Norsk bakevje
Søndag den 14. mars var skøytesesongen på hell. I Finland, som var på vei til å bli en ny stor skøytenasjon, var aktiviteten avslutta for året. I Sverige var det som vanlig vidstrakt, men moderat aktivitet. I Norge var skøytesporten litt i dødvannet. Hamar hadde vært det store skøytesenteret, men nå var alt i oppløsning der, og det hadde ikke vært spor av aktivitet hele vinteren igjennom. Mjøsa lå full av snø. Trondhjem var den eneste byen som hadde skøyteklubb. Den hadde prøvd å arrangere NM, men det var ingen klubber som kunne sende løpere. Peder Østlund, som vant stevnet og satte verdensrekord på 500 m, så jo ut til å være litt av et mesteremne, men han hadde ikke gått siden og det hadde ikke vært noen flere løp i Trøndelag. To kristianialøpere hadde deltatt i VM, men det var på egen bekostning. De kom ikke hjem som helter og gikk ikke noen flere løp denne sesongen. Uansett var det is på Frognerkilen, og sjøl om det ikke var noen spesialklubb for skøyter, var interessen der, og det var mange sportsklubber som hjalp til med å holde en bane åpen.
En av disse klubbene var IF Tordenskiold, som arrangerte det tredje klubbløpet sitt for året denne søndagen. Og det over 10000 m, en distanse som hadde vært lite i bruk i Norge til da. To av medlemmene, Rudolf og Sigurd Martinius Røhne, 20 og 17 år og yngstemennene i en barneflokk på 5 hos snekker Ola Røhne, som bodde på 3 forskjellige steder i Gamlebyen i folketellingene 1885, 1891 og 1900, var ivrige på isen, og de to og et par andre klubbkamerater, Svein Olaf Olsen og Thomas Syvertsen, kom seg rundt på hhv. 22.41,4, 23.00,2, 22.53,4 og 23.33,4 i det linne vårværet. Dermed kom antallet milløpere denne sesongen opp i 32, og 30 beste-lista mi kunne endelig kompletteres. Og dermed var også alle de tre første klare for adelskalenderen, og eldstemann Rudolf Røhne plasserte seg til og med så høyt oppe som en 48.-plass. Det skulle visst ikke så veldig mye til den gangen.
Andre nyheter kretsa mye om Kreta. Grekerne hadde sendt skip og tropper for å gripe inn i uroligheter mellom greske muslimer og greske kristne på øya, som i navnet var i ottomansk besittelse. Stormaktene hadde sendt et forslag om indre autonomi for Kreta i det ottomanske imperiet, som sultanen i Konstantinopel hadde uttalt seg positivt om, og et ultimatum til grekerne om å trekke tilbake styrkene sine tilbake, ellers ville de innføre blokade. Kreta var blokkert allerede, men grekerne fant smutthull på sørsida.
I Hellas var det stor enighet om å avvise ultimatumet. Kongen, Georg II, talte heftig imot det og erklærte at han forakta de voldshandlingene som Europa tenkte å utøve mot Hellas og at han ville sette et eksempel for alle folkeslag som ennå sukka under tyrkernes åk. Hvis dette ikke lyktes, og hvis maktene understøtta Tyrkia med blokaden, ville han kaste den greske trona for Europas føtter. Han ville ikke kalles hellenernes konge lenger, siden flertallet av hellernerne i så fall ville ha sultanen til herre og maktene fornedrer seg til å tjene som sultanens bøddel.
Så langt Georg II. Den greske regjeringa la til at hvis de trakk styrkene sine tilbake, ville innbyggerne stå uten vern mot plyndring, ildspåsettelser og massakrer.
