Stjernene blinker ikke
Lørdag den 7. januar 1922 begynte distriktsmesterskapet (kretsmesterskapet) i Mora i Sverige med 500 og 10000 m. Veteranen Petrus Axelsson var den klart beste og vant begge distansene med 52,4 og 21.57,4. Bare på den lengste distansen fikk han litt konkurranse av Uno Follgard som fikk 22.06,4.
I Kristiania begynte løpet om Fearnleys pokal på Frogner. Det var bare 3 deltakere, men to av dem var nokså interessante. Toppsprinteren Oskar Olsen sesongdebuterte med å vinne 5000 m på 9.29,5 foran 16-åringen Armand Carlsen som fikk 9.35,3, pers med over et minutt. Her har vi tydelig en som er interessert i å gå langt. Den tredje var 19-årige Reidar Hansen som fikk 9.54,4.
Søndag den 8. januar var det et nasjonalt løp i Hämeenlinna med mange av de beste finske løperne fra Tampere og Helsinki. Men Thunberg fant det ennå ikke for godt å årsdebutere. Siden Skutnabb og Bergström også holdt seg hjemme, var det fritt fram for Tuomainen, som vant alle distansene med 48,5, 2.33,8 og 9.21,0. Været var ikke ideelt med snøfall og blåst. Walter Tverin delte 1500 m-seieren og var nr. 2 på begge de andre distansene med 48,6 og 9.21,9. En bra sesongdebut for veteranen.
Samme dag vant Petrus Axelson også de to siste distansene i distriktsmesterskapet i Mora på 2.41,4 og 9.56,2.
I andre dag av løpet om Fearnleys pokal på Frogner vant Oskar Olsen begge distansene på 48,2 og 2.40,0. Det var antakelig blåst og snødrev her også, men det er lite å finne om stevnet i avisene.
På Hamar var det veteranløp med flere gode tider. I klasse 30–35 vant Sigurd Syversen begge distansene med 48,1 og 2.38,1. I klasse 35–45 gjorde Martin Sæterhaug det samme med 47,5 og 2.42,5. Rudolf Gundersen var nr. 2 på begge distansene med 49,1 og 2.50,0. Den Rudolf Gundersen, ja. Og i klasse over 45 vant Peter Sinnerud begge distansene med 52,5 og 1.53,0. 1000 m-tida var sesongbeste i verden. (Den Peter Sinnerud, ja.)
Skøyteåpningene i Horten var som regel severdige affærer. Men i år var det ingen stjerneløpere. Kristian Strøm hadde lagt opp, Harald Strøm var i det militære og uten disse attraksjonene var det heller ikke noen store kristianialøpere som hadde tatt bryet med å reise nedover. Aksel Nilsen fra KSK vant 500 m på 47,8, han var ganske overlegen. Sigurd Moen, 8.46-mannen fra Drammen, vant 5000 m på 9.30,9 med mossingen Øivind Martinsen og Erling Olsen fra KSK på de neste plassene med hhv. 9.41,4 og 9.44,0. Birger Holst vant en 1500 m for junior med 2.43,4. Vær og isforhold var bra, så det sto ikke på det.
Det var også løp i Arendal, Skien, på Stange og i Tjølling, men uten riktig bemerkelsesverdige resultater.
Av andre nyheter kan vi nevne at den irske nasjonalforsamlinga, Dáil Éireann, godkjente den engelsk-irske traktaten som innebar å opprette en irsk fristat, minus 6 grevskap i nordøst som fortsatt skulle ligge under den britiske krona. Flertallet var knapt, 64 mot 57.
Vilnius var den historiske hovedstaden i Litauen, men folkeflertallet i byen var polsk og kalte den Wilnó. Etter den polsk-litauiske krigen fra 26. august til 7. oktober 1920 ga fredskonferansen Vilnius-området til Litauen, men den litauiskfødte polakken Lucjan Żeligowski, som kommanderte en infanteridivisjon på 14000 mann, gjorde opprør og erklærte republikken Midt-Litauen eller Litwa Środkowa den 12. oktober. Som nasjonalflagg brukte de et rødt flagg med den polske ørna sammen med det litauiske nasjonalsymbolet vytis, en sverdkriger på en steilende hest. Den litauiske regjeringa flytta til Kaunas, men anerkjente ikke utbryterrepublikken. Folkeforbundet forsøkte å løse konflikten med langvarige forhandlinger som ikke førte til noe resultat, og søndag den 8. januar 1922 gikk utbryterrepublikken til valg på nasjonalforsamling. Siden de fleste litauerne, jødene og hviterusserne, som til sammen utgjorde 40 % av folketallet, boikotta valget, fikk den nye forsamlinga et klart flertall av delegater som ville slå utbryterrepublikken sammen med Polen. Så får vi se hvordan det går videre med dette. Frimerkesamlerne håper vel i det lengste at republikken vil holde det gående ei stund.
