Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Begge titler forsvart

The Last Free Men by Dayton O. Hyde, som beskriver massakrenFor hundre år sida i dag utførte et oppbud av ranchere i Nevada USAs siste væpnede indianermassakre til nå da de drepte 8 av et følge på 12 under ledelse av Shoshone Mike, som hadde drept 4 ranchere i Washoe County. Tre voksne menn, to kvinner, to unggutter og tre barn bøtte med livet foruten Ed Hogle fra oppbudet. De 4 overlevende, ei kvinne og tre barn, blei tatt til fange. Ett av barna levde til 1992. Noen av indianerne brukte pil og bue til å forsvare seg med.

Nede i Antarktis var Scott på vei til Corner Camp, 79-gradersdepotet sitt. Føret var tungt og folk og dyr var slitne. De tok en rast etter bare 5 km og Scott anfører at han synes folk er for slappe og trenger en oppstrammer. Etter ytterligere 5 km var de framme ved depotet og begynnte å lesse av. Scott dro i forveien hjemover med Cherry-Garrard og Crean, de andre skulle ta ei rolig hjemreise med James Pigg, som hadde sinka dem på veien sørover. Før de la seg til for dagen, hadde de tilbakelagt 23 km.

Amundsen var på vei mot depotet sitt på 80 grader sør. Som dagen før var det surt, kaldt og tåkete. De hadde merkelig nok brukt tørrfisk til å merke veien på tilbaketuren sist, og den hadde de nå god nytte av, også som ekstrafôr. Men de måtte være nøye med å plukke dem opp før bikkjene fikk tak i dem, ellers blei det de villeste slagsmål. Dyra begynte å virke avkrefta. De var stivbeinte om morgenen og vanskelige å få i gang. Det hadde kanskje noe å gjøre med kulda, som var nede i ‐27, men de hadde kanskje også lessa litt vel mye på sledene.

Oppe i Trøndelag hadde også været stabilisert seg betraktelig. Det var strålende sol, passe kaldt, bare litt vind. Isen var utmerket og det var folksomt på tribunene. Noe mellom 5 og 7 tusen hadde betalt billett ifølge rapportene, og skulle man regne med gratistilskuerne, kom nok tallet opp i 9000. Avisene refererte parsammensetninga til Strunnikov-Bohrer, Andersson-Sæterhaug, Olsen-Monsen, Lundgreen-Kr. Fyhn, Johannessen-I. Fyhn, Sørensen-Jacob Sæterhaug, Taconis-Jensen, men dette er nok oppsettet før trekninga, og rekkefølgen mellom para var nok annerledes. For ikke å nevne at Fladaas og Thoresen mangler. Søndagens stevnestart var kl. 12.15.

Paret Taconis-Jensen var nok forholdsvis uspennende liksom før i mesterskapet. Begge fikk tider over 2.40, men hamarløperen satte pers og nederlenderen lavlandspers, så det skulle love godt for isen og de gode tidene. Dansken Sørensen slo Sæterhaug den yngre, som også satte pers. Johannessen distanserte Ivar Fyhn med nærmere ei langside, og det blei perser på begge løperne her. Stadig mer lovende. Lundgreen ga den andre Fyhn tilsvarende behandling og fikk best tid av de jeg har nevnt til nå med 2.31,0, et godt løp. Fladaas fikk ei bra tid i par med Thoresen og satte pers med 2.36,0. Olsen gikk også godt og distanserte Monsen klart, men fikk kanskje ikke nok pes. Tida var god, 2.29,7, men god nok? Også olympiafareren forbedra persen sin.

EM-bronsevinneren Andersson hadde skuffa på 5000m, og nå hadde han bestemt seg for å ta igjen det tapte. Men i motsatt bane hadde han trøndernes helt Sæterhaug, som hadde vist seg sterkest i går og tydeligvis hadde forberedt seg godt til mesterskapet. Han skulle nok vite å selge seg dyrt, som den fighteren han hadde ry for å være. Og de 2-3 neste minuttene skulle det gå frasagn om i generasjoner blant trønderske idrettsinteresserte. Her blei det beinflydd fra start. Det var fullt kjør og begge var fast bestemt på å ikke vike en tomme. Kanskje leda den ene med en meter eller to ut fra innersvingen, men like regelmessig kjempa den andre seg opp på sida av han før passering. Først på siste langside begynte man å skimte en avgjørelse. Anderssen fikk ikke til den vanlige sluttspurten sin og tapte litt på et par små ustøheter inn mot mål, sliten som han var. N’Martin slo han med 3/10, tangerte lavlandspersen sin og gikk inn på 2.26,6, som også var tangering av banerekorden. Da var det ikke lett å dempe publikum før neste par. Bare dette ene løpet hadde gitt dem rikelig igjen for billettutlegget. Men svensken hadde også gått sitt livs 1500 m, han slo persen sin fra Frogner med 1,7 sekunder.

