Skøytematcher og nasjoners skjebne
Det hadde vært en lang og lukrativ sesong for de amerikanske skøytearrangørene, kanskje den beste de hadde hatt noen gang. Lenge hadde det vært slik at de profesjonelle skøytekeiserne satt på hver sin haug og proklamerte sin egen fortreffelighet uten å ta sjansen på å møte hverandre. Det var en vesentlig del av levebrødet deres å gi oppvisninger, og hvis de skulle komme til å tape en match, ville det skade ryet deres og dermed gå ut over inntektsgrunnlaget. Så kommer denne fyren her fra Europa og utfordrer dem alle sammen. Dette eksotiske innslaget inspirerte publikum, og tusener flokka seg til skøytematchene. Det var populært å gå på skøyter. Ishockeyen hadde også begynt å bli populær, men foreløpig mest for de spesielt interesserte, og mange av de nye hallene var større enn det som trengtes for en ishockeyhall. De fikk mesteparten av inntektene sine fra publikum som ville ha litt rekreasjon på isen med musikk og god servering til. Men disse skøytematchene med tusenvis på tribunene ga betydelige tilskudd til driftsbudsjettet.
Eierne av «Iceland» i White City, Chicago gjorde sitt beste for å utnytte dette og ville ha et slags profesjonelt VM som ei skikkelig sesongavslutning. De fikk raskt svar på invitasjonen fra Arthur Staff og Norval Baptie, men Bobby McLean og Oscar Mathisen var vanskeligere å få i orde. Bobby var opptatt med innbringende oppvisninger i New York. Etter hvert klarte de å skrape sammen Anton O’Sickey fra Cleveland, Ohio, en av de bedre amatørene, som hadde sagt seg villig til å gå over til profesjonismen, og Gabriel Bellefeuille, et nytt blad på den berømmelige kanadiske Bellefeuille-stammen. Navnet var iallfall godt. Stevnet var et tredagersstevne med tre proffløp hver dag og amatørløp i pausene, så publikum fikk bra valuta for pengene.
Første løp var kvartmilsløpet (440 yards) for amatører. Etter et tett oppgjør med Fred Buendgen vant Julius Steinmetz distansen på 42,0. Nr. 3 var David Schultz.
Så skulle proffene gå samme distanse som forfølgelsesløp. Her var det så tett mellom de beste at dommerne ikke klarte å skille dem, så de dømte dødt løp mellom Baptie og Staff. Tida var 39,0. Nr. 3 var O’Sickey, mens Bellefeuille var programhelt, så etter første distanse hadde Baptie og Staff 4 poeng og O’Sickey 2 i poengsammendraget.
Andre distanse var 500 m, også som forfølgelsesløp. Dette var en uvant distanse for rundetelleren, som skøyt for siste runde for tidlig. Staff vant løpet klart 4–5 meter foran Baptie og fikk tida 37,0. Baptie protesterte fordi løpet var for kort. Men overdommer Halvorsen lot det stå. O’Sickey var nr. 3 igjen og sammenlagtstillinga var da Staff 9, Baptie 7 og O’Sickey 4 poeng.
Deretter kom et 3-milsløp for amatører som Buendgen vant på 9.37,4 foran Steinmetz og Schoenemann.
Siste løp var 1-milsløpet for proffene, som Staff spurta seg til med en knapp meters forsprang, igjen foran Baptie, O’Sickey og Bellefeuille. Vinnertida var 3.05,8, og sammenlagtstillinga var nå Staff 14, Baptie 10 og O’Sickey 6.
Alle løpa var jamne og spennende, publikum var helt med og avisa (Chicago Tribune) kaller dem de beste denne sesongen. I morgen skal proffene løpe ⅓ mile, ½ mile og 2 miles, mens amatørene skal løpe 220 yards og 2 miles.
Av andre nyheter kan vi nevne at Den hviterussiske folkerepublikken erklærte seg som et uavhengig land mandag den 25. mars. Det hviterussiske nasjonalrådet som hadde etablert seg mot slutten av revolusjonsåret 1917 erklærte seg som eneste lovlige myndighet i territoriet den 21. februar og oppretta folkerepublikken den 9. mars. Rådet ga seg sjøl status som parlament den 19. mars. Etter Brest-Litovsk-freden var landet under tysk kontroll, og rådet henstilte til tyskerne om de vennligst kunne anerkjenne republikken. Tyskerne ville ikke det, men de lot dem holde på med å opprette hviterussiske skoler og institusjoner og utgi hviterussiske aviser så mye de lysta. De tenkte at Hviterussland kanskje kunne bli en nyttig bufferstat når det stunda til. Beliggenheten var jo beleilig.