Tirsdag den 9. mars offentliggjorde avisene det greske svaret på ultimatumet: «Den greske regjeringa deler bekymringa til maktene for verdensfreden og ønsker å redde folket på Kreta fra full ødeleggelse. Vi mener at planen til maktene om sjølstyre for Kreta ikke vil oppfylle det edle formålet og at den vil dele skjebne med forskjellige andre planer om administrasjon av øya, som alle har vært resultatløse. Siden det nye forslaget ikke egner seg til å gjennopprette orden definitivt, har vi ingen tvil om at anarki og fanatisme fortsatt vil herje landet. Derfor legger vi maktene inntrengende på hjertet å ikke holde fast ved planen om autonomi, men heller overgi Kreta til Hellas. Så lenge stormaktseskadren er til stede i Kretas farvann, er det unødvendig å ha den greske flåten der. Derimot er det ønskelig at den greske hæren oppholder seg på øya for å gjenopprette orden. Det er Hellas sin hellige plikt å hindre at Kretas folk blir utlevert til muhammedanerne på nåde og unåde. Hvis maktene hadde gitt de greske troppene på øya den oppgaven å tilveiebringe ro på øya, ville det straks oppfylle ønskene deres. Endelig henstiller Hellas til maktene å la folket på Kreta sjøl bestemme hvordan det ønsker å bli regjert.»
Aviskommentatorene var heller syrlige. De tvilte på om maktene ville forhandle med disse gjenstridige grekerne. Ei folkeavstemming på Kreta ville være en ‘farse’ som var uforening med integriteten til det ottomanske imperiet. Men de anbefalte å gå skånsomt fram og nøye seg med en fortsatt blokade av Kreta i første rekke. De rapporterte også at blokademaktene var i ferd med å rekruttere sin egen bataljon på 600 mann som skulle holde orden på øya. Siden blei det lagt fram planer om en styrke på 12 000.
Samtidig fortsetter stridighetene. Ottomanske soldater evakueres fra en by som er under beleiring av grekerne og overføres til fastlandet. Landsbyer som er evakuert av kristne grekere, plyndres og brennes av muslimske.
Av maktene er det særlig Russland og Tyskland som ønsker skarpe reaksjoner mot grekerne, mens Storbritannia, Frankrike og Italia er mer unnvikende. Tyskerne har ikke noe imot grekerne i og for seg, men gjør som alltid alt de kan for å nøre opp under uenigheter mellom partnerne i den russisk-franske forsvarsalliansen.
Av andre spekulasjoner i avisene syns jeg at jeg må nevne ideen om å utnevne den danske prins Carl til generalguvernør på Kreta. Grekerne var ikke begeistra for det, siden denne prinsen var gift med ei engelsk prinsesse, og de var ikke så hepne på å utsette seg for mer engelsk innflytelse på øya. Denne engelske prinsessa var kjent som prinsesse Maud, og prins Carl, som gikk glipp av dette oppdraget på Kreta, fikk seg et annet og kanskje mer kjærkomment oppdrag 8 år seinere.