Verdenskrigen hadde vært opphav til mye turbulens i Europa de siste åra. Også i Asia skjedde det mye i kjølvannet av den russiske revolusjonen og kuppet til bolsjevikene i 1917, som førte til borgerkrigen de neste åra. Mongolia lå litt i utkanten av dette, men her hadde turbulensen vært stor siden den kinesiske revolusjonen i 1911. Kina hadde hatt litt historiske problemer med mongoler og hadde bygd en himla lang mur for å forskanse seg mot mongolene og andre omvandrende krigerfolk som gjerne ville ta del i gullet og de andre rikdommene som keiserriket hadde jobba så hardt for å skrape sammen fra undersåttene sine. Men etter at mongolene hadde uttømt kreftene sine under storkhanene i seinmiddelalderen hadde de ikke vært noen stor trusel lenger, og kineserne lot dem stort sett være i fred, inntil 1800-tallet, da framveksten av det russiske imperiet begynte å virke truende. Ett av mottrekka var å sende han-kinesiske innvandrere inn i Mongolia og ta kontroll over næringslivet, et forsøk på å sinifisere de mongolske provinsene.
Mongolene var ikke noe videre begeistra for dette, og det vokste fram en nasjonalisme som hadde som mål å forene de mongolske provinsene til et sjølstendig mongolsk rike. Under den kinesiske revolusjonen benytta flere provinser sjansen til å falle fra, og mongolene etablerte et teokrati i ytre Mongolia under jebtsundamba khutuktu, det lokale overhodet for buddhistene i landet. Han tok tilleggstittelen bogd khan, som betyr den hellige herskeren. Indre Mongolia var allerede for sinifisert til at det var mulig å få den med på prosjektet, men det var fortsatt målet for nasjonalistene å inkludere den og flere andre provinser hvor det bodde mongoler. Det nye khanatet inkluderte også noen moderne vestlige prinsipper, bl.a. et parlament i to kammer. Det var delvis folkevalgt, men fikk bare rådgivende funksjon, makta lå hos storbøndene og de religiøse lamaene.
Den russiske borgerkrigen forandra situasjonen. Redselen for den røde hæren var stor og mongolene ba motvillig kineserne om hjelp. Samtidig dukka en ny faktor opp i form av hvitegardisten Grigorij Semjonov, øverstkommanderende for bajkalkosakkene. Han hadde aner blant burjat-mongolene som bodde på den russiske sida av grensa og drømte om et forent Mongolia for både de sjølstyrte, de russiskstyrte og de kinesiskstyrte mongolene slik nasjonalistene lenge hadde drømt om. Men burjatene hadde lenge vært rivaler av khalkha-mongolene, som hadde makta i det sjølstendige ytre Mongolia. Og khalkhaene avviste invitasjonene til Semjonov, antakelig både fordi de var redde for at burjatene skulle få for mye makt, og fordi de tvilte på at Semjonov kunne klare å etablere et levedyktig stor-Mongolia med militærmakt.
Men dette skulle de få anledning til å angre på da de tilkalte kineserne endelig ankom, for de var ikke lenge om å benytte militærmakta si til å avskaffe den mongolske autonomien. Den 1. januar 1920 trua de bogd-khanen til å avsverge seg makta i en omstendelig seremoni. Mongolske institusjoner blei stengt, hæren avvæpna og kinesiske funksjonærer satt inn i alle viktige poster.