For tredje gang dette mesterskapet tørna Strunnikov og Bohrer sammen, og igjen var østerrikeren den raskeste fra start. Han leda ved 300 m og også opp til 700 m. Men så dro russeren ubønnhørlig fra, og i mål var det nesten halve langsida mellom dem. Tida, 2.26,0, var god nok til å vinne også denne distansen, og dermed hadde han forsvart verdensmesterskapet sitt også. Det russiske flagget gikk til topps, nasjonalsangen blei spilt og mesteren løfta av sterke armer og satt på gullstol til stor jubel fra massene.
Strunnikov på Peder Østlunds sterke skuldre, Motzfeldt til høyre

Resultater:

1.Nikolaj Strunnikov      2.26,0 BR
2.Martin Sæterhaug        2.26,6 tlp
3.Otto Andersson          2.26,9 p
4.Henning Olsen           2.29,7
5.Thomas Bohrer           2.30,5
6.Trygve Lundgreen        2.31,0
7.Stener Johannessen      2.32,4 p
8.Johannes Fladaas        2.36,0 p
Ejnar Sørensen            2.36,0
10.Otto Monsen            2.37,3 p
11.Sigurd Jensen          2.40,3 p
12.Jacob Sæterhaug        2.40,4 p
13.Kristian Fyhn          2.40,5
14.Thoralf Thoresen       2.41,3
15.Ivar Fyhn              2.41,7 p
16.Wynout Hendrik Taconis 2.41,8 lp

Sammenlagt

1.Strunnikov    3 poeng
2.Sæterhaug    10 (+1)
3.Bohrer       12 (-1)
Olsen          12
5.Andersson    13
6.Lundgreen    16 (-1)
7.Johannessen  24
8.Fladaas      25,5 (-1)
9.Sørensen     28,5
10.Monsen      31
11.J Sæterhaug 34
12.K Fyhn      35,5
13.I Fyhn      37,5
14.Jensen      38 (+1)
15.Taconis     40 (-1)

Etter 1500 m var det spesialløp i kunstløp, og så begynte parløpet, som varte et godt stykke inn i 10000-meteren, et «meget heldig arrangement, som skaffer litt avveksling i de noget langtekkelige løp på denne lange distanse», som det heter i referatet. Tross alt var det noe spesielt å arrangere milløpet som siste distanse på denne tida. Vanligvis hadde de den på lørdagen, da folk flest var på jobb.

Første par blei heller ikke den store fartsfesten. Andersson gikk riktig nok hardt ut for å riste av seg dansken Sørensen, noe han også greide. Men han var kanskje sliten etter den harde 1500-meteren sin og innså snart at 46-47-runder var noe som passa bedre her. I siste halvdel la dansken inn et par 45-runder og klarte å nærme seg litt igjen, men det kosta krefter og han måtte gi seg på det. Med sluttida 19.11,7 innså nok Andersson at kampen om de beste plasseringene var tapt denne gangen.
Passeringstider:

47-1.31-2.16-3.02-3.48-4.35-5.21-6.08-6.55-7.44-8.34-9.22-10.09-10.56-11.42-12.29-13.15-14.01-14.46-15.31-16.18-17.04-17.52-18.40-19.26,4
45-1.27-2.10-2.53-3.39-4.24-5.10-5.57-6.44-7.32-8.20-9.08-9.55-10.42-11.29-12.15-13.03-13.49-14.35-15.21-16.08-16.54-17.40-18.26-19.11,7

I andre par stilte Johannessen i første indre mot Bohrer. De åpna mer moderat enn Andersson, men holdt så et godt og jevnt 44-tempo. De første rundene gikk de side om side, som regel med en liten ledelse til mannen som kom fra indre. Det så ut til å gå mot et spennende samløp. Men i 7. runde fikk nordmannen et kraftig feilskjær og klarte med nød og neppe å holde seg på beina. Avstanden var straks over 50 meter. Etter å ha vært oppe i 49 forsøkte norges­rekord­holderen å reparere skaden med en 45-runde, men Bohrer svarte med en ny på 44. Da ga Johannessen opp, han hadde smerter i sida og hadde kanskje forstrekt en muskel. Forspranget bare økte mot mål, tross at Bohrer også måtte opp i 46. Med en spurt på 42 fikk han sluttida ned i 18.50,0. Men ville dette holde til å forsvare tredjeplassen han foreløpig delte med Olsen, eller til å gå forbi Sæterhaug på andreplass? Det fikk tidene vise.

