Sheriffen griper inn
Ganske kort tid etter at den røde hæren hadde avverga et framstøt fra vestalliansen mot Moskva, tok moskovittene seg den friheten å arrangere et russisk mesterskap på skøyter den 1. og 2. februar. Det fikk ikke hjelpe at bolsjevikregjeringa som hadde sete der ikke var anerkjent av omverdenen, forbundet var fortsatt i aktivitet og var fortsatt medlem av ISU, så formalitetene burde være i rimelig orden.
Mesterskapet foregikk på Devitsje Pole, en idrettsplass i en park som var anlagt i tilknytning til et nonnekloster som hadde gitt plass til en medisinsk høyskole, ikke langt fra der hvor den store Dinamo stadion kom til å bli bygd. Og det var tydeligvis gode forhold, og Jakov Melnikov var tydeligvis i form, for første dag vant han begge distansene på 46,9 og 8.45,2. Halvmilstida var suveren sesongbeste i verden. Og de to neste på premielista, Nikita Najdenov og Nikolaj Ivanov, som begge fikk 9.08,0, gikk også under den gamle sesongbestetida. Vasilij Trofimov var nr. 2 på 500 m med 48,2, Najdenov var nr. 3 med 48,9. 5000 m-tida til Melnikov var klar ny pers og med dette klatra han forbi Moje Öholm og Martin Sæterhaug og la seg helt oppe på en 8.-plass på adelskalenderen. Alle bundne treller i verden opplevde nok disse resultata som særs oppløftende. Bildet er fra Wikipedia.
Samme dag arrangerte finnene det første nasjonale løpet sitt for sesongen, et pokalløp på landbanen i Kaisaniemivika i Helsinki om en pokal satt opp av Grand Hotell Fennian. Alle de beste var med, med ett unntak. Clas Thunberg, mannen som sto foran sitt definitive gjennombrudd da frihetskrigen kom året før og som hadde vist tilsvarende takter i klubbløpet forrige helg. Hvorfor var han ikke med? Han hadde tatt en Oscar.
Runar Hällsten forklarer det slik i «Alene mot hele Norge» (Finn Amundsens oversettelse):
Ifølge det finske skøyteforbundet hadde Thunberg lånt noen penger av en venn mot pant i en av sine premier, og at han skulle ha tilbudt en annen pant i andre premier, mot et større pengelån.
«Mannen i gata» mente at grunnen var en annen. Folk mente det lå politiske motiver bak. Den offisielle sannhet regnet nemlig mannen i gata for bare en bagatell. En innsender behandlet saken inngående i en avis og karakteriserte hendelsen som en privatsak, ikke minst fordi lånet mot pant i premiene ble betalt tilbake etter en uke. En annen pekte på det juridisk uholdbare i at en mann skulle være hjemfallen til straff for noe han hadde tenkt å begå.
For utenforstående virket saken som en privat straffesak, og Thunberg ble i hvert fall martyr. Selv ble han aldri forhørt, han fikk aldri noen innkallelse til forklaring og det gjorde heller ikke hans klubb. Alt dette visste alle som interesserte seg for saken, og derfor mente man i velinformerte kretser at noe måtte ligge bak. Folk flest syntes synd på Thunberg, som man anså for urettferdig behandlet, og alle dem som kjente ham, visste at han neppe hadde behøvd å låne en bagatell av 75 finske mark, mot å deponere en premie som pant. Thunberg hadde så mange gode venner at han ikke behøvde å stille pant for et så lite lån, og om han så måtte, kunne han saktens finne andre ting enn en premie.
Men tilfellet var typisk for den impulsive Thunberg. Når han fikk et innfall, realiserte han det straks. Også senere i livet skulle det vise seg at han for en bagatell og en impulsiv handlings skyld, skulle komme på kant med sine medmennesker. I dette tilfelle den finske skøyteledelsen.