Ganske snart oppsto det en motstandsbevegelse. En av de fremste lederne var Dogsomyn Bodoo, en høyt utdanna lama som prøvde å få bogd-khanen og resten av det avsatte teokratiet med på opprøret, men også samarbeida med bolsjevikvennlige eksilrussere. De stifta et parti, Det mongolske folkepartiet, som sendte delegater til Irkutsk og Omsk der de forhandla om våpenhjelp og militær støtte.
Inn på scena stormer baron Nikolai Roman Maximilian friherre von Ungern-Sternberg eller Roman von Ungern-Sternberg blant venner. Han var født i Graz i Østerrike, men hørte til en tysk-baltisk adelsfamilie som bodde i Estland før revolusjonen. Han var ingen demokrat, men monarkist på sin hals, særlig etter at estiske revolusjonære brente familiegodset hans i 1905. Han hadde samarbeida med Semjonov, som var av samme politiske støpning, men høsten 1920 gikk han sitt eget løp og invaderte ytre Mongolia med en hær på 1500 mann. Den kinesiske garnisonen i Urga (hovedstaden, som heter Ulaanbaatar i dag), telte 7000 og slo angrepet tilbake med store tap. Men ut på vinteren kom Ungern-Sternberg tilbake forsterka med flere mongoler, tibetanere og russere. Japanerne, som støtta hvitegardistene, bidro også med en tropp. Sammen beseira de kineserne og dreiv dem på flukt. Han satte inn bogd-khanen igjen, og khanen belønte han med store æresbevisninger og privilegier. Han satte mye større pris på å bli befridd av monarkisten Ungern-Sternberg enn av disse bolsjevikvennlige folkepartistene. Det nye teokratiet blei proklamert den 22. februar 1921.
Men bolsjevikene og de mongolske folkepartistene lå ikke på latsida mens dette pågikk. Ungern-Sternberg renska ut bolsjeviksympatisører blant russerne som bodde i Mongolia med hard hand og tok med mange uskyldige i samme slengen. Det var best å være på den sikre sida. Men den røde hæren var satt i bevegelse og rykka østover. Den var godt utstyrt med både panservogner og fly og ikke minst tallrik. De marsjerte inn i Mongolia den 28. juni etter harde kamper og inntok Urga den 6. juli. Ungern-Sternberg blei tatt til fange den 20. august og avretta summarisk kort tid etter.
Sentralkomiteen i Folkepartiet danna ny regjering den 10. juli med Dogsomyn Bodoo som regjeringssjef og innsatte bogd-khanen som konstitusjonell monark dagen etter. Bodoo gikk i gang med et omfattende reformarbeid for å modernisere landet i samsvar med «tidsånden», men fikk mange imot seg når han ikke bare ville avskaffe aristokratiet, men også forenkle klesdraktene, forby smykker og til og med langt hår. Rivaler i partiledelsen utnytta dette til å etablere et press som førte til at han gikk av lørdag den 7. januar 1922. Så får vi se om mongolene får beholde klesdraktene, smykkene og håret sitt etter dette.