46-1.29-2.13-2.57-3.41-4.25-5.10-5.54-6.40-7.26-8.12-8.58-9.44-10.30-11.16-12.02-12.49-13.35-14.22-15.08-15.54-16.39-17.24-18.08-18.50,0
47-1.30-2.12-2.57-3.40-4.26-5.15-6.00-6.48-7.34-8.20-9.07-9.53-10.39-11.27-12.14-13.02-13.50-14.38-15.25-16.12-16.58-17.44-18.30-19.13,5

Strunnikov og Lundgreen på startstrekenSå var det klart for Strunnikov-Lundgreen. De gikk fram til startstreken i tungt, høyspent alvor, russeren i indre. Den unge nordmannen hadde hatt Strunnikov på bare et par sekunders avstand dagen før, han følte seg sterk og mente han hadde sjanser. Russeren mottok signalene klart og tydelig og hadde ikke det minste ønske om å ta det rolig tross at mesterskapet allerede var sikra.

Åpningstempoet var godt – 45, med mesteren litt foran i ytre. Rundt svingen bar det i høy fart og på vekslingssida kjørte han hardt for å komme opp i ryggen på nordmannen. Men Lundgreen var oppmerksom på faren og ved passering var differansen den samme, rundetida var helt nede på 41. Nå var det nordmannens tur til å ha motstanderens rygg i sikte, og han utnytta det godt. Halvveis i svingen var de jamsides og til passering kom han med en klar ledelse. De som hadde klokker på tribunene pekte og gestikulerte. Rundetid 40! Jubelen var stormende. På vekslingssida var avstanden nå 30-35 meter og Lundgreen bare jagde på. Runden gikk på 42, dette var verdensrekordtempo. Publikum var med på notene; unggutten lot seg ikke be to ganger. Nok en runde gikk på 42, og Strunnikov begynte å slippe. Avstanden ved passering var 30 meter.

Men det var mer nøkterne individer blant publikum som mente at russeren nok allikevel ville trekke det lengste strået, dette ville tempoet var reint vanvidd, med ei 1500 m-passering på 2.35 – aldri hørt makan. Lundgreen begynte også å merke kjøret nå, og måtte opp i 43. Strunnikov holdt avstanden. Så begynte han å nærme seg, han langa ut med 13 meter i hvert skjær nå. I neste runde måtte Lundgreen opp i 44. Mesteren så sin sjanse, kjørte innersvingen og klarte å krysse foran. Men nordmannen justerte tempoet og ved passering var han ennå svingdifferansen foran. Rundetid 43 – 42 på Strunnikov! Tempoet var fortsatt morderisk.

Men nå begynte den unge skøytehelten for alvor å bli sliten. På vekslingssida nærma russeren seg for hvert skjær og ved passering hadde han en klar ledelse. Et par runder til klarte Lundgreen ennå å holde følge, men så måtte han slippe, og avstanden begynte å øke. Strunnikov måtte nå også opp på 44 og 45, og verdensrekorden forsvant ut av syne. Lundgreen gikk opp i 46, men mot slutten fikk han tilrop om at norgesrekorden også holdt på å glippe. Med et par 45-runder og en krampaktig sisterunde på 42,2 redda han rekorden og fikk sin velfortjente hyllest sammen med verdensmesteren.

45-1.26-2.09-2.51-3.34-4.17-5.00-5.44-6.26-7.10-7.54-8.37-9.22-10.05-10.49-11.34-12.18-13.03-13.48-14.33-15.18-16.02-16.47-17.30-18.13,0
46-1.27-2.07-2.49-3.31-4.14-4.58-5.42-6.25-7.11-7.55-8.39-9.25-10.10-10.56-11.42-12.28-13.14-14.00-14.46-15.32-16.17-17.02-17.47-18.29,2

Den rutinerte hjemmefavoritten Martin Sæterhaug og den unge norgesmesteren Henning Olsen var et stilfullt skue i fjerde par. De hadde ikke ambisjoner om å følge åpningstempoet til det foregående paret. For dem gjaldt det å slå Bohrer slik at de kunne sikre seg de gjeveste premiene bak mesteren. Side om side gikk de noen runder i et passelig 44-tempo. Så la Martin seg bakpå og lot Olsen dra fra, han hadde et par poengs forsprang å gå på.

