathén FIN 46,2-2.27,8-8.58,0-18.44,0 205,467 42.Nikita Najdenov RUS 47,7-2.29,3-8.56,8-18.09,1 205,602 43.Vladimir Kalinin RUS 45,2-2.28,8-9.04,2-18.51,0 205,770 44.Petrus Axelson SWE 47,2-2.29,0-8.56,2-18.29,3 205,952 45.Rolf Reiersen NOR 45,8-2.28,6-8.57,6-19.00,2 206,103 46.Axel Blomqvist SWE 45,2-2.30,7-9.10,1-18.34,0 206,143 47.Stener Johannessen NOR 48,0-2.28,3-8.58,9-18.16,8 206,163 48.Ernst Cederlöf SWE 47,2-2.28,2-9.06,6-18.18,2 206,170 49.Magnus Johansen NOR 47,6-2.28,6-8.54,0-18.36,8 206,373 50.Oluf Steen NOR 46,0-2.30,6-8.58,8-18.47,4 206,450
500 m kvinner 1.Näär EST 95,7 Tallinn 30.1.1921 2.Brii EST 106,7 Tallinn 30.1.1921 3.Under EST 109,3 Tallinn 30.1.1921 4.Saviir EST 110,5 Tallinn 30.1.1921 5.Arnlaug Jørgensen NOR 113,3 Hønefoss 6.2.1921