Søndag den 14. meldes det fra Roma at maktene, som har hatt et møte der, ikke vil gi den greske regjeringa noe svar, men straks gå til full blokade av havnene på Kreta.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Peder Østlund NOR 46,6 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 2.Alfred Næss NOR 46,8 Montreal 5.2.1897 3.Wilhelm Mauseth NOR 47,2 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 4.Julius Seyler GER 47,8 Davos 16.1.1897 5.Jack McCulloch CAN 48,2 Montreal 5.2.1897 6.Emanuel Johansen NOR 49,0 Frognerkilen 27.2.1897 7.C E Greene CAN 49,2 Montreal 5.2.1897 Edvard Engelsaas NOR 49,2 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 9.Hilmar Lindboe NOR 49,4 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 10.Marten Kingma NED 49,6 Leeuwarden 16.1.1897 11.Gustav Estlander FIN 49,8 nordre havn Helsinki 1.3.1897 12.Bohumil Potůčcek BOH 50,0 Praha-Bubny 31.1.1897 Oscar Fredriksen NOR 50,0 Frognerkilen 21.2.1897 14.Milutin Lillits HUN 50,2 Praha-Bubny 31.1.1897 John Davidson CAN 50,2 Montreal 5.2.1897 16.Martinus Lørdahl NOR 50,6 Montreal 5.2.1897 Eduard Folenvejder RUS 50,6 nordre havn Helsinki 1.3.1897 18.O Felgner GER 50,8 Leipzig 10.1.1897 Tom Moore CAN 50,8 Montreal 5.2.1897 Walter H Merritt CAN 50,8 Montreal 5.2.1897 21.Ernst Westling SWE 51,2 Nybroviken Stockholm 13.2.1897 Emil Helin FIN 51,2 nordre havn Helsinki 1.3.1897 Evert ter Molen NED 51,4 Leeuwarden 16.1.1897 24.Franz Schilling AUT 51,6 Davos 16.1.1897 Eugen Tóth HUN 51,6 Praha-Bubny 31.1.1897 26.Fredrick Lockwood GBR 51,8 Davos 16.1.1897 Georg Bergström SWE 51,8 Göteborgs IP 7.2.1897 28.Thomas Selle NOR 52,0 Frognerkilen 10.1.1897 Henning Öfverström SWE 52,0 Göteborgs IP 7.2.1897 John Johansen NOR 52,0 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897
1000 m menn 1.Marten Kingma NED 1.37,6 Meppel 15.1.1897 2.Evert ter Molen NED 1.45,6 Meppel 15.1.1897 3.Emanuel Johansen NOR 1.46,4 Frognerkilen 27.2.1897 4.L Hilbrink NED 1.50,6 Meppel 15.1.1897 5.Sietse van der Schaaf NED 1.51,4 Meppel 15.1.1897 6.Johan Johansen NOR 1.53,2 Frognerkilen 14.2.1897 7.Jens Andersen NOR 1.53,4 Frognerkilen 14.2.1897 8.Eugen Tóth HUN 1.54,0 Praha-Bubny 31.1.1897 James Braun GER 1.54,0 Altona 31.1.1897 10.Josef Petrák BOH 1.55,0 Praha-Bubny 31.1.1897 11.Christian Andersen NOR 1.57,0 Frognerkilen 14.2.1897 12.B Soucek BOH 1.57,2 Praha-Bubny 10.1.1897 13.Carl Olsen NOR 1.57,8 Frognerkilen 24.1.1897 14.Ingvald Gjørges NOR 1.58,0 Frognerkilen 24.1.1897 15.Cäsar Scröder GER 1.58.6 Hamburg 7.2.1897 16.Rudolf Rudl BOH 1.59,2 Praha-Bubny 31.1.1897 17.K Strataky BOH 2.00,2 Praha-Bubny 10.1.1897 18.A Kozich BOH 2.00,8 Praha-Bubny 10.1.1897 19.Knut Skaugstad NOR 2.01,2 Kalvskinnet, Trondhjem 7.3.1897 20.A Fischer AUT 2.01,8 Praha-Bubny 31.1.1897 21.K Olic BOH 2.03,0 Praha-Bubny 10.1.1897 22.Asbjørn Bye NOR 2.04,6 Kalvskinnet, Trondhjem 7.3.1897 23.Carl Behne GER 2.05,0 Berlin 10.1.1897 Oluf Steen NOR 2.05,0 Kalvskinnet, Trondhjem 7.3.1897 25.Ole Abrahamsen NOR 2.05,2 Frognerkilen 27.2.1897 26.Koloman Shimáhazi HUN 2.05,6 Budapest 7.2.1897 27.B Soucek BOH 2.06,8 Praha-Bubny 31.1.1897 Gustav Blum GER 2.06,8 Hamburg 7.2.1897 29.Alfred Olsen NOR 2.07,2 Kalvskinnet, Trondhjem 7.3.1897 30.Ole Olsen NOR 2.08,2 Frognerkilen 27.2.1897
