Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

17.46,3!

Det var like grått og tåkete i Kristiania for 100 år sida i dag som dagen før, men folkemylderet konstaterte at det var et par grader kaldere, så det skulle bli bra forhold for yndlingen deres i jakta på verdensrekordene. Og det var et folkehav som hadde møtt opp for å overvære andre dag av verdensmesterskapet, nesten som på en holmenkollsøndag. De 18000 billettene var solgt en halv time før start, og mange slapp inn gratis. Det yrte som ei maurtue en heit sommerdag på Gratishaugen like sørvest for stadion, der det var mulig å få et ganske bra overblikk over banen – 203-metershøyden som den blei kalt på denne tida etter et slagsted ved Port Arthur i den russisk-japanske krigen. Trær, balkonger, tak og andre steder der det var mulig å få et lite glimt av isflata var tettpakka av folk. Man estimerte at rundt 25000 hadde samla seg for å overvære mesterskapet denne søndagen.

Klokka ett braka det laus, og første par var Frang mot Sæterhaug, sølvvinneren fra europamesterskapet, som nå lå på en litt skuffende 4.-plass. Sprinteren Frang hang ikke med lenge, og trønderen vant paret på 2.26,3, halvsekundet bak tida hans fra Stockholm. I andre par ga Cederlöf en annen sprinter, Thoresen, tilsvarende behandling og satte pers med 2.28,2. Så utkjempa Strömstén og Lundgreen en ny spennende duell der nordmannen lenge hadde et lite initiativ, men finnen spurta fra på slutten og tok ledelsen med 2.26,1 mot 2.27,3. Klare lavlandsperser på begge, og Lundgreen satte pers. Ippolitov hadde mindre problemer med Berntsen i fjerde par, og havna ett tidel bak den nysatte persen sin med 2.28,9. En referent hevder her at han ikke går så bra i svingene, men skyter reddsom fart på langsidene. Mulig han var litt forutinntatt ettersom svingteknikken til Ippolitov sies å være nokså lik Burnovs. I 5. par gikk også Johannessen et bra løp i par med Herseth, og satte klar ny pers med 2.28,3.
På startstreken for 1500 m i VM 1912.
Denne og de to andre illustrasjonene er fra Oscar Mathisen, Mitt livs løp.
Oscar skulle gått i par med Henning Olsen i 6. par, men han hadde meldt avbud på grunn av en senestrekk (eller ‘sprengt muskel’ som det også blei omtalt som). Men det var nå for ille at favoritten skulle måtte gå aleine, så arrangørene spurte noen av juniorene om de kunne tenke seg å være behjelpelige. Karl Gulbrandsen, som hadde gått 2.40,5 i juniorklassa dagen før sa ja, og nå sto han da her på startstreken med verdensrekordholderen i den andre banen. Tida hans er dessverre ikke kjent, og det var ikke så mye Oscar så til han heller, det sies at han blei slått med ei halv runde. Oscar måtte gå sitt eget løp, og gjorde det upåklagelig, i det som for de fleste andre var reint sprinttempo. Tida blei 2.20,8 – langt foran noen andre, og hele 3 sekunder foran banerekorden som Strunnikov satte året før. Likevel var han litt ergerlig, det var jo så nære, og hvis han hadde hatt en brukbar makker, kunne det kanskje latt seg gjøre å presse enda lenger ned mot 2.20, eller under. Karl Gulbrandsen derimot hadde fått og nytt sin plass i sola. Et minne for livet. Og han gjorde aldri noe større av seg på skøytebanen igjen.