Olsen holdt et litt ujevnt 44-45-46-tempo og blei først liggende etter Bohrer, men ved 4400 m lå han likt, og så begynte han å plukke sekund for sekund. Kunne han også slå Lundgreen, slik at Sæterhaug var nødt til å komme under Bohrer for å sikre andreplassen?

Begge fulgte samme tempo nå, og trønderen nærma seg østerrikerens passeringstider ett sekund pr. runde inntil han var ett foran ved 6800 m. Han økte til 2, til 4, til 5, der han blei liggende. Ved siste passering var han 4 foran.

Men var han oppmerksom på Bohrers spurtrunde på 42? Øyensynlig ikke, for her var det ikke noen forsering å spore. Folk med klokker på tribunene begynte å bli nervøse. «Skynd dæ, Martin!» var det noen som ropte. «Du når det itj!»

Men han han nådde det, med ett tidels margin, 18.49,9, og sikra seg med det TSKs jubileumspokal, som var satt opp som andrepremie i mesterskapet. Tredjepremien gikk til Olsen, som presterte sitt første virkelig gode milløp, satte pers med 18.39,9 og han klatra til 9.-plass på adelskalenderen.

47-1.30-2.14-2.58-3.44-4.29-5.14-6.00-6.46-7.32-8.17-9.03-9.48-10.33-11.18-12.03-12.48-13.33-14.18-15.03-15.49-16.34-17.19-18.04-18.49,9
47-1.30-2.14-2.58-3.43-4.27-5.12-5.57-6.41-7.26-8.12-8.56-9.41-10.26-11.10-11.55-12.40-13.25-14.10-14.56-15.41-16.26-17.11-17.56-18.39,9

I femte og siste par gikk Taconis (øyensynlig med første indre) hardt ut i par med Fladaas og forsøkte å riste han av seg med en 42-runde. Han fikk ei lita luke, men trønderen, som var debutant på distansen, tetta den igjen og overtok ledelsen i 5. runde. Da satte nederlenderen i verk et angrep igjen med en 44-runde, og fikk et initiativ som han beholdt de neste rundene. Men tempoet var moderat, og i 13. runde var TSK-løperen frampå igjen. Etter litt kniving om ledelsen var Fladaas foran fra ytre i 16. runde, gikk opp i ryggen til nederlenderen på vekslingssida og skaffa seg et 30-meters forsprang med et par raske indre. (Det var altså ikke Kuppern som oppfant metoden, han bare ga den navn.) Det bare økte mot mål og han gikk inn på 19.42,2, som ga en adelskalenderdebut på 73.-plass.

46-1.29-2.14-3.00-3.46-4.32-5.20-6.07-6.56-7.43-8.31-9.18-10.05-10.54-11.42-12.30-13.17-14.05-14.53-15.41-16.29-17.17-18.04-18.55-19.42,2
45-1.27-2.12-2.59-3.47-4.31-5.19-6.06-6.55-7.42-8.30-9.17-10.06-10.54-11.43-12.31-13.20-14.09-14.58-15.47-16.36-17.26-18.15-19.06-19.55,1

Resultater

1.Nikolaj Strunnikov      18.13,0 BR
2.Trygve Lundgreen        18.29,2 NR p
3.Henning Olsen           18.39,9 p
4.Martin Sæterhaug        18.49,9 lp
5.Thomas Bohrer           18.50,0
6.Otto Andersson          19.11,7
7.Stener Johannessen      19.13,5
8.Ejnar Sørensen          19.26,4
9.Johannes Fladaas        19.42,2 p
10.Wynout Hendrik Taconis 19.55,1

Sammenlagt

1.Nikolaj Strunnikov.Russland        4 poeng
2.Martin Sæterhaug.Norge            14
3.Henning Olsen.Norge               15
4.Thomas Bohrer.Østerrike           17 (209,227) (-1)
5.Trygve Lundgreen.Norge            17 (210,913) (+1)
6.Otto Andersson.Sverige            19 (-1)
7.Stener Johannessen.Norge          28
8.Johannes Fladaas.Norge            32,5
9.Ejnar Sørensen.Danmark            33,5
10.Wynout Hendrik Taconis.Nederland 40 (+5)

