Rekordfest – med etterspill
Fredag den 5. februar 1897 var det klart for VM på banen til Montreal Amateur Athletic Association i Montreal. Det var fint vintervær med sol, en svak vind fra øst og 13 graders frost som de kaller det. Hvis det betyr 13 fahrenheitsgrader under frysepunktet så tilsvarer det 7 kuldegrader celsius, og det er jo det vi kaller fint skøytevær. Skribenten i Winnipeg Tribune forundrer seg over de delte banene med veksling midt på den ene langsida som gjør det umulig med «jockeying», dvs. å kjempe for posisjoner. Skribenten i Montreal Gazette erklærer at det ikke var på langt nær så spennende som å bunke alle løperne sammen. Men det hadde sine fordeler. Det blir slutt på å loffe rundt og forstyrre hverandre, og løperne var nødt til å vise hva de var gode for. Uansett trakk mesterskapet mye folk. Alt av tribuner var fullsatt, balkonger på hus som hadde utsikt over banen var fulle av folk, noen klatra i telefonstolper for å få et glimt av banen. Det var som i Kristiania i Oscar Mathisens glansdager. Banen var målt opp i 400 meters lengde, antakelig etter mønster av friidretten der borte, som brukte 440-yardsbaner, tilsvarende 402,336 m. Dette var altså det første skøytemesterskapet på en 400 m-bane. Tidligere hadde banene vært større, f.eks. 750 m på Museumsplein i Amsterdam under EM samme år.
Første øvelse var 500 m i ISU-mesterskapet og første par var Chas (Charles) E. Greene fra Smiths Falls, Ontario, mot A. Lee fra arrangørklubben MAAA. Greene fikk til et brukbart løp på 49,2, mens Lee ikke klarte bedre enn 56,0. Han var ikke så god på de korte.
Andre par var Tom Moore fra MAAA mot Walter H. Merritt fra St. John, New Brunswick. Her var konkurransen hardere. Ifølge den førstnevnte avisa var Moore først i mål, men begge fikk samme tid, 50,8. Ifølge flere andre aviser fullførte ikke Merritt løpet.
Tredje par var Julius Seyler, som ifølge avisene representerte Bayern, ikke Tyskland (men Bayern har vel ikke separat medlemskap i ISU) mot John Davidson fra Montreal. Davidson fikk den beste starten og leda ifølge referatene over europamesteren inntil løpet var omtrent halvgått. Jeg mistenker at han starta i indre. Så overtok Seyler og fullførte stilreint, men like før mål mista han balansen og falt. Han sklei over mål liggende på 48,6. Antakelig tapte han ikke så mye tid på det. Davidson fikk 50,2.
Fjerde par var hjemmefavoritten Jack K. McCulloch fra Rover B.C. i Winnipeg, Manitoba mot Alfred Næss, en spesialist på distansen som hadde satt flere verdensrekorder og holdt den gjeldende rekorden på 46,8 sammen med Wilhelm Mauseth. Men det var Mauseth som hadde satt den i Trondhjem i februar 1895. Næss hadde bare tangert den på Hamar den 12. januar 1896. Nå var det rekordforhold igjen, og han ville nok gjerne ha rekorden for seg sjøl. Han gikk et gnistrende løp og satte hjemmefavoritten til veggs. Skribenten i Winnipeg Tribune skryter av det vakre steget hans, med en stil som minte om den store John S. Johnson. Det blei bare tangering igjen, 46,8. McCulloch klarte 48,2. Men tidene blei mottatt med stor jubel på de fullsatte tribunene.
Martinus Lørdahl gikk i 5. og siste par mot Albert E. Pilkie fra Tecumseh Lacrosse Club i Toronto, Ontario. Nordmannen var på vei til ei god tid, men så falt også han på oppløpssida. Han kom seg fort opp igjen, men tapte nok en del tid og gikk i mål på 50,6. Pilkie var ikke noen ekspert på denne distansen og klarte ikke bedre enn 53,4.
