For 100 år sida i dag må været i Helsingfors tydeligvis ha vært noe mer vinterlig igjen, for tidene var bedre, og det blei satt noen personlige rekorder. På 1500 m hadde Oscar Mathisen bare én ting å gjøre: vinne distansen, og helst få så mange som mulig mellom seg og Strunnikov. Og seieren kom, men den satt langt inne. Russeren satte nemlig pers med 2.33,0 og fulgte Oscar til døra. Bare 4 tideler skilte det i mål, og mellom der var det ikke plass til verken lagkamerater eller noen andre. Bare Sæterhaug var tilnærmelsesvis noe i nærheten.
Etter det som kan ha vært reglene den gangen var parsammensetninga på 1500 m enten Mathisen-Sæterhaug, Strunnikov-Wickström eller Johansen-Mathisen og Strunnikov-Sæterhaug. Men hvis det var sammenlagtstillinga som danna grunnlaget, eller arrangørene rett og slett brøyt reglene for å få hovedrivalene i samme par (slikt skjer jo), kunne Oscar gått mot Strunnikov og Sæterhaug mot Wickström eller Johansen. Etter utseendet av resultatlista å dømme kan det være dette som har skjedd. Men det har ikke jeg noen data som kan bekrefte. Har du?
1500 m:
1.Oscar Mathisen 2.32,6 2.Nikolaj Strunnikov 2.33,0 p 3.Martin Sæterhaug 2.35,2 4.Magnus Johansen 2.39,1 5.Väinö Wickström 2.39,2 6.Gunnar Strömstén 2.39,4 7.Jevgenij Burnov 2.42,2 8.Björn Damstén 2.43,0 p 9.Thomas Bohrer 2.44,3 10.Birger Carlsson 2.52,6
Sammenlagt:
1.Mathisen 4 2.Strunnikov 8 3.Sæterhaug 9 4.Johansen 13 5.Wickström 15 6.Damstén 20 7.Strömstén 21 8.Burnov 22 9.Bohrer 25 10.Carlsson 30
Uansett var stillinga nå ytterligere forbedra i forhold til Strunnikov. Da gjaldt det bare å få færre enn fire mellom seg og russeren på mila, så var mesterskapet hans. Forholda var mer rettferdige denne gangen, og stevnet hadde gått mer planmessig for seg. Likevel sneik det seg inn en liten tvil. 10000 m var langt, for langt til at det holdt å flyte på den berømte energien hans, etter erfaringene han hadde hatt med den de siste par sesongene å dømme.
Para på 10000 m var tydeligvis satt opp etter resultata på den halve distansen, for Strunnikov og Sæterhaug gikk sammen som de første av favorittene. Trønderen gikk iherdig, men blei slått med nærmere en runde av russeren, som nærma seg persen sin med 18.34,0. Etter dem kom Wickström og Burnov. Paret var lenge jamt, men finnen var ikke av dem som likte å se bakstussen på russere, og han dro fra mot slutten til voldsom jubel fra hjemmepublikummet. Begge fikk bedre tider enn Sæterhaug i mål.
Så kom paret Johansen-Mathisen, sist av favorittene. De få som hadde klokker blant publikum hadde noen nervepirrende minutter foran seg. Slik det lå an nå, behøvde ikke Oscar noe mer enn å tangere tida til Burnov for å bli mester. Men etter noen innledende runder med antakelig høyere tempo, så det snart ut til å være akkurat ei slik tid han lå an til. Oscar var seg sjøl pinlig bevisst at det ikke gikk fort nok. Sjøisen var tung og sugde krefter. Johansen derimot hadde krefter til overs og til slutt bestemte han seg for å gå sitt eget løp og la Oscar seile sin egen sjø. Han hadde tross alt sine egne sjanser å ta hensyn til. For hvert skjær økte avstanden, for hver runde, mens tittelforsvareren kjempa sin ensomme kamp i stadig stigende fortvilelse. Bare de få med klokker forsto hvor fortvilt kampen var. «Nei,» tenkte de, «han kan da ikke tape det igjen!» Han hadde nok så å si hele det finske publikummet på sin side i kampen. Lengre og lengre foran gikk Johansen og færre og færre runder var det igjen å gjøre det på. Klokkene viste stadig mer ugunstige tall. Likevel var ikke differansen så stor da han utmatta gikk i mål, slått med en halv runde, at det var noen som turde å fastslå utfallet med sikkerhet. Men så blei tidene annonsert. 19.18,0 – bare 4/10 bak Sæterhaug, som aldri før hadde slått han på distansen.
Begge lagkameratene mellom Oscar og russeren, taktisk ei helflause. Det finske publikummet rista på hodet. Hadde de lagt seg bak, ville det vært nok til å sikre mesterskapet. Hadde Martin gått 4/10 fortere på 5000 m og 4/10 saktere på 10000 m, ville det også vært nok. Det var bittert. Han var både skuffa og fortørna. Tross alt kunne han ikke klandre noen heller. Han kunne sjøl sikra seg mesterskapet ved å gå 3,2 sekunder fortere.
10000 m:
1.Strunnikov 18.34,0 2.Johansen 18.57,0 3.Vickström 19.08,8 4.Burnov 19.15,8 5.Sæterhaug 19.17,6 6.Mathisen 19.18,0 7.Strömstén 19.24,5 8.Damstén 19.33,8 p 9.Bohrer 19.58,4 10.Carlsson 20.00,0
Sammenlagt:
1.Strunnikov 9 2.Mathisen 10 3.Sæterhaug 14 4.Johansen 15 5.Wickström 18 6.Burnov 26 7.Damstén 28 8.Strömstén 28 9.Bohrer 34 10.Carlsson 40
Oscar kunne jo ikke gjøre noe annet enn å late som ingenting, se glad ut og gratulere den lykkelige seierherren. Men det var ikke lett. Og stemningen var ikke høy på toget tilbake, tilbaketoget fra Helsingfors.