Alle illustrasjonene er fra Wikipedia.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Roald Larsen NOR 44,3 Frogner 18.12.1921 2.Theodor Pedersen NOR 46,2 Frogner 18.12.1921 3.Arvo Tuomainen FIN 46,3 Tampere 1.1.1922 Erling Søberg NOR 46,3 Hamar 5.1.1922 5.Asser Wallenius FIN 46,4 NH Helsinki 5.1.1922 6.Julius Skutnabb FIN 46,7 NH Helsinki 5.1.1922 7.Sigurd Syversen NOR 47,0 Frogner 18.12.1921 8.Arne Larsen NOR 47,1 Frogner 18.12.1921 9.Knut Sundheim NOR 47,2 Frogner 18.12.1921 Marcus Johannessen NOR 47,2 Frogner 18.12.1921 11.Harald Halvorsen NOR 47,3 Frogner 18.12.1921 12.Osman Dieseth NOR 47,4 Frogner 18.12.1921 13.Martin Sæterhaug NOR 47,5 Hamar 8.1.1922 14.Ilmari Danska FIN 47,6 NH Helsinki 5.1.1922 15.Harald Hermansen NOR 47,7 Hamar 5.1.1922 16.Johannes Larsen NOR 47,8 Hamar 5.1.1922 Aksel Nilsen NOR 47,8 Horten 8.1.1922 18.Nils Nilsen NOR 48,0 Hamar 5.1.1922 Ivar Bostén SWE 48,0 Stockholm st 6.1.1922 20.Erik Wingnér SWE 48,1 Stockholm st 6.1.1922 21.Thorstein Eng NOR 48,2 Frogner 18.12.1921 Asbjørn Næss NOR 48,2 Frogner 18.12.1921 Leonard Johannessen NOR 48,2 Hamar 5.1.1922 Axel Blomqvist SWE 48,2 Stockholm st 6.1.1922 Oskar Olsen NOR 48,2 Frogner 8.1.1922 26.Rolf Tandberg NOR 48,4 Frogner 18.12.1921 Reidar Larsen NOR 48,4 Frogner 18.12.1921 28.Walter Tverin FIN 48,6 Hämeenlinna 8.1.1922 29.Alfred Johannessen NOR 48,8 Frogner 18.12.1921 Einar Hansen.96 NOR 48,8 Frogner 18.12.1921 Lorang Andresen NOR 48,8 Frogner 18.12.1921 Ole Olsen.03 NOR 48,8 Frogner 18.12.1921 Johan Nilsen NOR 48,8 Dælenenga 1.1.1922 Ernst Gransrøm NOR 48,8 Horten 8.1.1922
1000 m menn 1.Peter Sinnerud NOR 1.53,0 Hamar 8.1.1922 2.Amund Wikeby NOR 1.55,0 Hamar 8.1.1922 3.Georg Halvorsen NOR 1.56,8 Hamar 8.1.1922 4.Hjalmar Johannessen NOR 2.00,6 Hamar 8.1.1922 5.Tauno Ponsio FIN 2.04,4 Tampere 1.1.1922 6.Ale Dikkerboom NED 2.04,8 Rijperkerk 3.12.1921 7.R Heinä FIN 2.08,7 Tampere 1.1.1922 8.U Salminen FIN 2.14,6 Tampere 1.1.1922 9.Arie Boema NED 2.15,6 Rijperkerk 3.12.1921 10.G L van der Meer NED 2.18,4 Rijperkerk 3.12.1921 11.N Branderhorst NED 2.20,0 Zutphen 3.12.1921 R Riedstra NED 2.20,0 Rijperkerk 3.12.1921 13.D Nauta NED 2.22,2 Rijperkerk 3.12.1921 14.M G A Lijsen NED 2.25,0 Zutphen 3.12.1921 15.L W de Blecourt NED 2.26,8 Zutphen 3.12.1921 16.J G van der Akker NED 2.32,0 Zutphen 3.12.1921 17.W Postma NED 2.33,0 Rijperkerk 3.12.1921 18.P Peereboom NED 2.34,4 Rijperkerk 3.12.1921 19.H van der Akker NED 2.38,2 Zutphen 3.12.1921 20.A L van de Meer NED 2.40,2 Rijperkerk 3.12.1921 21.Jan Visser NED 2.47,8 Rijperkerk 3.12.1921 22.Pieter Vlieger NED 2.53,0 Rijperkerk 3.12.1921
1500 m menn 1.Roald Larsen NOR 2.27,9 Frogner 18.12.1921 2.Ole Olsen NOR 2.28,7 Dælenenga 1.1.1922 3.Arvo Tuomainen FIN 2.30,3 Tampere 1.1.1922 4.Theodor Pedersen NOR 2.31,3 Frogner 18.12.1921 5.Walter Tverin FIN 2.33,8 Hämeenlinna 8.1.1922 6.Knut Sundheim NOR 2.34,1 Frogner 18.12.1921 7.Alfred Johannessen NOR 2.35,2 Frogner 18.12.1921 Thorstein Eng NOR 2.35,2 Frogner 18.12.1921 9.Sigurd Syversen NOR 2.35,3 Frogner 18.12.1921 10.Harald Halvorsen NOR 2.35,6 Frogner 18.12.1921 Johan Nilsen NOR 2.35,6 Dælenenga 1.1.1922 12.Ilmari Danska FIN 2.35,9 Hämeenlinna 8.1.1922 13.Marcus Johannessen NOR 2.36,5 Frogner 18.12.1921 Harald Belewicz FIN 2.36,5 Hämeenlinna 8.1.1922 15.Ernst Granstrøm NOR 2.36,7 Dælenenga 1.1.1922 16.Bernt Evensen NOR 2.36,8 Frogner 4.1.1922 17.Osman