Så da var det forbi med den sesongen også for Thunberg. Uflaks for han, igjen, og for alle som hadde gleda seg til å se denne spennende nye toppløperen.
Han hadde ikke stampa premiene en gang, det hadde bare vært et privat lån, mellom venner, som viste seg å ikke være så gode venner allikevel. Kanskje det var tvingende grunner tross alt, det var vanskelige tider i Finland, mange var i nød.
Det var ikke fullt så håpløse forhold på Kaisaniemi-banen som det pleide. Isen var noenlunde fast, men det blåste en temmelig sjenerende vind, som særlig krevde mye sisu av løperne på 5000-meteren. På 500 m var tidene ganske brukbare. Første par var Ilmari Danska og Walter Tverin. Danska vant ganske klart med 48,8 mot 49,5. I andre par tapte Arvo Jalovaara for den latvisk-nederlandske stavhopperen Roberts Vithofs, som nå kalte seg Kurt Valkotalo. Pussig nok opptrer ikke Jalovaara på resultatlista til WSSSA, men Vithofs fikk 52,0. Kalle Tuulos, som ikke er nevnt i referatet, fikk 52,6. Aksel Belewicz utklassa Waldemar Bergström grundig på denne distansen og tok ledelsen med 48,3. Milslukeren Bergström fikk 53,5. Så satte Tuomainen skapet på plass med en klar parseier over Bror Ravander, 46,9 mot 50,0 og ny finsk årsbeste. Tuomainen hadde hatt is å trene på siden november i motsetning til helsinkiløperne, som så vidt hadde fått begynt på treninga. Lauri Brander slo enkelt parkameraten sin Ernst Westerlund fra Åbo, som merkelig nok heller ikke er å finne på resultatlista til WSSSA. Brander fikk 50,2. Siste par var Julius Skutnabb mot Allan Lindqvist. Skutnabb fikk 49,0 og kom på fjerdeplass. Allan Lindqvist opptrer ikke på WSSSA-lista, men broren hans Atte Lindqvist gjør det med 51,4. Ifølge WSSSA-lista var det 8 løpere med som vi ikke har nevnt. Den beste av dem var Alfred Strömstén som fikk 50,3.
I løpet av 5000 m gikk sola ned og bare de 3 første para fikk rimelig dagslys å gå i. Etter det 4. paret var det temmelig mørkt. En del av banen fikk litt lys fra bebyggelsen i nærheten, men på den sida som lå mot Langebrua, var det ikke lett å se hvor man satte skøytene.
Første par var Hjalmar Tuomi mot Joachim Kurtén. Den 18-årige Kurtén fra HSK viste lovende takter og vant klart med 10.05,8 mot 10.20,5. Så tapte Jalovaara igjen, denne gangen mot Westerlund. Jeg kjenner ingen av tidene.
Tuomainen distanserte Belewicz klart og tok han igjen med ei runde på slutten. Han åpna hardt med 54 på første runde. (Rundene på Kaisaniemi-banen er på 500 m.) Etter 3 runder passerte han på 2.43. Femte passering, som var halvveis, gikk på 4.36. Han tapte seg litt på slutten, men 9.22,7 var bra i vindværet. Makkeren fikk 10.13,1.
Ravander var også i god trening etter den tidlige frosten i Tampere og klarte 9.56,8 i halvmørket i fjerde par. Strömstén gikk inn på andreplass med 9.51,4, mens parkameraten Brander fikk 10.14,4. Ingen av dem var helt sikre på at de hadde fulgt banemarkeringene hele veien.
Vithofs hadde en god fight med Eero Korhonen fra Viipuri, men det fåtallige publikummet så dem bare glimtvis. Latvieren vant paret med 10.02,2 mot 10.03,0.
Bergström gikk forsiktig i mørket og kom inn på 10.00,6. Parkameraten Sigurd Werner holdt godt følge for sikkerhets skyld og klarte 10.02,8.
