Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Snø!

Oscar Mathisen hadde gått ei uke og trent på Steiner Teich og kost seg nede i Klagenfurt og gjenoppfriska gamle, glade minner fra 1908. Nå reiste han med egen massør og lagleder. Den gangen reiste han, Sigurd og Martin aleine på tredjeklassesbilletter, ofte i reine krøttervogner uten vinduer, det var litt forskjell.

Oscar, fra
www.skoytemuseet.no
De siste dagene hadde det blitt kaldere og det hadde begynt å fryse nede på Wörthersee også, men ikke nok til at de kunne flytte mesterskapet ned igjen. Denne kaldfronten, som kjørte temperaturen ned på 30-tallet i Russland og Finland, og som ga Berlinerne 40 cm Wannsee-is å gå på, pressa imidlertid også opp kraftige nedbørsskyer i forkant, og på torsdag begynte det å snø i Klagenfurt. Det fortsatte å snø hele fredagen, og det blei ikke mye til trening oppe på banen. Om kvelden blei det foretatt trekning med 30 cm snø utafor hotellvindua, fort overstått med bare 4 deltakere. Etter vanlig praksis var hjemmefavoritten satt opp mot den beste utlendingen, i første par med Oscar i indre. Andre par besto av Sørensen og Naidenov. Ellers skulle 5000 m og 1500 m settes opp på grunnlag av 500 m og 10000 m på grunnlag av 5000 m.

Det snødde og snødde gjennom natta, og om morgenen for hundre år sida i dag hadde det begynt å se kritisk ut. 60 arbeidere blei innkalt for å rydde den. Men det lava og lava, og naturkreftene blei for sterke. Det var med nød og neppe at de klarte å rydde en liten plass til kunstløpet. Hurtigløpet blei utsatt til seinere på ettermiddagen, og det blei innkalt 80 soldater for å rydde banen. Henimot middag begynte det å blåse også, og snart kom vinden i kraftige kulingkast. Soldatene fikk en sur jobb, og snøen heller økte på enn minka. Den begynte å presse opp overvann på isen, og arrangørene beslutta å hakke løs løpebanen for å redde den. Snart mørkna det uten at det hadde blitt mulig å få banen VM-klar. Arrangørene bestemte seg for å prøve å arrangere alle distansene på søndag, og forela dette for løperne. Men det var én som var skeptisk, og det var Oscar. Han hadde begynt å bli lei hele greia, og ville helst hjem for å forberede seg til EM i Stockholm neste helg. Kvelden gikk og utafor hotellvindua føyk snøfillene forbi som flaksende fjærkre i lampelyset.