Etter krigen toga bolsjevikene inn og oppretta den hviterussiske sovjetrepublikken. Rådet gikk i eksil og holdt det gående som eksilparlament gjennom forskjellige mer eller mindre halsbrekkende dramatiske episoder de neste tiåra. Da friheten endelig kom i 1990, gjorde de (ikke med de samme medlemmene) seg klare til å overlate myndigheten sin til et demokratisk parlament i likhet med eksilregjeringene til Litauen, Latvia og alle de andre gamle sovjetrepublikkene. Så kom Lukasjenko, og det hviterussiske nasjonalrådet venter fortsatt på et demokratisk parlament å overlate myndigheten sin til. Kanskje det ikke blir så mye lengre å vente? Illustrasjonen av riksvåpenet er fra Wikipedia.
Samtidig fortsatte den tyske våroffensiven. Det var slag i Bapaume den 24. og 25. mars, i Rosières (som jeg ikke finner på kartet – kan det være Pozières?) den 26. og 27. og i Arras (for tredje gang i løpet av krigen) den 28. og 29. Av og til gikk britene til motangrep og gjenerobra en landsby her og der, men det var risikabelt å forlate linjene. Tyskerne tok 75000 krigsfanger de første par ukene av offensiven. Ved Bapaume og Rosières tok tyskerne mye nytt land, men Arras var godt forsvart med sterke befestninger på Vimy-høyden og tyskerne ga seg etter to dager med store tap. Tirsdag den 26. holdt de gjenværende ententemaktene en konferanse i Doullens der de valgte Ferdinand Foch til øverstkommanderende over ententestyrkene.
Mandag den 25. begynte slaget om Rautu i den finske borgerkrigen. Byen ligger i Karelen i den delen av Finland som finnene måtte gi fra seg til Sovjet i 1944 og heter nå Sosnovo. I Tampere prøvde de hvite å trenge seg inn torsdag den 28., men måtte trekke seg tilbake etter forholdsmessig store tap. Den røde kommandanten Hugo Salmela mista også livet. Denne trefninga fikk navnet «Den blodige torsdagen», men dette var krig på en litt annen skala enn vestfronten for eksempel. I mellomtida dreiv de tyske marinestyrkene og erobra øyer i skjærgården utafor Åbo, med tanke på et angrep på byen.
Onsdag den 27. begynte slaget om Amman mellom ottomanerne og de britiske imperiestyrkene. Det skulle vise seg å bli langtrukkent.
Torsdag den 28. inntok bolsjevikene Kazan og avsatte Sadri Maksudi Arsal, presidenten for Volga/Ural-staten som hadde erklært uavhengighet den 1. mars i et forsøk på å etablere en stat for tatarene, basjkirene, tsjuvasjerne og volgatyskerne som bodde i området. Arsal måtte flykte og bosatte seg etter hvert i Finland.
Samme dag lanserte Cecil B. DeMille sin nyeste film på Famous Players/Lasky-selskapet, The Whispering Chorus, en dramafilm etter en suksessroman ved samme navn av Perley Poore Sheehan, ei kjærkommen avveksling fra alle komediene og de antityske propagandafilmene. Den blei den 6. mest sette filmen det året. Hovedrolleinnehaveren Raymond Hatton skulle siden bli fast birolleinnehaver som gammel original i westernfilmer og spilte inn nesten 500 filmer, som var rekord inntil Bollywood kom inn i bildet. Filmen har et litt skillingsviseaktig plott, men er godt handverk og severdig.