500 m 1.Alfred Næss NOR 46,8 t.v.r. 2.Jack McCulloch CAN 48,2 3.Julius Seyler GER 48,6f 4.C E Greene CAN 49,2 5.John Davidson CAN 50,2 6.Martinus Lørdahl NOR 50,6f 7.Tom Moore CAN 50,8 8.Walter H Merritt CAN 50,8 9.Albert E Pilkie CAN 53,4 10.A Lee CAN 56,0
Andre øvelse var 1 engelsk mil for proffer. Første par var Olaf Rudd fra Minneapolis mot W. R. Letts fra Hoboken, New Jersey. Rudd, som var født i Norge, men ikke begynte å gå på skøyter før han emigrerte til USA i begynnelsen av 90-tallet, var ennå ikke naturalisert og altså teknisk sett fortsatt norsk statsborger. Han fikk lett spill med Letts og vant det første paret med 2.49,8 mot 2.56,2.
Andre par var Joe Donoghue fra Newburg, N.Y., som vant VM i Amsterdam 1891, mot Harley Davidson fra Montreal, hjemmefavoritten blant proffene. Den tidligere verdensmesteren hadde initiativet fra start. Davidson prøvde et angrep i siste runde, men Donoghue holdt unna og dro det i land med 2.46,4 mot 2.46,6.
Siste par var Johnny Nilsson fra Minneapolis, som i likhet med Rudd ikke var naturalisert men fortsatt teknisk sett svensk statsborger, mot Howard P. Mosher fra Storm King, N.Y. Nilsson var verdensrekordholder på ½ engelsk mil med 1.20,4 og vant det åpne kanadiske amatørmesterskapet i 1896 med Davidson på andreplass. Nå gikk han den første proffsesongen sin og fikk det skikkelig til å gli i dette løpet. Særlig innspurten de siste 100 yardsene skal ha vært fenomenal, og han gikk i mål på ny verdensrekord 2.41,2. Den gamle hadde ovennevnte Johnson med 2.42,4. Parkameraten Mosher så man lite til, han falt i nest siste runde og brøyt løpet.
1 engelsk mil for proffer 1.Johnny Nilsson USA/SWE 2.41,2 v.r. 2.Joe Donoghue USA 2.46,4 3.Harley Davidson CAN 2.46,6 4.Olaf Rudd USA/NOR 2.49,8 5.W R Letts USA 2.56,2 6.Howard P Mosher USA fall, brutt
Tredje øvelse var 5000 m for amatører. I første par slo Pilkie Lee med 9.15,6 mot 9.39,2. Dette var tydeligvis en distanse som lå atskillig bedre for dem, for det var gode tider.
Men i andre par med Greene mot Moore var tidene enda bedre, henholdsvis 8.52,8 og 9.07,4. Hva slags forhold måtte det herske utpå der nå? Var verdensrekorden i fare?
Så kom Lørdahl mot Merrit. Nordmannen tok initiativet fra start, holdt ledelsen gjennom hele løpet og avviste alle angrep fra Merritt. Han klarte ikke å slå ledertida, men kom inn på 8.55,0, som var pers med over et halvt minutt! Merritt var to sekunder etter.
I fjerde par dro Seyler fra Davidson i starten. Kanadieren hadde nok respekt for europamesteren, som imidlertid trøtna mot slutten, og Davidson så en sjanse til et motangrep, men han kom aldri nærmere enn 5 sekunder. Seyler gikk i mål på 8.47,6. Mer enn 17 sekunder under den ferske persen hans fra Davos. Og han følte seg slett ikke i form, den lange sjøreisa hadde tatt på.