Dieseth NOR 2.37,4 Frogner 18.12.1921 18.Arne Larsen NOR 2.37,5 Frogner 18.12.1921 19.Reidar Larsen NOR 2.37,8 Frogner 18.12.1921 20.Armand Carlsen NOR 2.38,5 Frogner 4.1.1922 21.Erling Søberg NOR 2.38,6 Hamar 26.12.1921 Rolv Gihle NOR 2.38,6 Dælenenga 1.1.1922 Aksel Belewicz FIN 2.38,6 Hämeenlinna 8.1.1922 24.Alf Haug NOR 2.38,8 Frogner 4.1.1922 25.Lauri Helander FIN 2.39,3 Hämeenlinna 8.1.1922 26.Lorang Andresen NOR 2.39,4 Frogner 18.12.1921 27.Ragnvald Olsen NOR 2.39,5 Frogner 18.12.1921 Birger Holst NOR 2.39,5 Dælenenga 1.1.1922 29.Roberts Vithofs LAT 2.39,7 Tampere 1.1.1922 30.Oskar Olsen NOR 2.40,0 Frogner 8.1.1922
3000 m menn 1.Max Tetzner NED 6.10,0 Groningen 3.12.1921 2.Jan Harke Bakker NED 6.15,2 Groningen 3.12.1921 3.Tamme Geertsema NED 6.27,2 Groningen 3.12.1921 4.B de Boer NED 6.41,4 Groningen 3.12.1921 5.Harry Krul NED 6.44,4 Groningen 3.12.1921 6.Max de Levie NED 6.52,6 Groningen 3.12.1921 7.Evert van Linge NED 6.55,4 Groningen 3.12.1921 8.Harm Bartelds NED 6.56,8 Groningen 3.12.1921 9.Hans Tetzner NED 6.59,2 Groningen 3.12.1921 10.W J Duursema NED 7.06,2 Groningen 3.12.1921
5000 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 9.01,3 Tampere 1.1.1922 2.Julius Skutnabb FIN 9.10,2 Helsinki 1.1.1922 3.Walter Tverin FIN 9.21,9 Hämeenlinna 8.1.1922 4.Waldemar Bergström FIN 9.25,5 Helsinki 1.1.1922 5.Oskar Olsen NOR 9.29,5 Frogner 7.1.1922 6.Sigurd Moen NOR 9.30,9 Horten 8.1.1922 7.Roberts Vithofs LAT 9.31,0 Tampere 1.1.1922 8.Ilmari Danska FIN 9.33,8 Helsinki 1.1.1922 9.Armand Carlsen NOR 9.35,3 Frogner 7.1.1922 10.Asser Wallenius FIN 9.35,9 Tampere 1.1.1922 11.Øivind Martinsen NOR 9.41,4 Horten 8.1.1922 12.Alexander Alexejeff FIN 9.42,5 Helsinki 1.1.1922 13.Erling Olsen NOR 9.44,0 Horten 8.1.1922 14.Knut Sundheim NOR 9.52,5 Horten 8.1.1922 15.Alfred Jokinen FIN 9.53,0 Tampere 26.12.1921 16.Reidar Hansen NOR 9.54,4 Frogner 7.1.1922 17.Harald Belewicz FIN 9.56,1 Hämeenlinna 8.1.1922 18.Petrus Axelson SWE 9.56,2 Mora 8.1.1922 19.John Malmberg FIN 9.57,8 Helsinki 1.1.1922 20.Gösta Lindholm FIN 9.59,4 Hämeenlinna 8.1.1922 21.Rolv Gihle NOR 10.02,5 Horten 8.1.1922 22.Aksel Belewicz FIN 10.07,5 Hämeenlinna 8.1.1922 23.Bertel Backman FIN 10.08,8 Tampere 1.1.1922 24.Toivo Ovaska FIN 10.09,1 Hämeenlinna 8.1.1922 25.Uuno Pietilä FIN 10.09,6 Tampere 1.1.1922 26.Johan Nilsen NOR 10.10,0 Horten 8.1.1922 27.Aarne Jalovaara FIN 10.10,7 Hämeenlinna 8.1.1922 28.Lauri Brander FIN 10.12,0 Hämeenlinna 8.1.1922 29.Harald Halvorsen NOR 10.12,3 Horten 8.1.1922 30.Torstein Eng NOR 10.14,9 Horten 8.1.1922
10000 m menn 1.Waldemar Bergström FIN 18.37,2 NH Helsinki 5.1.1922 2.Arvo Tuomainen FIN 18.38,0 Tampere .12.1921 3.Julius Skutnabb FIN 18.57,7 NH Helsinki 5.1.1922 4.Roberts Vithofs LAT 19.28,8 NH Helsinki 5.1.1922 5.Ilmari Danska FIN 19.39,9 NH Helsinki 5.1.1922 6.Alfred Jokinen FIN 19.49,6 NH Helsinki 5.1.1922 7.Asser Wallenius FIN 20.19,2 NH Helsinki 5.1.1922 8.Gösta Strömstén FIN 20.32,5 NH Helsinki 5.1.1922 9.Petrus Axelsson SWE 21.57,4 Mora 7.1.1922 10.Uno Follgard SWE 22.06,4 Mora 7.1.1922 11.E Olsson SWE 22.49,0 Mora 7.1.1922 12.Verner Sörman SWE 24.48,4 Mora 7.1.1922