I siste par slo Reidar Gundersen Olaf Hansen med 2.38,0 mot 2.39,8, begge et stykke fra persene sine.
Resultater
1.Oscar Mathisen     2.20,8 BR
2.Gunnar Strömstén   2.26,1 lp
3.Martin Sæterhaug   2.26,3
4.Trygve Lundgreen   2.27,3
5.Ernst Cederlöf     2.28,2 p
6.Stener Johannessen 2.28,3 p
7.Vasilij Ippolitov  2.28,9
8.Einar Berntsen     2.32,4 p
9.Bjarne Frang       2.33,8 p
10.Thoralf Thoresen  2.35,2 p
11.Magnus Herseth    2.35,8 p
12.Reidar Gundersen  2.38,0
13.Olaf Hansen       2.39,8

Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen      3
2.Gunnar Strömstén    9,5
3.Trygve Lundgreen   10,5
4.Martin Sæterhaug   12
5.Ernst Cederlöf     15
6.Stener Johannessen 20
7.Vasilij Ippolitov  23,5
8.Bjarne Frang       24
9.Thoralf Thoresen   26
10.Einar Berntsen    26,5
11.Magnus Herseth    32
12.Reidar Gundersen  35
13.Olaf Hansen       36
Oscar var nå verdensmester og blei behørig hylla som sådan med laurbær og nasjonalsang. Etter en junior-500 m, der Gulbrandsen satte pers med 49,2 og blei nr. 11, var det så klart for 10000 m, en distanse som setter store fordringer til publikums tålmodighet etter hva avisene skriver, og under alminnelige omstendigheter ikke omfattes med synderlig interesse. Men denne gangen var det annerledes. Det var ingen som tenkte på å forlate skueplassen nå, tross at de hadde stått ute i vinterkulda siden lenge før stevnet starta for å skaffe seg billett. Og de skulle heller ikke få grunn til å angre.

Første par var ikke noen dårlig forsmak på det som skulle komme. Stener Johannessen mot Vasilij Ippolitov. Russeren setter opp et avsindig tempo fra start med 41- og 42-runder, han klarer å riste av seg parkameraten, men han legger seg ikke mer enn 20–30 meter bak. Rundetidene går opp i 44–45, og da er det ikke så vanskelig å holde følge lenger. Litt over halvveis setter nordmannen inn et angrep, og etter tre 44-runder på rad har han kontakt igjen. Det er klart at de ligger godt an i forhold til norgesrekorden. Jeg har skjemaet til denne rekorden, men det er ingen vits i å gjengi det her, siden den ikke var satt på 400-metersbane. Nå er det Johannessen som er i støtet, han rykker fra, og ved 8400 m er ledelsen oppe i 3 sekunder. Tempoet holder seg på 44–45 og ved siste passering ser forspranget sikkert ut, sjøl om det har minka noe. Men så samler russeren seg til en sluttspurt, både takt og steglengde øker merkbart. 200 meter igjen, og han er så mye nærmere at Johannessen blir oppmerksom på det, han setter i å spurte sjøl. På oppløpssida er de side om side, farta er som i en 500-meterinnspurt. Noen meter før mål skjærer den ene skøyta til nordmannen ut, kanskje det sinker han litt. Uansett blir utfallet at han taper paret med 1/10. Men han forbedrer den ferske norgesrekorden sin til 18.16,8.
Ippolitov
46-1.27-2.08-2.49-3.31-4.13-4.57-5.40-6.24-7.08-7.53-8.38-9.23-10.07-10.52-11.37-12.22-13.07-13.53-14.38-15.24-16.08-16.53-17.37-18.16,7
Johannessen
45-1.27-2.08-2.50-3.33-4.16-4.59-5.42-6.26-7.10-7.55-8.40-9.25-10.10-10.54-11.38-12.22-13.07-13.52-14.37-15.21-16.06-16.51-17.35-18.16,8
Som nybakt innehaver av den tredje gjenerobra tittelen sin for sesongen, kunne Oscar nå spandere på seg et koseløp, kanskje passiare litt med makkeren Lundgreen underveis, eller hvorfor ikke spise et appelsin på halvveien? Men han likte ikke helt de påstandene som hadde versert så lenge om at milløpet liksom ikke lå for han, og snakket som hadde gått siden i går om at makkeren burde være i stand til å slå han, bare 7,3 sekunder etter på halve distansen som han hadde vært. Det var også det at han hadde vært litt skuffa over 1500-meteren. Dessuten følte han seg så ualminnelig opplagt denne dagen. Derfor var det bare én ting han hadde i sikte da han sto klar til start: 17.50,6, den tolv år gamle verdensrekorden til Peder Østlund fra Davos.