1500 m menn 1.Peder Østlund NOR 2.26,4 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 2.Julius Seyler GER 2.31,6 Davos 19.1.1897 3.Wilhelm Mauseth NOR 2.32,4 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 4.Edvard Engelsaas NOR 2.37,2 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 5.Worm Hirsch-Lund NOR 2.39,0 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 Oscar Fredriksen NOR 2.39,0 Frognerkilen 21.2.1897 7.Harald E Hansen NOR 2.40,2 Frognerkilen 7.3.1897 8.Gustav Estlander FIN 2.40,4 nordre havn Helsinki 28.2.1897 9.Jack McCulloch CAN 2.40,8 Montreal 6.2.1897 Georg Bergström SWE 2.40,8 Göteborgs IP 7.2.1897 11.Alfred Næss NOR 2.41,2 Montreal 6.2.1897 12.Hilmar Lindboe NOR 2.41,6 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 13.Reinhold Thorssin SWE 2.42,0 Göteborgs IP 7.2.1897 14.Marten Kingma NED 2.42,2 Leeuwarden 16.1.1897 Ernst Westling SWE 2.42,2 Göteborgs IP 7.2.1897 16.Hermann Kleeberg GER 2.43,8 Davos 17.1.1897 17.Gustav Amundsen NOR 2.44,0 Frognerkilen 21.2.1897 18.Carl Dahlby NOR 2.44,6 Frognerkilen 21.2.1897 19.Vigleik Digre NOR 2.46,6 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 20.Franz Schilling AUT 2.47,2 Davos 17.1.1897 Emil Helin FIN 2.47,2 nordre havn Helsinki 28.2.1897 22.John Davidson CAN 2.47,4 Montreal 6.2.1897 Iver Dahl NOR 2.47,4 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 Knut Henricsson FIN 2.47,4 nordre havn Helsinki 28.2.1897 25.Olaf Einersen NOR 2.47,8 Kalvskinnet Trondhjem 7.2.1897 26.Jan Titus Banning NED 2.48,0 Zwolle 24.1.1897 27.Tom Moore CAN 2.48,2 Montreal 6.2.1897 Montreal 6.2.1897 28.Chas E Greene CAN 2.48,6 Montreal 6.2.1897 29.Johan Johansen NOR 2.48,9 Frognerkilen 10.1.1897 30.Nikolaj Krjukov RUS 2.49,0 nordre havn Helsinki 28.2.1897
3000 m menn 1.Arthur Werner GER 7.15,4 Leipzig 10.1.1897
5000 m menn 1.Peder Østlund NOR 9.03,4 Trondhjem 6.2.1897 2.Julius Seyler GER 9.05,0 Davos 19.1.1897 3.Wilhelm Mauseth NOR 9.14,4 Trondhjem 6.2.1897 4.Worm Hirsch-Lund NOR 9.19,4 Trondhjem 6.2.1897 5.Jack McCulloch CAN 9.25,4 Montreal 10.2.1897 6.Edvard Engelsaas NOR 9.27,8 Trondhjem 6.2.1897 7.Nikolaj Krjukov RUS 9.31,0 nordre havn Helsinki 28.2.1897 8.Gustav Estlander FIN 9.33,6 søndre havn Helsinki 7.3.1897 9.Iver Dahl NOR 9.34,4 Trondhjem 6.2.1897 10.Martinus Lørdahl NOR 9.39,2 Montreal 10.2.1897 11.Georg Bergström SWE 9.39,8 Göteborgs IP 7.2.1897 12.Ernst Westling SWE 9.40,2 Göteborgs IP 7.2.1897 13.Hermann Kleeberg GER 9.45,8 Davos 16.1.1897 14.Emil Helin FIN 9.46,0 søndre havn Helsinki 7.3.1897 15.Reinhold Thorssin