Så var det seremoni med laurbærkrans, mesterskapsmedalje til Strunnikov, kongepokal og æresrunde til mengdens endeløse jubel. Premieutdeling på en belivet seksa i Frimurerlogen, der 220 deltakere, deriblant samtlige løpere, var til stede. Det var ærespriser til de 5 beste sammenlagt og distansemedaljer for plassene 1-5: liten gullmedalje, stor sølvmedalje, liten sølvmedalje, stor bronsemedalje og liten bronsemedalje. Damenes premie for beste juniorløper gikk til Jacob Sæterhaug, mens storebroren fikk damenes pokal for beste trønderløper. I tillegg til de andre premiene, kongepokalen og den store gullmedaljen, fikk Strunnikov rekordmedaljer for de to banerekordene på søndag. Lundgreen fikk medalje for norgesrekorden og Sørensen og Taconis fikk erindringsmedaljer. Etterpå gikk dansen med liv og lyst til langt på natt.

Strunnikov hylles slik i Norsk Idrætsblad: «Der vil komme til at hengaa meget lang tid, inden vi atter ser et verdensmesterskap vundet i saa overlegem stil med fire glatte seire. Strunnikovs løp er alltid preget av en dominerende sikkerhet som maa inngyte enhver som er vitne til dem den dypeste respekt. Man faar indtryk av at den mannen har lært enhver muskel og hver nerve i kroppen sin at kjenne. Løpene hans vitner om at det er resultatet av den mest minutiøse trening. Ikke bare over den strekningen som passer ham best, men over alle. Hver etter sin tur. Han har ikke bare lært at utnytte sine skritt paa en fordelaktigste måte på langsidene – lange, nøyaktig utmålte og nesten parallelle skjær med rolig kroppsføring, som allikevel ved en elastisk bøyning forover hjelper til på glidningen, men han har også studert ut den måten han skal ta en sving paa uten at miste noe av farten. Han snarere øker farten i kurven. Dette er kanskje mange rosord. Men vi tror mannen har fortjent dem. Og det skulle være ønskelig om vaare egne løpere ville lære at ta saken like alvorlig og grundig som Strunnikov har gjort. Ikke slik at man blindt skal efterape ham. Det som passer godt for den ene er tvunget for en annen, ja, kanskje skadelig. »

Som en liten parentes i denne sammenhengen kan vi nevne at samme søndag arrangerte skøytebanekomiteen i Horten nasjonalt løp i surt vær på en is som var ujevn og knudrete etter mildvær og snøfall dagene før. Byen hadde ennå ikke fått seg skøyteklubb, men hadde stor aktivitet. Småguttene øvde seg på skøyter så snart vannpyttene frøys til om høsten, og lekte at de var diverse norges- og verdensmestre. Også her i byen var det en ildsjel som sto i framkant av skøyteaktiviteten og banearbeidet, løytnant Thommessen, som også skulle bli en bærende kraft etter at de stifta klubb i mars samme år.

Tidene i stevnet var ikke spesielt imponerende. Jacob Frang, som nå gikk for KIF, vant både 500 og 1500 m med 51,0 og 2.45,0, mens hjemmeløperen Ole Kristian Kristiansen vant 5000 m med 10.08,6 og fikk konsul C. Andersens premie som beste hortensløper. I juniorklassa vant Wilhelm Wolff fra KSK 500 m med 52,8 og Arnulf Hvidsten, også fra Horten, 1500 m med 2.52,0. Dermed sikra han seg andre stikk i gullsmed Erichsens pokal. Men den som tiltrakk seg mest oppmerksomhet var nok mannen som var invitert til oppvisningsløp utenfor konkurranse, og som nok også lurte på hvor lenge det ville gå før man igjen ville se et verdensmesterskap vunnet i så overlegen stil med fire strake distanseseire: Oscar Mathisen, som fikk tidene 47,8, 2.33,0 og 9.46,1 – sistnevnte den eneste registrerte 5000 m-tida hans denne sesongen.

Dagens reklame: Hurtigløpsskøyter fra L.H. Hagen & Co. Nikolaj Strunnikov går på Hagens bekjente modell. Vær du ikke snauere – bruk skøyter fra L.H. Hagen & Co!