Skutnabb gikk i siste par igjen mot Danska. I vind og stummende mørke var 9.35,9 glimrende. Danska klarte 10.06,0. Andreplassen sikrer at Skutnabb og Tuomainen går sammen på milløpet i morgen. Det er nok noe å se fram til.
Sammenlagt etter første dag: 1. Tuomainen 103,170, 2. Skutnabb 106,590, 3. Danska 109,400, 4. Strömstén 109,440, 5.Belewicz 109,610, 6. Ravander 109,680, 7. Tverin 109,840. Herlig med tidspoeng. Finnene var de eneste i verden som brukte dem til å rangere premielistene på denne tida. I klubbkonkurransen mellom Pyrintö og HSK lå førstnevnte best an med 325,07 mot 325,60 for førstelaget til HSK. Det store forspranget til Tuomainen og poengsystemet skaffa dem en fordel her.
Etter en isløs sesonginnledning og et par teststevner gjorde svenskene seg klar for SM på Hammarby sjö i Stockholm. Løpsforholda var heller sjabre her også, men ikke direkte katastrofale. Axel Blomqvist tok tilbake mestertittelen sin på 500 m og vant på 48,6 foran Helge Björk som fikk 49,2 og Eric Blomgren som kom inn på 50,2. Blomgren tok som vanlig milløpet med 19.38,5, der sølvet gikk til Verner Eriksson på 20.45,0 og bronsa til Henning Westin som brukte 21.28,4.
Også i Norge var det mesterskap. I år var det lagt til Hamar. På Lillemjøsa var man heldigere stilt med istilgangen, men heller ikke her var forholda så ideelle i og med at det var ned mot 20 kuldegrader og trå og tung is med mange sprekker. Kulda førte også til forsinkelser og stevnet kom ikke i gang før kl. 15. Forsinkelsene og deltakerantallet, som var rekordstort, skulle få følger. Det var ikke mer enn 500 tilskuere.
Den første av de beste på sprintdistansen var Sigurd Syversen som gikk i par med Ole Mamen. Men han fikk det ikke til å gli helt, han slo Mamen bare med 4/10 og kom inn på 49,3. Hamar hadde ikke noen stor hjemmefavoritt å sette opp mot den beste utenbys løperen slik som skikken var på denne tida, derfor satte de opp en junior, Erling Søberg, som hadde vist lovende takter på distansen. Han gikk et godt løp og slo begge de foregående med 49,2. Men han var naturlig nok sjanseløs mot Kristian Strøm, som kom inn på det som skulle vise seg å bli vinnertida i dag, 46,9. Og hvis du syns det er noe kjent med det så er det ganske riktig identisk med vinnertida både i Moskva og Helsinki samme dag.
Martin Sæterhaug sprinta godt, men det bar ikke helt og han måtte nøye seg med 47,6. Neste gullkandidat var Oskar Olsen som var satt opp mot Frithjof Paulsen. Men Olsen var også for lett og gikk inn på tredjeplass med 48,1. Paulsen falt og fikk ødelagt mesterskapet. Synd etter en så god opptakt på sesongen. Men heldigvis står det nordiske mesterskapet igjen.
500 m 1.Kristian Strøm Hortens SK 46,9 2.Martin Sæterhaug TSK 47,6 3.Oskar Olsen KSK 48,1 4.Theodor Pedersen KSK 48,9 5.Erling Søberg Hamar SK 49,2 6.Sigurd Syversen KSK 49,3 Gustav Gulbrandsen KSK 49,3 8.Ole Mamen KSK 49,7 9.Sverre Aune TSK 49,9 Eugen Berntzen KIF 49,9 11.Hans Trygve Hansen KSK 50,0 Leonhard Johannessen Hamar SK 50,0 13.Rolf Reiersen KSK 50,2 14.Øivind Hansen KIF 50,4 15.Harald Hermansen Hamar SK 50,7 16.Harald Strøm Hortens SK 50,8 17.Knut Sundheim KSK 51,0 18.Rolv Hellum KSK 51,3 19.Nils Nilsen Hamar SK 51,9 20.Ole Olsen KIF 52,8 21.Frithjof Paulsen KSK 54,2f
Første par på 10000 m var Theodor Pedersen og Søberg, som var debutant på distansen. Hjemmeløperen hang på lenge, men etter hvert dro Pedersen fra uten at det egentlig var noe kjempetempo han satte opp. Tidene var 19.59,0 og 20.31,0.