Nå var det store forventninger til hva hjemmefavoritten og Næss kunne oppnå i siste par. McCulloch måtte se seg slått på spesialdistansen til nordmannen, men de som kjente han, tenkte at han nok kunne gjøre det bedre når distansen blei litt lengre. Da startskuddet omsider smalt, blei det ganske snart tydelig at Næss ikke var opplagt på å følge det tempoet som McCulloch satte opp. Avstanden bare økte og økte runde for runde. Snart var det ei langside mellom dem, når det nærma seg slutten var det halve banen, og det bare økte på. McCulloch skar over målstreken i god fart til god applaus fra det lokale publikummet og glei rundt banen, frisk og opplagt, det så nesten ut til at han kunne gått det samme løpet en gang til. Sensasjonen var et faktum da tida blei meddelt. Den var 8.32,8. Verdensrekorden hadde falt. Tilskuerne jubla vilt og McCulloch fikk hjertelige gratulasjoner fra alle kanter. Hvem hadde ant dette? 8.37,6 hadde vært regna for den sterkeste av rekordene.
500 m 1.Jack McCulloch CAN 8.32,8 v.r. 2.Julius Seyler GER 8.47,6 3.John Davidson CAN 8.52,6 4.C E Greene CAN 8.52,8 5.Martinus Lørdahl NOR 8.55,0 6.Walter H Merritt CAN 8.57,0 7.Alfred Næss NOR 9.00,2 8.Tom Moore CAN 9.07,4 9.Albert E Pilkie CAN 9.15,6 10.A Lee CAN 9.39,2
Fjerde øvelse var 3 engelske mil for proffer. Første par var Mosher og Letts. De hadde en bra fight som førstnevnte gikk seirende ut av. Og tidene var gode igjen. 8.32,4 og 8.35,4. Sensasjonelt gode. Verdensrekorden på 3 engelske mil var 8.46,4, av Harald Hagen fra Hamar 1892, eller muligens 8.40,0 av samme mann i Minneapolis sesongen etter hvis tida er lest riktig. Den var altså slått ganske klart allerede i første par.
Andre par var Nilsson mot Rudd. Og her var respekten for rekordene helt vekk. Nilsson gikk et løp som gjorde alle til statister, bare makkeren Rudd klarte å holde noenlunde følge. Da han var ferdig, hadde ikke klokka passert 8 minutter en gang. Den stoppa på 7.42,8, omtrent minuttet under verdensrekorden. Også Rudd kom seg under 8 med 7.58,0. Bildet er fra Wikipedia.
Eksverdensmesteren Donoghue vant det tredje og siste paret og gikk inn til tredjeplass på 8.23,8, mens makkeren Davidson fikk sisteplass med 8.37,6. Han var først og fremst et fartsfenomen og ikke noen langflåer.
3 engelske mil for proffer 1.Johnny Nilsson USA/SWE 7.42,8 v.r. Men flertallet av avisene melder 7.42,2. 2.Olaf Rudd USA/NOR 7.58,0 3.Joe Donoghue USA 8.23,8 4.Howard P Mosher USA 8.32,4 5.W R Letts USA 8.35,4 6.Harley Davidson CAN 8.37,6
Men noen må vel ha begynt å ane at det kunne være noe muffens her. Tidene var uvirkelige.
Det var også flere øvelser på programmet, og den neste var et amatørmesterskap for Canada i baklengsløp over ei halv engelsk mil. Vinneren var W. A. Lockhart fra St. John med tida 1.36,4. Den sjette øvelsen var 1 engelsk mil, som var første øvelse i et nasjonalt mesterskap for gutter under 16 år. Vinneren var B. Spooner fra MAAA på tida 3.20,6, en ny kanadisk juniorrekord. Den sjuende og siste øvelsen var 220 yards hekk for amatører, med T. B. Irwin, også fra MAAA, som vinner på 26,8. Noen melder 26,2. Dette var også kanadisk rekord.
