Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Nordiska Spelen

Unionsoppløsninga, som i noen uker så ut til å kunne ende med blodsutgytelser og drap, skapte mye vondt blod mellom svensker og nordmenn, og idrettslig samkvem mellom de to landa hadde det ikke vært siden 1905. Ikke før nå, for hundre år sida i dag. Det blei arrangert Nordiska Spelen i Stockholm, og nordmennene stilte med en fyldig tropp skøyteløpere, både kunst- og hurtigløp. Stemninga i laget var også litt annerledes enn under vanlige konkurranser. Det var tydelig at det gjaldt litt mer denne gangen. Og fra den andre sida var det også litt anspent. Det var ikke fritt for at det forekom slengbemerkninger til «nordbaggarna». Oscar forteller at oppholdet stort sett var prega av en hyggelig og kameratslig ånd. Men hovedstadspressa levna ikke nordmennene så rare sjansene. De var merkelig nok enige om at Wathén var favoritten.

For sin del hadde Oscar også et annet problem denne helga. Under reisa fra Davos hadde han nemlig pådratt seg en infeksjon i rota til ei av fortennene sine, og for hundre år sida i dag hadde det vokst opp en byll av slike dimensjoner at det ga ansiktet hans et helt eiendommelig utseende. Byllen var mer uskjønn enn egentlig smertefull, og faktisk hadde han mye moro av å se hvordan de høflige svenske og finske konkurrentene hans strevde med å holde maska mens han konverserte med dem, og hvordan fremmede som kom og ville gratulere og bese verdensmesteren, blei stående lamslått med varierende grad av sjokk i ansiktsuttrykket.

«Spurt vid målet» – tegning fra Nordiska Spelen i Stockholm 1909Stevnet foregikk på Djurgårdsbrunnviken, og Oscar sier seg ikke helt fornøyd med banen, ettersom banemarkeringene ikke var slik han var vant til (uten at han spesifiserer noe nærmere), og saltvannsisen var tung å gå på. Men været var bra og det var mange tusen tilskuere rundt banen da finnen Vanhala og det nye svenske talentet Otto Andersson stilte opp i første par. Vanhala var den sterkeste her og gikk i mål på 49 blank, med svensken sekundet bak. I andre par stilte Oscar opp og distanserte straks parkameraten Magnus Johansen. Sluttida blei 47,2, som var under den gjeldende svenske rekorden på distansen. Så starta Öholm mot Thourén. 47,2 – det kunne da vel ikke være så umulig? Han måtte prøve, det store publikummet krevde det. Han åpna med en frisk spurt, la parkameraten kvikt bak seg, kasta seg kjekt inn i svingene og tok lange, kraftige skjær på langsidene. Han var i god form. Men tida blei bare 48,0. Og som salt i såret gikk Sigurd siden på 47,6 i par med Josef Lindbom. Oppsiktsvekkende nok blei tida til Sigurd tangert i juniorklassa av finnen Alexander Bäckström. Et lovende emne for finnene, som ellers skuffa i Nordiska Spelen.

500 m
1.Oscar Mathisen   47,2
2.Sigurd Mathisen  47,6
3.Moje Öholm       48,0
4.Eino Vanhala     49,0
5.Kalle Louhala    49,4
6.Franz F Wathén   49,6
7.Magnus Johansen  49,8
Olof Hofstedt      49,8
9.Otto Andersson   50,0
10.Birger Carlsson 51,0
Antti Wiklund      51,4f
Gunnar Strömstén   51,6
Josef Lindbom      51,8
Gotthard Thourén   52,8
Ejnar Sørensen     53,6
Henrik Morén       54,2

På 5000 m stilte Oscar i tredje par sammen med broren. Han gikk et sterkt løp og vant også denne distansen på 9.14,6, godt under den svenske rekorden, som i et annet par blei slått av Thourén. Oscar roser det svenske publikummet, som hylla han som om han var deres egen, til tross for at han nettopp hadde slått løperne og rekordene deres.

En som kanskje fikk noe mindre bifall var dansken Ejnar Sørensen, som var på Nordiska Spelen i stedet for å delta i det første danske mesterskapet på skøyter, som også begynte i dag for hundre år sida. Han satte dansk rekord på 5000 m med 10.17,2. Den gamle persen hans var på 10.26,2. Litt påfallende når han hadde 19.07,4 på 1000 m. Det er kanskje noe av en rekord i sitt slag. Også påfallende var den svake finske innsatsen. Hadde finnene hatt dårlige treningsforhold på forsesongen? Mye snø, kanskje? Er det derfor vi har hørt så lite fra dem?

5000 m
1.Oscar Mathisen   9.14,6
2.Gotthard Thourén 9.20,2
3.Otto Andersson   9.25,6
4.Magnus Johansen  9.29,4
5.Moje Öholm       9.29,8
6.Sigurd Mathisen  9.32,2
Eino Vanhala       9.32,2
8.Franz F Wathén   9.33,8
9.Birger Carlsson  9.42,2
10.Antti Wiklund   9.42,6
Henrik Morén       9.44,8
Gunnar Strömstén   9.48,6
Olof Hofstedt      9.53,8
Ejnar Sørensen    10.17,2
Josef Lindbom     10.22,2

I tillegg til juniorene gikk også veteranløpere en 500 m i pausen. Der stilte blant andre Gustaf Fjästad og Frithiof Ericsson. Vinner var finnen Theodor Baltscheffski på 54,8. Parkameraten hans, ingeniør Arvid Nissen, snubla like etter målpassering, greip etter en jernstolpe, som han glapp og støtte kraftig sammen med i bryst- og mageregionen. Han dreide rundt stolpen i voldsom fart og falt på isen, prøvde å karre seg opp på albuen igjen, men sank sammen med blodet fossende ut av munnen. Han døde visstnok på sekunder. Og det kom ikke sikringsmatter på mange tiår ennå.