Kristian Strøm gikk i par med Sæterhaug og han gikk godt, men da de var i mål, viste det seg at tidene var på over 20 minutter. Etter litt konsultasjon kom man til at løperne måtte ha gått ei runde for mye, og tidene blei stipulert til henholdsvis 19.23,0 og 19.57,0 etter rundetidsprotokollen der hver passering hadde blitt notert med ett sekunds nøyaktighet av en av tidtakerne.
Ingen presterte noe i nærheten av dette i de neste para. Sverre Aune var nærmest med 20.07,9 og Knut Sundheim gikk også bra med 20.12,2, som var pers. Etter hvert begynte arrangementet også her å få problemer med mørket, og da fire par sto igjen, hadde det blitt så mørkt at arrangørene ikke ville slippe flere løpere av garde. Sprekkene i isen gjorde det rett og slett farlig, for ikke å snakke om råka, som ikke var langt fra land. Mjøsa hadde ikke fryst helt over på grunn av den milde forvinteren.
Blant de løperne som ikke hadde fått gå var sterke milløpere som Ole Mamen, Frithjof Paulsen og Ole Olsen. De andre var Oskar Olsen, Sigurd Syversen, Gustav Gulbrandsen, Eugen Berntzen og Leonard Johannessen. Ikke overraskende var de ikke helt begeistra for dette, og i den litt ampre diskusjonen som fulgte, var det flere som krevde løpet annullert. Men av de som hadde gjennomført det, var få noe særlig positive til dette alternativet. Hvis det skulle bli snakk om omløp, når skulle det gjennomføres i tilfelle? Datidas løpere var sterke og veltrente karer, men de kunne vel trenge én dags hvil mellom et par milløp i alle fall. En 1500 og en 5000 m måtte i denne sammenhengen regnes som hvil. Det endte med at de gåtte tidene skulle gjelde, men alle løperne fikk tilbud om å gå en ny 10000 m på mandag, og de som gikk to, kunne velge hvilken tid som skulle bli stående.
Foreløpige resultater:
10000 m 1.Kristian Strøm Hortens SK 19.23,0 2.Martin Sæterhaug TSK 19.57,0 3.Theodor Pedersen KSK 19.59,0 4.Sverre Aune TSK 20.07,9 5.Knut Sundheim KSK 20.12,2 6.Hans Trygve Hansen KSK 20.26,3 7.Harald Strøm Hortens SK 20.28,0 8.Erling Søberg Hamar SK 20.31,0 9.Øivind Hansen KIF 20.41,3 10.Rolf Reiersen KSK 20.48,7 11.Nils Nilsen Hamar SK 21.10,0
Også i Sveits begynte det nasjonale mesterskapet denne dagen. I Davos vant Alfred Kaltenbrunner 500 m på 50,0 foran Alexander Spengler, 50,4, og Max Kniel, 50,6. Kniel vant 1500 m på 2.47,4 foran Kaltenbrunner, 2.48,2, og Spengler, 2.51,2.
Dagen før avblåste Polen og Tsjekkoslovakia krigen om det cieszynske Slesia etter press fra vestmaktene, som lovte å ta opp stridsspørsmålet på Paris-konferansen.