Ut på kvelden hadde stevnedommerne et møte der de diskuterte de sensasjonelle langdistansetidene og konkluderte med at rundene måtte være telt feil. Under gjennomgang av protokollene så det ut til å være 1 runde for lite. McCulloch hadde passert på 1.04, 1.47, 2.30, 3.15, 4.00, 4.44, 5.30, 6.15, 7.02, 7.48 og 8.32,8. Det blir 11 og ei halv runde, mens 5000 meter er tolv og en halv gang 400 m. De vedtok å gjøre distansene om igjen mandag morgen kl. 9. Dette metriske systemet var tross alt ganske nytt for alle de involverte der omkring. Løpet til McCulloch var altså 4600 meter og tilsvarer 512,8/4600*5000 = 9.17,4, ikke så all verden. Mens løpet til Nilsson var 4428 meter og tilsvarer 462,8/4428*4828 = 8.24,6 på 3 engelske mil, ei tid som ikke blei slått før Oscar Mathisen gikk på 8.18,5 i 1918. Det hadde vært noe å ha hvis de hadde somla seg til å telle rundene riktig.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Alfred Næss NOR 46,8 Montreal 5.2.1897 2.Julius Seyler GER 47,8 Davos 16.1.1897 3.Jack McCulloch CAN 48,2 Montreal 5.2.1897 4.C E Greene CAN 49,2 Montreal 5.2.1897 5.Marten Kingma NED 49,6 Leeuwarden 16.1.1897 6.Bohumil Potůčcek BOH 50,0 Praha-Bubny 31.1.1897 7.Milutin Lillits HUN 50,2 Praha-Bubny 31.1.1897 John Davidson CAN 50,2 Montreal 5.2.1897 9.Martinus Lørdahl NOR 50,6 Montreal 5.2.1897 10.O Felgner GER 50,8 Leipzig 10.1.1897 Tom Moore CAN 50,8 Montreal 5.2.1897 Walter H Merritt CAN 50,8 Montreal 5.2.1897 13.Gustav Estlander FIN 51,4 Amsterdam 12.1.1897 Evert ter Molen NED 51,4 Leeuwarden 16.1.1897 15.Franz Schilling AUT 51,6 Davos 16.1.1897 Eugen Tóth HUN 51,6 Praha-Bubny 31.1.1897 17.Fredrick Lockwood GBR 51,8 Davos 16.1.1897 18.Thomas Selle NOR 52,0 Frognerkilen 10.1.1897 19.Josef Petrák BOH 52,2 Praha-Bubny 31.1.1897 20.Hermann Kleeberg GER 52,4 Davos 16.1.1897 21.Nico Verkaik NED 52,6 Zwolle 24.1.1897 22.Johan Johansen NOR 52,8 Frognerkilen 10.1.1897 23.Jaroslav Potůček BOH 53,0 Praha-Bubny 31.1.1897 24.Hermann Galler AUT 53,4 Davos 16.1.1897 Jan T Banning NED 53,4 Zwolle 24.1.1897 Albert E Pilkie CAN 53,4 Montreal 5.2.1897 27.James Braun GER 54,0 Altona 31.1.1897 28.Sverre Larsen NOR 54,2 Frognerkilen 10.1.1897 29.Wilhelm Sensburg GER 54,6 München 23.12.1896 G Gasch GER 54,6 Leipzig 10.1.1897