Likevel begynte han ganske pent og lå etter Ippolitov til like før halvveis i løpet. Lundgreen begynte ikke å slippe før i 7. runde, og lå bare 7 etter ved passering 4400 m, da Oscar for første gang hadde best passeringstid etter ei sterk runde på 41. Da lå han 5 sekunder etter verdensrekorden, og tempoet hadde vært ei nennsom blanding av 42- og 43-runder. Men i motsetning til foregående par viste han ikke tegn til å sakke av. De sakkyndige på tribunene sto klar med skjema både for verdensrekord, banerekorden til Strunnikov og den nysatte norgesrekorden. De to neste rundene økte forspranget til Ippolitov/Johannessen fra 3 til 6 og videre til 9 og til banerekorden fra 4 til 5 og videre til 7, mens avstanden til verdensrekorden minka fra 5 til 4 og videre til 3. Det begynte å gå opp for publikum at han hadde til hensikt å avlive den ærverdige gamle rekorden, slik Oscar sjøl beskriver det, og han forteller at han hørte hvordan det begynte som et brus i mengden, og hvordan dette bruset forplanta seg, steig og vokste, tiltok i styrke og økte til en storm som reiv alle med seg, også mannen som gikk rundene der nede på banen.

Videre gikk det i det samme harde, regelmessige tempoet – 43 ispedd noen på 42. 6000 m blei passert på 9.57, fortsatt 3 etter verdensrekorden. Johannessen og Strunnikov var lagt vekk nå, det var bare Østlund det dreide seg om. Så kom ei 42-runde, og bare 2 sekunder bak. Den gamle verdensmesteren hadde hatt tre 44-runder i siste halvdel av løpet og ei på 45, men avslutninga var sterk, på litt over 40, så det gjaldt å ha forsprang. De neste tre rundene var på 43, avstanden holdt seg på 2 sekunder de første av den, men så kom den første 44-runda til Østlund og ved 7200 m var det bare 1 sekund bak. Det var som om han var informert om det, og det var han kanskje også sjøl om han ikke røper noe om det i boka si (det var jo heller ikke lov), men i neste runde legger han altså inn en ny 42-er, og dermed er han ett foran!

Jubelbruset som fulgte var ikke spontant og momentant som i mer moderne tider med annonserte passeringer eller tidtavler, det bare spredde seg fra dem som hadde klokker på tribunene og forplanta seg fra person til person til det var oppe i orkans styrke. Folkehelten gikk som han hadde en flodbølge i hælene og leverte en ny serie 43-runder, som brakte han først ett, så to, så tre, så fem foran der Østlund hadde hatt 45. Det var to runder igjen og den nest siste runda til trønderen på 43 matcha han med ei på 42. På sisterunda tapte han litt, men han visste det når han gikk i mål, på reaksjonene til publikum, kanskje også på andre ting, at det var rekord, igjen. Og da tida 17.46,3 blei annonsert, var alle demninger og hemninger ute av spill. Men før alt oppløste seg i et hav av jubel og villskap, kunne Oscar høre en vantru trønderstemme som sa «Det e bætterdø løgn!» Så var det fullt kaos, banen blei storma og massene sloss om å få bære han på skuldrene. Det gikk over stokk og stein og var ikke helt smertefritt for gullgutten heller.