Samme dag samla 20 til 25 tusen streikende arbeidere seg på George Square i Glasgow for å høre hvilket svar ordføreren, Lord Provost Sir James Stewart, hadde fått på telegrammet sitt to dager før der han formidla kravet om ei 40-timers uke for å unngå massearbeidsløshet etter demobiliseringa og truslene om ukonstitusjonelle aktiviteter hvis det ikke blei innfridd. Stewart hadde fått svar etter noen timer, men hadde ikke lyst til å bringe det videre. Han så ut over folkemengden. Den var større enn han egentlig syntes var behagelig. Var han krumtappen i et historisk øyeblikk? Ville revolusjonen bryte ut nå?
Det er ingenting som tyder på at han hadde noe ansvar for det neste som skjedde. Kanskje var det noen andre i administrasjonen som greip inn, men ingen har tatt ansvaret. Og det er mulig at det skjedde bare helt spontant. Det kom til uenighet mellom noen arbeidere og noen politifolk som prøvde å bane vei for trikken gjennom folkemengden. Og det har vært antyda at disse arbeiderne har vært provokatører som ikke hadde noe med streiken å gjøre. Uansett, etter episoden trakk flere poltifolk køllene og begynte å gå løs på mengden. Og som man kunne vente, førte dette angrepet til allmenne opptøyer. Gatekamper bredde seg. Politiet begynte å arrestere streikeledere. Men de fleste i mengden flykta fra kampene.
Alistair MacKenzie, sheriff av Lanarkshire, ba om hjelp fra militæret, som sendte 6 tanks og 100 transportbiler med flere tusen soldater. De første troppene ankom lørdag morgen og stilte opp maskingeværreir rundt plassen. Flere kom til de neste dagene. Stridsvognene kom på mandag. De streikende gikk etter hvert tilbake til arbeidet. Til dels på grunn av ei falsk avismelding om at streiken var avblåst. De slo seg til tåls med 47-timersuka som de allerede hadde fått tilbud om. To av de arresterte streikelederne fikk milde fengselsstraffer, resten slapp fri. Revolusjonen var avblåst for denne gangen. Bildet er fra Wikipedia.
Samme dag vant en liten estisk styrke over en liten styrke av latviske bolsjeviker i slaget om Paju, en liten landsby på estisk side av grensa mot Latvia, som nå var okkupert av bolsjevikene. Slaget var blodig og opp til ¼ av de 1900 som deltok måtte avskrives som tap, altså enten døde eller såra. Dagen etter jaga esterne den røde hæren ut av Varga og Võru, de siste russiske utpostene i landet, og hadde dermed full kontroll over sitt eget territorium.
Denne dagen, den 1. februar, var også dagen da rumenerne kvelte oppstanden i Hotin (rumensk) eller Khotyn (ukrainsk). Hotin lå lengst nord i Bessarabia, som russerne erobra fra ottomanerne i 1812. Bessarabia var den vestlige delen av det gamle fyrstedømmet Moldavia, som hadde et rumensk folkeflertall. Bukovina, den nordligste delen, fikk østerrikerne som gave av russerne som takk for hjelpa i en annen krig mot ottomanerne i 1774. Inntil Valakia og resten av Moldavia forente seg til kongedømmet Romania i 1859 var rumenerne ellers under ottomansk overhøyhet. Etter den russiske revolusjonen i 1917 erklærte Bessarabia seg uavhengig og slutta seg til Romania i april 1918 etter Brest-Litovsk-freden. Men østerrikerne hadde okkupert Hotin under krigen og beholdt herredømmet der inntil kapitulasjonen i november 1918. Etter kapitulasjonen marsjerte rumenerne inn, samtidig som de også okkuperte Bukovina. Men etter ukrainsk innvandring på 1800-tallet hadde Hotin og nord-Bukovina fått et ukrainsk folkeflertall, og siden den 23. januar hadde det vært en oppstand med støtte fra bolsjeviker og ukrainske anarkister som rumenerne slo ned lørdag den 1. februar. Kampene hadde vært både blodige og brutale, og mange ukrainere var på flukt.