1000 m menn 1.Marten Kingma NED 1.37,6 Meppel 15.1.1897 2.Evert ter Molen NED 1.45,6 Meppel 15.1.1897 3.L Hilbrink NED 1.50,6 Meppel 15.1.1897 4.Sietse van der Schaaf NED 1.51,4 Meppel 15.1.1897 5.Eugen Tóth HUN 1.54,0 Praha-Bubny 31.1.1897 James Braun GER 1.54,0 Altona 31.1.1897 7.Josef Petrák BOH 1.55,0 Praha-Bubny 31.1.1897 8.Josef Petrák BOH 1.56,2 Praha-Bubny 10.1.1897 9.B Soucek BOH 1.57,2 Praha-Bubny 10.1.1897 10.Carl Olsen NOR 1.57,8 Frognerkilen 24.1.1897 11.Ingvald Gjørges NOR 1.58,0 Frognerkilen 24.1.1897 12.Rudolf Rudl BOH 1.59,2 Praha-Bubny 31.1.1897 13.K Strataky BOH 2.00,2 Praha-Bubny 10.1.1897 14.A Kozich BOH 2.00,8 Praha-Bubny 10.1.1897 A Fischer AUT 2.01,8 Praha-Bubny 31.1.1897 16.K Olic BOH 2.03,0 Praha-Bubny 10.1.1897 17.Carl Behne GER 2.05,0 Berlin 10.1.1897 18.B Soucek BOH 2.06,8 Praha-Bubny 31.1.1897 19.Walter Glaser GER 2.09,0 Berlin 10.1.1897 20.Theodor Christiani GER 2.09,6 Berlin 10.1.1897 21.K Hollitsch BOH 2,10,2 Praha-Bubny 31.1.1897 22.Plett GER 2.11,4 Altona 31.1.1897 23.Otto Schröder GER 2.12,8 Altona 31.1.1897 24.F Köbler GER 2.13,4 Berlin 10.1.1897 25.H Gibiah GER 2.15,0 Altona 31.1.1897 26.O Pohlig GER 2.15,2 Berlin 10.1.1897 27.Ch Graf GER 2.15,6 Berlin 10.1.1897 28.Wilhelm Gropp GER 2.15,8 Berlin 10.1.1897 29.J Behrens GER 2.20,6 Berlin 10.1.1897 30.F Hans GER 2.21,4 Berlin 10.1.1897 Adolf Weigel GER 2.21,4 Braunschweig 23.1.1897
1500 m menn 1.Julius Seyler GER 2.31,6 Davos 19.1.1897 2.Marten Kingma NED 2.42,2 Leeuwarden 16.1.1897 3.Hermann Kleeberg GER 2.43,8 Davos 17.1.1897 4.Gustav Estlander FIN 2.45,8 Amsterdam 13.1.1897 5.Franz Schilling AUT 2.47,2 Davos 17.1.1897 6.Jan Titus Banning NED 2.48,0 Zwolle 24.1.1897 7.Johan Johansen NOR 2.48,9 Frognerkilen 10.1.1897 8.Bohumil Potůček BOH 2.50,2 Praha-Bubny 31.1.1897 Johann Pichler AUT 2.50,2 Praha-Bubny 31.1.1897 10.Milutin Lillits HUN 2.51,8 Praha-Bubny 31.1.1897 11.Nico Verkaik NED 2.53,0 Zwolle 24.1.1897 12.Evert ter Molen NED 2.52,2 Leeuwarden 16.1.1897 13.Wilhelm Sensburg GER 2.53,2 Berlin 10.1.1897 Fredrick Lockwood GBR 2.53,2 Davos 16.1.1897 15.Kobus Vrouwes NED 2.54,0 Leeuwarden 16.1.1897 16.Thomas Selle NOR 2.54,4 Frognerkilen 10.1.1897 Charles Edgington GBR 2.54,6 Davos 16.1.1897 18.Alfred Lauenburg GER 2.55,4 Berlin 10.1.1897 19.Jaroslav Potůček BOH 2.56,6 Praha-Bubny 10.1.1897 20.Jacob Sørensen NOR 2.58,4 Frognerkilen 10.1.1897 21.Francis Mitchell GBR 3.03,8 Davos 16.1.1897 22.Jan C. Greve NED 3.04,0 Amsterdam 13.1.1897 Sietse van der Schaaf NED 3.04,0 Leeuwarden 16.1.1897 24.Dillmann GER 3.05,8 München 23.12.1896 25.Gerbrand Deetman NED 3.06,2 Amsterdam 13.1.1897 26.James Braun GER 3.09,6 Hamburg 6.1.1897 27.André Ballintijn NED 3.09,8 Amsterdam 13.1.1897 28.Carl Behne GER 3.10,8 Bonn 24.1.1897 29.P Castelein NED 3.12,4 Groningen 3.2.1897 30.J Folkers NED 3.13,0 Zwolle 25.1.1897