I skyggen av rekordløpet kjempa Lundgreen seg inn på 18.15,3, som nok var litt tilfredsstillende som ledd i den pågående rivaliseringa mellom han og Johannessen, og som han ikke minst håpa kunne bringe han sølvmedaljen sammenlagt. Kunne bare Strömstén holde seg bak de to i første par, så...
Mathisen
47-1.29-2.12-2.54-3.36-4.19-5.01-5.44-6.26-7.09-7.50-8.32-9.14-9.57-10.39-11.22-12.05-12.48-13.30-14.13-14.56-15.39-16.22-17.04-17.46,3
Lundgreen
47-1.29-2.13-2.54-3.37-4.20-5.03-5.46-6.29-7.14-7.57-8.41-9.24-10.08-10.53-11.37-12.22-13.06-13.51-14.36-15.20-16.05-16.49-17.33-18.15,3
Etter at banen var rydda og feid, starta mannen som kunne ta fra han denne sølvmedaljen i par med svensken Cederlöf. Men svensken sparka skøyta mot en stolpe allerede i første runde og knakk den tvert av. Dermed måtte finnen kjempe mot Lundgreen aleine. Han åpna hardt, men ikke så hardt som rivalen, og kom ikke føran før i 19. runde, men derfra og inn holdt han kontrollen, og sikra seg dermed denne sølvplassen.
48-1.29-2.11-2.54-3.38-4.22-5.05-5.48-6.32-7.15-7.59-8.44-9.27-10.10-10.54-11.38-12.22-13.07-13.50-14.34-15.18-16.03-16.46-17.31-18.13,3
Siden Henning Olsen hadde trekt seg, var Sæterhaug satt opp aleine i neste par, men stevneledelsen var ikke snauere i gledesrusen enn at de lot han få den uheldige svensken til parkamerat. Cederlöf hadde i mellomtida lånt skøytene til Oscar, «motorskøytene», som noen kalte dem, og takka for tilliten med å sette en fin ny pers på 18.18,2, nesten ei runde foran trønderen.
Cederlöf
45-1.28-2.11-2.54-3.37-4.21-5.05-5.50-6.33-7.18-8.03-8.47-9.31-10.16-10.59-11.43-12.27-13.11-13.56-14.40-15.26-16.06-16.51-17.35-18.18,2
Sæterhaug
45-1.30?-2.11-2.55-3.38-4.23-5.08-5.54-6.39-7.25-8.11-8.57-9.43-10.29-11.15-12.01-12.47-13.33-14.19-15.06-15.52-16.38-17.24-18.10-18.57,9
Mesterskapet dabba ut med to ufullstendige par, først Berntsen som fikk følge av Thoresen til litt over halvveis:
Berntsen
48-1.32-2.17-3.01-3.46-4.31-5.17-6.03-6.49-7.34-8.20-9.06-9.53-10.37-11.25-12.10-12.55-13.43-14.30-15.18-16.05-16.53-17.40-18.28-19.16,4
Thoresen
48-1.35-2.21-3.08-3.56-4.44-5.32-6.20-7.09-7.58-8.47-9.36-10.27-11.18
Så Hansen som fikk følge av Herseth til litt før halvveis:
Hansen
50-1.32-2.19-3.07-3.54-4.41-5.28-6.15-7.03-7.51-8.38-9.27-10.16-11.05-11.54.-12.43-13.33-14.21-15.10-15.59-16.47-17.36-18.24-19.13-19.57,2
Herseth
50-1.33-2.18-3.04-3.51-4.37-5.25-6.13-7.02-7.51-8.41-9.31

Resultater
1.Oscar Mathisen     17.46,3 VR
2.Gunnar Strömstén   18.13,3 lp
3.Trygve Lundgreen   18.15,3 p
4.Vasilij Ippolitov  18.16,7 p
5.Stener Johannessen 18.16,8 p
6.Ernst Cederlöf     18.18,2 p
7.Martin Sæterhaug   18.57,9
8.Einar Berntsen     19.16,4 p
9.Olaf Hansen        19.57,2
Thoresen og Herseth brøyt

Sammenlagt

1.Oscar Mathisen.Norge        4
2.Gunnar Strömstén.Finland   10,5
3.Trygve Lundgreen.Norge     12,5
4.Martin Sæterhaug.Norge     19
5.Ernst Cederlöf.Sverige     20
6.Stener Johannessen.Norge   22
7.Vasilij Ippolitov.Russland 24,5
8.Einar Berntsen.Norge       31,5
9.Olaf Hansen.Norge          36
Så fulgte alt seremoniell og enda mer tøylesløs feiring. Laurbærkransen var heldigvis utdelt etter 1500 m og i sikkerhet, ellers ville den nok gått føyka. Til slutt var det sexa i Frimurerlogen med premieutdeling og dans til langt på natt som tradisjonen tilsa.
Tekst: «Konow (til Bratlie): Nu nytter der hverken Maaltale eller Ministerkrise,
ikke engang dit nye Ministerium vækker Opsigt. Nu er det bare ’n Oscar.»