Hele Bessarabia var rumensk til 1940, men Molotov-Ribbentrop-pakten, som starta den andre verdenskrigen, anerkjente de sovjetiske interessene i Bessarabia, og etter et ultimatum i juni ga rumenerne fra seg både Bessarabia og nord-Bukovina (som pakten ikke sa noe om) uten kamp. Nord-Bukovina og Hotin-regionen har vært en del av den ukrainske sovjetrepublikken siden 1944 og av Ukraina siden 1991, og det samme gjelder et annet område med ukrainsk folkeflertall, Budjak, kystområdet mot Svartehavet, som okkupantene skilte ut som et eget distrikt (oblast) i august 1940 og slo sammen med Odessa oblast i 1954. Resten av Bessarabia organiserte de som sovjetrepublikken Moldavia. For å motvirke nasjonalistiske interesser prøvde de å bygge opp en egen moldavisk identitet, lærte innbyggerne å skrive språket sitt med kyrilliske bokstaver og flytta inn mange russere og ukrainere i hjem som hadde blitt ledige etter moldavere som tok flukten i 1944 eller bukka under for den store hungersnøden i 1946. Den moldaviske sovjetrepublikken hadde mange opposisjonelle som ønska tilknytning til Romania, og vide kretser i Romania har hatt det samme målet. Etter at Sovjetunionen falt i 1991 erklærte sovjetrepublikken seg sjølstendig under navnet Moldova, som blei anerkjent av FN i 1992 og hadde gjenforening på programmet. Men opposisjon fra minoritetene gjorde det vanskelig, og etter at gammelkommunistene vokste fram som en maktfaktor igjen, har gjenforeningsbestrebelsene blitt mindre aktuelle.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Martin Sæterhaug NOR 45,9 Trondhjem 26.1.1919 2.Jakov Melnikov RUS 46,9 Moskva DP 1.2.1919 Arvo Tuomainen FIN 46,9 Helsinki Kai 1.2.1919 Kristian Strøm NOR 46,9 Hamar 1.2.1919 5.Olav Olsen NOR 47,2 Trondhjem 21.1.1919 Frithjof Paulsen NOR 47,2 Trondhjem 26.1.1919 7.Erling Søberg NOR 47,8 Hamar 26.1.1919 8.Sverre Aune NOR 48,1 Trondhjem 21.1.1919 Oskar Olsen NOR 48,1 Hamar 1.2.1919 10.Vasilij Trofimov RUS 48,2 Moskva DP 1.2.1919 11.Theodor Pedersen NOR 48,3 Horten 19.1.1919 Thorstein Eng NOR 48,3 Trondhjem 25.1.1919 Aksel Belewicz FIN 48,3 Helsinki Kai 1.2.1919 14.Sigurd Syversen NOR 48,4 Horten 19.1.1919 Axel Blomqvist SWE 48,6 Stockholm HS 1.2.1919 16.Marcus Johannessen NOR 48,7 Frogner 12.1.1919 17.Johan Sæterhaug NOR 48,8 Trondhjem 26.1.1919 Ilmari Danska FIN 48,8 Helsinki Kai 1.2.1919 19.Nikita Najdenov RUS 48,9 Moskva DP 1.2.1919 20.Øivind Hansen NOR 49,0 Dælenenga 1.1.1919 Ole Mamen NOR 49,0 Dælenenga 5.1.1919 Gustav Gulbrandsen NOR 49,0 Frogner 11.1.1919 Bjarne Granaas NOR 49,0 Trondhjem 25.1.1919 Julius Skutnabb FIN 49,0 Helsinki Kai 1.2.1919 25.Leonard Johannessen NOR 49,1 Hamar 26.1.1919 26.Rolf Reiersen NOR 49,2 Horten 19.1.1919 Roald Larsen NOR 49,2 Horten 19.1.1919 Eric Blomgren SWE 49,2 Stockholm 24.1.1919 Helge Björk SWE 49,2 Stockholm HS 1.2.1919 30.Alfred Jokinen FIN 49,3 Tampere 18.1.1919 Harald Hermansen NOR 49,3 Trondhjem 25.1.1919