3000 m menn 1.Arthur Werner GER 7.15,4 Leipzig 10.1.1897
5000 m menn 1.Julius Seyler GER 9.05,0 Davos 19.1.1897 2.Hermann Kleeberg GER 9.45,8 Davos 16.1.1897 3.Franz Schilling AUT 9.48,0 Davos 16.1.1897 4.Wilhelm Sensburg GER 9.53,8 Davos 16.1.1897 5.Gustav Estlander FIN 10.12,8 Amsterdam 12.1.1897 6.Bohumil Potůček BOH 10.31,8 Berlin 10.1.1897 7.Jacob Sørensen NOR 10.32,0 Frognerkilen 24.1.1897 8.Jan T Banning NED 10.34,0 Amsterdam 12.1.1897 9.Nico Verkaik NED 10.40,4 Amsterdam 12.1.1897 Johann Pichler AUT 10.40,4 Praha-Bubny 31.1.1897 11.Alfred Lauenburg GER 10.40,8 Berlin 10.1.1897 12.Charles Edgington GBR 10.41,2 Davos 17.1.1897 13.Jan C Greve NED 10.45,2 Amsterdam 12.1.1897 14.Bastiaan ten Hagen NED 11.23,8 Amsterdam 12.1.1897 15.Dillmann GER 11.13,4 München 23.12.1896 16.H Brizzi GER 11.17,2 München 23.12.1896 17.Gerbrand Deetman NED 11.19,0 Amsterdam 12.1.1897 18.André Ballintijn NED 11.23,8 Amsterdam 12.1.1897 19.F ter Molen NED 11.27,4 Groningen 3.2.1897 20.Georg Frieboes GER 11.35,4 Berlin 10.1.1897 21.Julius von Salzen GER 11.39,0 Heiligengeistfeld Hamburg 20.12.1896 22.Carl Behne GER 11.44,2 Hamburg 6.1.1897 23.Max Fabian GER 11.45,6 Berlin 10.1.1897 24.Jan Bolt NED 11.51,2 Groningen 3.2.1897 25.Joh Fr de Jager NED 12.01,2 Groningen 3.2.1897 26.Theodor Christiani GER 12.13,6 Berlin 10.1.1897 27.Marinus Bouman NED 12.17,4 Amsterdam 12.1.1897 28.Hermann Hollander GER 12.36,2 Heiligengeistfeld Hamburg 20.12.1896 29.Gustaf Blom GER 12.38,4 Hamburg 6.1.1897 30.Wilhelm Drohn GER 12.51,4 Braunschweig 23.1.1897
10000 m menn 1.Julius Seyler GER 19.22,8 Davos 17.1.1897 2.Gustav Estlander FIN 20.15,2 Amsterdam 13.1.1897 3.Hermann Kleeberg GER 20.21,8 Davos 17.1.1897 4.Charles Edgington GBR 20.53,0 Davos 17.1.1897 5.Franz Schilling AUT 21.04,6 Davos 17.1.1897 6.Jan T Banning NED 21.34,0 Amsterdam 13.1.1897 7.Jan C Greve NED 21.45,8 Amsterdam 13.1.1897 8.Nico Verkaik NED 22.09,8 Amsterdam 13.1.1897 9.André Ballintijn NED 22.46,2 Amsterdam 13.1.1897
500 m kvinner 1.M Trümpert GER 127,8 Darmstadt 23.1.1897 2.L Neumann GER 131,4 Darmstadt 23.1.1897
Gjeldende adelskalender
1.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4- 8.37,6-17.56,0 202,227 2.Julius Seyler GER 47,8-2.31,6- 9.05,0-18.35,0 208,583 3.Filip Petersen NOR 49,8-2.33,0- 9.00,6-19.05,4 212,130 4.Peder Østlund NOR 47,6-2.28,8- 8.57,0-20.26,6 212,230 5.Peter Sinnerud NOR 48,6-2.39,0- 9.07,8-18.50,0 212,880 6.Karinius Larsen-Stai NOR 49,8-2.37,6- 9.13,2-18.50,0 214,153 7.Oscar Fredriksen