De fleste tyskamerikanere og østerrikskamerikanere for ikke å si tyrkiskamerikanere var lojale til det nye hjemlandet sitt og mange meldte seg til og med til militærtjeneste og skulle altså være med og kjempe mot sine egne forhenværende landsmenn. Men Karl Muck kunne ikke si fra seg lojaliteten til fødelandet sitt da USA plutselig var i krig med det i 1917. Han hadde vært dirigent og musikalsk leder for Boston symfoniorkester siden 1906, et orkester som har ganske høy prestisje i den klassiske musikksfæra og har mange kjente innspillinger, for ikke å si hits. På turné og i lokale konserter i 1917 og i begynnelsen av 1918 prøvde han å balansere mellom lojaliteten til fedrelandet og pliktene sine i arbeidet som orkesterleder. Men det var ikke lett. Etter til dels ganske sleske pressekampanjer var politiet på døra mandag den 25. mars. De fant kryptiske notater i margen på notearka hans som de mistenkte kunne være kodemeldinger til den tyske etterretningstjenesten. Og dermed bar det rett til interneringsleiren der han satt helt til august 1919. I leiren satt også 35 medlemmer av orkesteret hans og mange andre tyske musikere som hadde tjent til levebrødet sitt i USA. Så det blei ikke noen lediggang på Karl Muck, jobben som dirigent og musikalsk leder for leirorkesteret var hans. Men han hadde et forbehold. Ingen jøder når de skulle spille Wagner. Det gikk ikke an, mente Karl Muck.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oskar Olsen NOR 44,9 Frogner 19.1.1918 2.Kristian Strøm NOR 45,3 Frogner 19.1.1918 3.Sigurd Syversen NOR 45,9 Frogner 19.1.1918 4.Theodor Pedersen NOR 46,0 Dælenenga 30.12.1917 5.Martin Sæterhaug NOR 46,4 Frogner 16.2.1918 6.Gunerius Schou NOR 46,6 Kongsberg 17.2.1918 7.Ole Mamen NOR 46,7 Dælenenga 6.1.1918 8.Roald Larsen NOR 47,0 Frogner 19.1.1918 9.Eric Blomgren SWE 47,1 Frogner 16.2.1918 10.Axel Blomqvist SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 47,4 Frogner 19.1.1918 12.Frithjof Paulsen NOR 47,5 Frogner 16.12.1917 13.Hans Trygve Hansen NOR 47,8 Frogner 16.12.1917 Max Kniel SUI 47,8 Davos 3.2.1918 Gustaf Wiberg SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918 16.Eugen Berntzen NOR 48,0 Dælenenga 6.1.1918 Frithjof Lindteigen NOR 48,0 Kongsberg 13.1.1918 Ernst Kleven NOR 48,0 Drammen 10.2.1918 19.Alfred Christiansen NOR 48,1 Frogner 20.1.1918 Petrus Axelson SWE 48,1 Frogner 16.2.1918 Alf Horne NOR 48,4 Kongsberg 17.2.1918 Jakov Melnikov RUS 48,4 Moskva DP 18.2.1918 Bjørn Refsum NOR 48,4 Horten 3.3.1918 Eugen Engebretsen NOR 48,4 Horten 3.3.1918 25.Rolf Reiersen NOR 48,5 Frogner 20.1.1918 Erling Søberg NOR 48,5 Hamar 24.2.1918 Birger Halvorsen NOR 48,5 Hamar 10.3.1918 28.Rolf Larsen NOR 48,6 Dælenenga 6.1.1918 Olav Olsen NOR 48,6 Frogner 16.2.1918 30.Harald Strøm NOR 48,7 Horten 3.3.1918 Knut Sundheim NOR 48,7 Horten 3.3.1918
1000 m menn 1.R. Hoerde AUT 1.48,2 Wien 5.2.1918 2.Torleif Ranum NOR 1.49,4 Trondheim 10.3.1918 3.Rudolf Scmidt AUT 1.49,8 Wien 5.2.1918 4.H. Brück AUT 1.51,5 Wien 5.2.1918 5.Bjarne Hval NOR 1.53,0 Drammen 10.2.1918 6.Amund Arnes NOR 1.54,4 Trondhjem 20.1.1918 7.Rolf Backe NOR 1.55,1 Frogner 10.2.1918 8.Peder Arndt NOR 1.55,4 Drammen 17.2.1918 9.Aksel Belewicz FIN 1.55,6 Helsinki 6.1.1918 10.Harry Halvorsen NOR 1.56,6 Frogner 10.2.1918 11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki 6.1.1918 Alf Mortensen NOR 1.56,7 Drammen 10.2.1918 13.Willy Braarud NOR 1.56,8 Frogner 10.2.1918 14.Julius Skutnabb FIN 1.57,0 