SWE 9.47,2 Göteborgs IP 7.2.1897 16.Franz Schilling AUT 9.48,0 Davos 16.1.1897 17.Wilhelm Sensburg GER 9.53,8 Davos 16.1.1897 18.Knut Henricsson FIN 9.55,8 nordre havn Helsinki 28.2.1897 19.Jacob Sørensen NOR 9.59,1 Frognerkilen 14.2.1897 20.John Davidson CAN 10.00,6 Montreal 10.2.1897 21.Rudolf Røhne NOR 10.06,0 Frognerkilen 28.2.1897 22.Johan Wink FIN 10.06,4 søndre havn Helsinki 7.3.1897 23.Sigurd M. Røhne NOR 10.06,8 Frognerkilen 28.2.1897 24.Arthur Helenius FIN 10.12,5 Viborg 21.2.1897 25.Aimar Olsen NOR 10.13,4 Frognerkilen 14.2.1897 26.Carl Dahlby NOR 10.14,4 Frognerkilen 14.2.1897 27.Josef Nyholm FIN 10.18,0 søndre havn Helsinki 7.3.1897 28.Wilhelm Gustafsson FIN 10.19,8 søndre havn Helsinki 7.3.1897 29.Gustaf Sörman SWE 10.20,2 Nybroviken Stockholm 14.2.1897 30.Arthur Helenius FIN 10.27,0 nordre havn Helsinki 28.2.1897 Theodor Baltscheffski FIN 10.27,0 nordre havn Helsinki 28.2.1897 Svein O. Olsen NOR 10.27,0 Frognerkilen 28.2.1897
10000 m menn 1.Julius Seyler GER 19.22,8 Davos 17.1.1897 2.Nikolaj Krjukov RUS 19.36,2 nordre havn Helsinki 1.3.1897 3.Johan Wink FIN 19.50,4 søndre havn Helsinki 7.2.1897 4.Georg Bergström SWE 19.54,0 Nybroviken Stockholm 13.2.1897 Ernst Westling SWE 19.54,0 Nybroviken Stockholm 13.2.1897 6.Jack McCulloch CAN 20.02,4 Montreal 6.2.1897 7.Emil Helin FIN 20.06,6 søndre havn Helsinki 7.2.1897 8.Gustaf Sörman SWE 20.12,0 Nybroviken Stockholm 13.2.1897 9.David Jahrl SWE 20.12,2 Nybroviken Stockholm 13.2.1897 10.Gustav Estlander FIN 20.13,2 søndre havn Helsinki 6.3.1897 11.Reinhold Thorssin SWE 20.16,4 Nybroviken Stockholm 13.2.1897 12.Nils Nilsen NOR 20.17,2 Nybroviken Stockholm 13.2.1897 13.Hermann Kleeberg GER 20.21,8 Davos 17.1.1897 14.John Davidson CAN 20.43,4 Montreal 6.2.1897 15.Charles Edgington GBR 20.53,0 Davos 17.1.1897 16.Oscar Julius SWE 21.03,6 Nybroviken Stockholm 13.2.1897 17.Franz Schilling AUT 21.04,6 Davos 17.1.1897 18.Josef Nyholm FIN 21.17,0 søndre havn Helsinki 6.3.1897 19.Charles E Greene CAN 21.23,4 Montreal 6.2.1897 20.Wilhelm Gustafsson FIN 21.27,4 søndre havn Helsinki 6.3.1897 20.Jan T Banning NED 21.34,0 Amsterdam 13.1.1897 21.Patrik Löfgren SWE 21.45,4 Nybroviken Stockholm 13.2.1897 22.Jan C Greve NED 21.45,8 Amsterdam 13.1.1897 23.J A Westerlund FIN 21.50,4 søndre havn Helsinki 6.3.1897 24.Nico Verkaik NED 22.09,8 Amsterdam 13.1.1897 25.Albert Karlsson FIN 22.36,8 søndre havn Helsinki 6.3.1897 26.Rudolf Røhne NOR 22.41,4 Frognerkilen 14.3.1897 27.André Ballintijn NED 22.46,2 Amsterdam 13.1.1897 28.Svein Olaf Olsen NOR 22.53,4 Frognerkilen 14.3.1897 29.Sigurd M. Røhne NOR 23.00,2 Frognerkilen 14.3.1897 30.E Johansson FIN 23.08,0 søndre havn Helsinki 6.3.1897
500 m kvinner 1.M Trümpert GER 127,8 Darmstadt 23.1.1897 2.L Neumann GER 131,4 Darmstadt 23.1.1897
Gjeldende adelskalender