NOR 47,8-2.36,2- 9.04,2-20.21,4 215,357 8.Ole Østlund NOR 48,6-2.38,6- 9.13,4-19.42,6 215,937 9.Rudolf Ericsson SWE 50,2-2.41,6- 9.15,8-19.42,6 218,777 10.Frithiof Ericsson SWE 50,4-2.42,6- 9.29,8-19.13,4 219,250 11.Harald Hagen NOR 51,4-2.42,0- 9.36,0-18.52,2 219,610 12.Halfdan Nielsen NOR 52,4-2.38,8- 9.17,0-19.43,8 220,223 13.Marten Kingma NED 48,6-2.44,0- 9.39,6-20.15,0 221,977 14.Mauritz Callin SWE 50,8-2.43,4- 9.36,2-19.51,2 222,447 15.Gustav Estlander FIN 51,0-2.41,0- 9.41,0-19.57,4 222,637 16.Iver Dahl NOR 52,0-2.46,8- 9.33,6-19.41,2 224,020 17.Paul Behrens SWE 52,4-2.48,0- 9.37,6-19.33,6 224,840 18.Emil Helin FIN 51,4-2.41,8- 9.37,2-20.51,2 225,613 19.Arthur Backman FIN 52,2-2.39,0- 9.30,2-21.23,2 226,380 20.Hermann Kleeberg GER 52,4-2.43,8- 9.45,8-20.21,8 226,670 21.Wilhelm Gustafsson FIN 52,7-2.42,2- 9.33,4-20.57,2 226,967 22.Sergej Puresev RUS 55,8-2.42,0- 9.29,0-20.28,6 228,130 23.Nils Nilsen NOR 52,2-2.50,2- 9.41,2-20.35,0 228,803 24.Sven P. Bodé SWE 54,0-2.49,0- 9.28,6-20.42,0 229,293 25.Franz Schilling AUT 51,6-2.47,2- 9.48,0-21.04,6 229,363 26.Johan Wink FIN 55,0-2.51,0- 9.28,2-20.12,2 229,430 27.August Underborg GER 52,4-2.44,8-10.05,8-20.36,0 229,713 28.Jaroslav Potůček BOH 51,2-2.51,0-10.02,2-20.39,8 230,410 29.Cristian Eriksen NOR 53,0-2.49,8-10.01,2-20.40,8 231,760 30.Fredrik Gölin SWE 51,2-2.53,4-10.05,0-21.10,8 233,040 31.Gustaf Svensson SWE 55,0-2.51,6- 9.53,6-20.40,0 233,560 32.Ernst Westling SWE 52,4-2.48,8-10.04,8-21.29,8 233,637 33.Ole Skramstad NOR 55,2-2.57,6- 9.51,0-20.20,0 234,500 34.Helmer Langborg SWE 49,6-2.51,8-10.24,6-21.45,0 234,576 35.Paul Mündner GER 51,0-2.53,4- 9.56,2-22.10,6 234,950 36.Gustaf Johansson SWE 52,0-2.55,8-10.28,0-20.45,4 235,670 37.Gunnar Langborg SWE 53,0-2.54,0-10.15,2-21.23,0 236,670 38.Jan T Banning NED 53,4-2.48,0-10.34,0-21.34,0 237,400 39.John Larsson SWE 52,4-2.58,8-10.37,5-20.35,0 237,500 40.István Szabó HUN 52,2-2.49,8-10.07,0-22.47,0 237,850 41.Charles Edgington GBR 55,0-2.54,6-10.41,2-20.53,0 239,970 42.August Almqvist SWE 53,8-2.54,8-10.37,2-21.25,4 240,056 43.Julius Jahnzon SWE 58,2-3.01,4- 9.50,0-20.50,6 240,196 44.Otto Björkebaum SWE 57,2-2.55,8- 9.57,2-21.43,0 240,670 45.R Sundqvist SWE 58,8-2.55,2-10.06,0-20.58,4 240,720 46.Nico Verkaik NED 52,6-2.53,0-10.40,4-22.09,8 240,797 47.Julius von Salzen GER 53,2-2.58,0-10.16,0-22.23,4 241,303 48.Oscar Julius SWE 60,2-2.57,2- 9.52,4-20.57,0 241,356 49.Sietse van der Schaaf NED 54,6-2.57,2-10.30,6-22.07,8 243,116 50.Albert van Wely NED 52,8-2.55,0-10.21,0-23.52,0 244,833