Helsinki 6.1.1918 15.Andorf Bjørnlund NOR 1.58,0 Tvedestrand 17.2.1918 16.Trygve Buran NOR 1.58,2 Trondheim 10.3.1918 17.Sverre Larsen NOR 1.58,5 Frogner 10.2.1918 18.Alfred Strömstén FIN 1.58,8 Helsinki 6.1.1918 19.Lorang Andresen NOR 1.59,2 Frogner 10.2.1918 20.Harald Grønneberg NOR 1.59,4 Drammen 17.2.1918 21.Leif Hamborgstrøm NOR 1.59,7 Drammen 17.2.1918 22.Eugen Johannessen NOR 2.00,0 Drammen 17.2.1918 23.Arthur Lyngbakken NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917 24.Arne J. Larsen NOR 2.00,9 Frogner 10.2.1918 25.Osman Dieseth NOR 2.01,0 Frogner 10.2.1918 Karl Linder NOR 2.01,0 Tvedestrand 17.2.1918 27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen 10.3.1918 28.Kjell Solberg NOR 2.01,7 Horten 17.2.1918 29.Hroar Hagen NOR 2.01,8 Frogner 10.2.1918 30.Finn Gramstad NOR 2.02,0 Tvedestrand 17.2.1918
1500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 2.25,1 Frogner 20.1.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 2.28,0 Frogner 17.2.1918 3.Eric Blomgren SWE 2.28,3 Frogner 17.2.1918 4.Clas Thunberg FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918 5.Olav Olsen NOR 2.29,1 Frogner 17.2.1918 6.Theodor Pedersen NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 8.Hans Trygve Hansen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 Gustav Gulbrandsen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 10.Sigurd Syversen NOR 2.30,5 Frogner 17.2.1918 11.Oskar Olsen NOR 2.30,9 Frogner 20.1.1918 Jakov Melnikov RUS 2.30,9 Moskva DP 19.2.1918 13.Axel Blomqvist SWE 2.31,1 Frogner 17.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 2.31,3 Frogner 17.2.1918 15.Ole Mamen NOR 2.32,9 Dælenenga 6.1.1918 16.Julius Skutnabb FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918 17.Ole Olsen NOR 2.33,4 Horten 3.3.1918 18.Arvo Tuomainen FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918 19.Roald Larsen NOR 2.35,0 Frogner 20.1.1918 20.Harald Strøm NOR 2.36,1 Horten 3.3.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 2.36,2 Frogner 17.2.1918 22.Knut Sundheim NOR 2.36,2 Horten 3.3.1918 23.Erling Gulbrandsen NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 Rolv Hellum NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 25.Vasilij Ippolitov RUS 2.36,5 Moskva DP 19.2.1918 26.Lauri Helander FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918 27.Eugen Berntzen NOR 2.36,8 Frogner 19.1.1918 28.Aksel Belewicz FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918 Øivind Hansen NOR 2.36,9 Frogner 16.2.1918 30.Bjørn Refsum NOR 2.37,4 Frogner 19.1.1918
3000 m menn 1.Erik Olsson SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 2.Olov Wickman SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 3.Harry Wahlberg SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 4.G. Fagerberg SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 5.A. Gustafsson SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 6.G. Johansson SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 7.N. Håkansson SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 8.Olof Landgren SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 9.R. Lundstedt SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 10.Sixten Olsson SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 11.Clarence von Rosen SWE 7.54,3 Lundsberg 6.3.1918 12.Miles Flach SWE 7.54,6 Lundsberg 6.3.1918 13.Beyeler SUI 8.06,6 Bern 3.2.1918 14.Winkler SUI 8.21,0 Bern 3.2.1918 15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg 6.3.1918 16.Rinia SUI 8.26,4 Bern 3.2.1918 17.Erik Martin SWE 8.37,4 Lundsberg 6.3.1918 18.Bertil Arborén SWE 8.48,0 Lundsberg 6.3.1918