1000 m menn 1.Reidar Schelmann NOR 1.52,2 Dælenenga 30.1.1919 2.Osman Dieseth NOR 1.52,3 Dælenenga 30.1.1919 3.Birger Holst NOR 1.56,9 Dælenenga 30.1.1919 4.Sverre Lindberg NOR 1.57,2 Dælenenga 30.1.1919
1500 m menn 1.Martin Sæterhaug NOR 2.28,4 Trondhjem 26.1.1919 2.Kristian Strøm NOR 2.31,5 Frogner 12.1.1919 3.Frithjof Paulsen NOR 2.32,7 Trondhjem 26.1.1919 4.Ole Mamen NOR 2.33,9 Frogner 12.1.1919 5.Gustav Gulbrandsen NOR 2.34,3 Frogner 12.1.1919 6.Arvo Tuomainen FIN 2.34,4 Tampere 26.1.1919 7.Sigurd Syversen NOR 2.34,6 Trondhjem 26.1.1919 8.Rolf Reiersen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 Hans Trygve Hansen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 10.Theodor Pedersen NOR 2.36,7 Frogner 12.1.1919 11.Olav Olsen NOR 2.37,1 Trondhjem 21.1.1919 12.Roald Larsen NOR 2.37,2 Frogner 12.1.1919 13.Sverre Aune NOR 2.37,6 Trondhjem 26.1.1919 14.Ole Olsen NOR 2.38,9 Frogner 12.1.1919 15.Øivind Hansen NOR 2.39,2 Frogner 12.1.1919 Nils Nilsen NOR 2.39,2 Frogner 12.1.1919 17.Oskar Olsen NOR 2.39,5 Frogner 12.1.1919 Bjarne Granaas NOR 2.39,5 Trondhjem 28.1.1919 19.Marcus Johannessen NOR 2.40,4 Frogner 12.1.1919 Leif Eggan NOR 2.40,4 Trondhjem 28.1.1919 21.Thoralf Hansen NOR 2.40,7 Frogner 12.1.1919 22.Harald Hermansen NOR 2.40,9 Frogner 12.1.1919 23.Thorstein Eng NOR 2.41,0 Trondhjem 26.1.1919 24.Rolf Larsen NOR 2.41,1 Frogner 12.1.1919 25.Rolv Hellum NOR 2.41,4 Frogner 12.1.1919 26.Erling Olsen NOR 2.42,1 Frogner 12.1.1919 27.Eugen Berntzen NOR 2.42,7 Frogner 12.1.1919 28.Aksel Strand NOR 2.42,9 Frogner 12.1.1919 Harald Jacobsen NOR 2.42,9 Trondhjem 28.1.1919 Arne Rockseth NOR 2.42,9 Trondhjem 28.1.1919
5000 m menn 1.Jakov Melnikov RUS 8.45,2 Moskva DP 1.2.1919 2.Nikita Najdenov RUS 9.08,0 Moskva DP 1.2.1919 Nikolaj Ivanov RUS 9.08,0 Moskva DP 1.2.1919 4.Kristian Strøm NOR 9.11,5 Frogner 12.1.1919 5.Ole Olsen NOR 9.17,8 Frogner 12.1.1919 6.Ole Mamen NOR 9.20,6 Frogner 12.1.1919 Arvo Tuomainen FIN 9.20,6 Tampere 26.1.1919 8.Frithjof Paulsen NOR 9.21,6 Frogner 12.1.1919 9.Harald Strøm NOR 9.27,2 Frogner 12.1.1919 10.Olav Olsen NOR 9.33,3 Trondhjem 16.1.1919 Martin Sæterhaug NOR 9.33,5 Frogner 12.1.1919 12.Leif