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,3-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,860 2.Harald Strøm NOR 45,6-2.24,7-8.27,7-17.32,8 197,153 3.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 4.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 5.Clas Thunberg FIN 44,3-2.23,2-8.44,9-18.15,0 199,273 6.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 7.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 8.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 9.Ole Olsen NOR 46,1-2.25,6-8.40,0-17.38,7 199,568 10.Ole Mamen NOR 46,0-2.26,1-8.37,0-17.50,3 199,915 11.Roald Larsen NOR 44,3-2.25,8-8.47,4-18.10,6 200,160 12.Arvo Tuomainen FIN 45,0-2.25,6-8.42,9-18.16,1 200,628 13.Jakov Melnikov RUS 46,1-2.25,8-8.45,2-17.48,7 200,655 14.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 15.Julius Skutnabb FIN 46,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 201,707 16.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 17.Frithjof Paulsen NOR 46,9-2.26,0-8.40,7-18.09,3 202,102 18.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 19.Sverre Aune NOR 46,9-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,147 20.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 21.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 22.Eric Blomgren SWE 46,3-2.28,1-8.48,2-18.01,8 202,577 23.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 24.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 25.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 26.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 27.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 28.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 29.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 30.Walter Tverin FIN 45,8-2.28,5-8.57,5-18.23,6 204.230 31.Theodor Pedersen NOR 45,9-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,362 32.Bobby McLean USA 43,7-2.28,2-8.53,7-19.19,4 204,440 33.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 34.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 35.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 36.Sigurd Moen NOR 47,6-2.30,6-8.46,9-18.07,0 204,850 37.Olav Olsen NOR 46,6-2.29,1-9.00,3-18.12,5 204,955 38.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053 39.Waldemar Bergström FIN 48,0-2.31,1-8.45,5-18.06,1 205,222 40.Sigurd Syversen NOR 45,4-2.28,4-9.00,0-18.51,9 205,462 41.Franz F. Wathén FIN 46,2-2.27,8-8.58,0-18.44,0 205,467 42.Nikita Najdenov RUS 47,7-2.29,3-8.56,8-18.09,1 205,602 43.Vladimir Kalinin RUS 45,2-2.28,8-9.04,2-18.51,0 205,770 44.Petrus Axelson SWE 47,2-2.29,0-8.56,2-18.29,3 205,952 45.Rolf Reiersen NOR 45,8-2.28,6-8.57,6-19.00,2 206,103 46.Axel Blomqvist SWE 45,2-2.30,7-9.10,1-18.34,0 206,143 47.Stener Johannessen NOR 48,0-2.28,3-8.58,9-18.16,8 206,163 48.Ernst Cederlöf SWE 47,2-2.28,2-9.06,6-18.18,2 206,170 49.Magnus Johansen NOR 47,6-2.28,6-8.54,0-18.36,8 206,373 50.Oluf Steen NOR 46,0-2.30,6-8.58,8-18.47,4 206,450