5000 m menn 1.Ole Mamen NOR 8.37,0 Dælenenga 5.1.1918 2.Roald Larsen NOR 8.50,4 Dælenenga 5.1.1918 3.Kristian Strøm NOR 8.53,4 Frogner 20.1.1918 4.Frithjof Paulsen NOR 8.56,5 Frogner 20.1.1918 5.Theodor Pedersen NOR 8.59,7 Dælenenga 5.1.1918 6.Sigurd Syversen NOR 9.00,0 Dælenenga 5.1.1918 7.Ole Olsen NOR 9.00,9 Frogner 17.2.1918 8.Olav Olsen NOR 9.04,6 Frogner 17.2.1918 9.Eric Blomgren SWE 9.06,6 Frogner 17.2.1918 10.Gustav Gulbrandsen NOR 9.07,2 Frogner 20.1.1918 11.Petrus Axelson SWE 9.09,1 Frogner 17.2.1918 12.Martin Sæterhaug NOR 9.11,1 Frogner 17.2.1918 13.Jakov Melnikov RUS 9.12,0 Moskva DP 18.2.1918 14.Hans Trygve Hansen NOR 9.13,0 Frogner 17.2.1918 15.Mikhail Bojtler RUS 9.16,0 Moskva DP 18.2.1918 16.Wilhelm Larsen NOR 9.19,5 Dælenenga 5.1.1918 17.Oskar Olsen NOR 9.21,3 Frogner 17.2.1918 18.Eugen Berntzen NOR 9.21,7 Dælenenga 5.1.1918 19.Axel Blomqvist SWE 9.22,7 Frogner 17.2.1918 20.Rolv Hellum NOR 9.25,8 Dælenenga 5.1.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 9.26,0 Frogner 17.2.1918 22.Verner Ericsson SWE 9.27,7 Frogner 17.2.1918 23.Henry Aahlander NOR 9.29,5 Dælenenga 5.1.1918 24.Vasilij Ippolitov RUS 9.30,0 Moskva DP 18.2.1918 25.Sverre Jacobsen NOR 9.32,0 Larvik 20.1.1918 26.Knut Sundheim NOR 9.33,3 Frogner 23.1.1918 27.Rolf Reiersen NOR 9.35,0 Frogner 23.1.1918 28.Hans Onstad NOR 9.37,0 Drammen 24.2.1918 29.Leif Eggan NOR 9.37,4 Trondheim 2.2.1918 30.Aleksandr Gazenfus RUS 9.39,0 Moskva DP 18.2.1918
10000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 18.25,2 Frogner 16.2.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 18.30,1 Frogner 16.2.1918 3.Jakov Melnikov RUS 18.38,8 Moskva DP 19.2.1918 4.Ole Mamen NOR 18.41,7 Frogner 16.2.1918 5.Clas Thunberg FIN 18.44,8 Helsinki Kai 20.1.1918 6.Olav Olsen NOR 18.54,7 Frogner 16.2.1918 7.Julius Skutnabb FIN 18.56,5 Helsinki Kai 20.1.1918 8.Eric Blomgren SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918 9.Vasilij Ippolitov RUS 19.01,0 Moskva DP 19.2.1918 10.Roald Larsen NOR 19.03,8 Frogner 19.1.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner 19.1.1918 12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner 16.2.1918 13.Theodor Pedersen NOR 19.05,5 Frogner 16.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 19.07,0 Frogner 16.2.1918 15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai 20.1.1918 16.Ole Olsen NOR 19.08,9 Trondhjem 23.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 19.09,9 Frogner 16.2.1918 18.Oskar Olsen NOR 19.15,0 Frogner 19.1.1918 19.Arvo Tuomainen FIN 19.29,6 Helsinki Kai 20.1.1918 20.Axel Blomqvist SWE 19.30,7 Frogner 16.2.1918 21.Arvo Jalovaara FIN 19.41,0 Helsinki Kai 20.1.1918 Aleksanr Gazenfus RUS 19.41,0 Moskva DP 19.2.1918 23.Paul Poss SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918 24.Verner Eriksson SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918 25.Sigurd Syversen NOR 19.44,2 Frogner 16.2.1918 26.Sverre Aune NOR 19.45,4 Trondhjem 23.2.1918 27.Gustaf Wiberg SWE 19.51,5 Frogner 16.2.1918 28.Axel Eriksson SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918 29.Gösta Strömstén FIN 19.58,6 Helsinki Kai 20.1.1918 30.Atte Lindqvist FIN 20.01,4 Helsinki Kai 20.1.1918
3000 m kvinner 1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053