Eggan NOR 9.33,6 Trondhjem 16.1.1919 13.Eric Blomgren SWE 9.35,0 Stockholm 26.1.1919 14.Bjarne Granaas NOR 9.35,4 Trondhjem 16.1.1919 15.Julius Skutnabb FIN 9.35,9 Helsinki Kai 1.2.1919 16.Gustav Gulbrandsen NOR 9.36,6 Frogner 12.1.1919 17.Erling Nilsen NOR 9.37,0 Trondhjem 25.1.1919 18.Hans Trygve Hansen NOR 9.37,9 Frogner 12.1.1919 19.Roald Larsen NOR 9.38,3 Frogner 12.1.1919 20.Erling Nilsen NOR 9.38,8 Dælenenga 1.2.1919 21.Axel Blomqvist SWE 9.41,0 Stockholm 26.1.1919 22.Sigurd Syversen NOR 9.41,9 Trondhjem 25.1.1919 23.Knut Sundheim NOR 9.42,0 Frogner 12.1.1919 24.Sverre Aune NOR 9.42,4 Trondhjem 25.1.1919 25.Rolf Reiersen NOR 9.44,7 Frogner 12.1.1919 26.Oskar Olsen NOR 9.46,3 Frogner 12.1.1919 27.Johan Sæterhaug NOR 9.47,0 Trondhjem 16.1.1919 28.Peder Petersen NOR 9.47,9 Trondhjem 16.1.1919 29.Bror Ravander FIN 9.49,2 Tampere 26.1.1919 30.Roberts Vithofs LAT 9.49,3 Tampere 26.1.1919
10000 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 19.15,6 Tampere 18.1.1919 2.Kristian Strøm NOR 19.23,0 Hamar 1.2.1919 3.Eric Blomgren SWE 19.38,5 Stockholm HS 1.2.1919 4.Ole Mamen NOR 19.46,8 Frogner 11.1.1919 5.Martin Sæterhaug NOR 19.57,0 Hamar 1.2.1919 6.Theodor Pedersen NOR 19.59,0 Hamar 1.2.1919 7.Sverre Aune NOR 20.07,9 Hamar 1.2.1919 8.Frithjof Paulsen NOR 20.08,7 Frogner 11.1.1919 9.Knut Sundheim NOR 20.12,2 Hamar 1.2.1919 10.Bror Ravander FIN 20.22,3 Tampere 18.1.1919 11.Ole Olsen NOR 20.25,0 Frogner 11.1.1919 Roberts Vithofs LAT 20.25,0 Tampere 18.1.1919 13.Hans Trygve Hansen NOR 20.26,3 Hamar 1.2.1919 14.Harald Strøm NOR 20.28,0 Hamar 1.2.1919 15.Erling Søberg NOR 20.31,0 Hamar 1.2.1919 16.Øivind Hansen NOR 20.41,3 Hamar 1.2.1919 17.Gustav Gulbrandsen NOR 20.45,0 Frogner 11.1.1919 Verner Eriksson SWE 20.45,0 Stockholm HS 1.2.1919 19.Roald Larsen NOR 20.47,1 Frogner 11.1.1919 20.Rolf Reiersen NOR 20.48,7 Hamar 1.2.1919 21.Oskar Olsen NOR 20.53,2 Frogner 11.1.1919 22.Nils Nilsen NOR 21.11,0 Hamar 1.2.1919 23.Henning Westin SWE 21.28,4 Stockholm HS 1.2.1919 24.Emanuel Bergsman SWE 21.33,0 Stockholm HS 1.2.1919 25.Alfred Jokinen FIN 21.41,0 Tampere 18.1.1919 26.John Augustsson SWE 21.47,0 Stockholm HS 1.2.1919 27.Rolv Hellum NOR 21.53,7 Frogner 11.1.1919 28.Eugen Berntzen NOR 21.54,3 Frogner 11.1.1919 29.Samuel Carlsson SWE 22.00,6 Stockholm HS 1.2.1919 30.Evald Carlsson SWE 22.22,2 Stockholm HS 1.2.1919
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.45,2-17.53,4 201,623 9.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 10.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053