1.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4- 8.37,6-17.56,0 202,227 2.Julius Seyler GER 47,8-2.31,6- 9.05,0-18.35,0 208,583 3.Peder Østlund NOR 46,6-2.26,4- 8.57,0-20.26,6 210,430 4.Filip Petersen NOR 49,8-2.33,0- 9.00,6-19.05,4 212,130 5.Peter Sinnerud NOR 48,6-2.39,0- 9.07,8-18.50,0 212,880 6.Karinius Larsen-Stai NOR 49,8-2.37,6- 9.13,2-18.50,0 214,153 7.Oscar Fredriksen NOR 47,8-2.36,2- 9.04,2-20.21,4 215,357 8.Ole Østlund NOR 48,6-2.38,6- 9.13,4-19.42,6 215,937 9.Jack McCulloch CAN 48,2-2.40,8- 9.25,4-20.02,4 218,460 10.Rudolf Ericsson SWE 50,2-2.41,6- 9.15,8-19.42,6 218,777 11.Frithiof Ericsson SWE 50,4-2.42,6- 9.29,8-19.13,4 219,250 12.Harald Hagen NOR 51,4-2.42,0- 9.36,0-18.52,2 219,610 13.Halfdan Nielsen NOR 52,4-2.38,8- 9.17,0-19.43,8 220,223 14.Gustav Estlander FIN 49,8-2.40,4- 9.33,6-19.57,4 220,497 15.Marten Kingma NED 48,6-2.44,0- 9.39,6-20.15,0 221,977 16.Mauritz Callin SWE 50,8-2.43,4- 9.36,2-19.51,2 222,447 17.Ernst Westling SWE 51,2-2.42,2- 9.40,2-19.54,0 222,987 18.Georg Bergström SWE 51,8-2.40,8- 9.39,8-19.54,0 223,080 19.Emil Helin FIN 51,2-2.41,8- 9.37,2-20.06,6 223,183 20.Iver Dahl NOR 52,0-2.46,8- 9.33,6-19.41,2 224,020 21.Paul Behrens SWE 52,4-2.48,0- 9.37,6-19.33,6 224,840 22.Nikolaj Krjukov RUS 54,0-2.49,0- 9.31,0-19.36,2 226,243 23.Arthur Backman FIN 52,2-2.39,0- 9.30,2-21.23,2 226,380 24.Hermann Kleeberg GER 52,4-2.43,8- 9.45,8-20.21,8 226,670 25.Reinhold Thorssin SWE 53,4-2.42,0- 9.47,2-20.16,4 226,940 26.Wilhelm Gustafsson FIN 52,7-2.42,2- 9.33,4-20.57,2 226,967 27.Johan Wink FIN 53,8-2.51,0- 9.28,2-19.50,4 227,140 28.Nils Nilsen NOR 52,2-2.50,2- 9.41,2-20.17,2 227,913 29.Sergej Puresev RUS 55,8-2.42,0- 9.29,0-20.28,6 228,130 30.John Davidson CAN 50,2-2.47,4-10.00,6-20.43,4 228,230 31.Sven P. Bodé SWE 54,0-2.49,0- 9.28,6-20.42,0 229,293 32.Franz Schilling AUT 51,6-2.47,2- 9.48,0-21.04,6 229,363 33.August Underborg GER 52,4-2.44,8-10.05,8-20.36,0 229,713 34.Jaroslav Potůček BOH 51,2-2.51,0-10.02,2-20.39,8 230,410 35.Cristian Eriksen NOR 53,0-2.49,8-10.01,2-20.40,8 231,760 36.Fredrik Gölin SWE 51,2-2.53,4-10.05,0-21.10,8 233,040 37.Gustaf Svensson SWE 55,0-2.51,6- 9.53,6-20.40,0 233,560 38.Ole Skramstad NOR 55,2-2.57,6- 9.51,0-20.20,0 234,500 39.Helmer Langborg SWE 49,6-2.51,8-10.24,6-21.45,0 234,576 40.Paul Mündner GER 51,0-2.53,4- 9.56,2-22.10,6 234,950 41.Gustaf Johansson SWE 52,0-2.55,8-10.28,0-20.45,4 235,670 42.Gustaf Sörman SWE 53,8-2.58,4-10.20,2-20.12,0 235,887 43.Gunnar Langborg SWE 53,0-2.54,0-10.15,2-21.23,0 236,670 44.Jan T Banning NED 53,4-2.48,0-10.34,0-21.34,0 237,400 45.John Larsson SWE 52,4-2.58,8-10.37,5-20.35,0 237,500 46.István Szabó HUN 52,2-2.49,8-10.07,0-22.47,0 237,850 47.David Jahrl SWE 54,8-2.55,8-10.50,0-20.12,2 239,010 48.Rudolf Røhne NOR 52,8-2.53,0-10.06,0-22.41,4 239,137 49.Charles Edgington GBR 55,0-2.54,6-10.41,2-20.53,0 239,970 50.August Almqvist SWE 53,8-2.54,8-10.37,2-21.25,4 240,056