Engelsaas!
Slaget om VM skulle stå på 1500 m. Det var opphold og vindstille, men grått og mildt og langt fra ideelle forhold ved stevnestart kl. 13 søndag den 25. februar på Frognerkilen. Men det sensasjonelle resultatet første dag besørga ei veritabel folkevandring på søndagen. Skulle Østlund bli slått? Ikke siden 1885 da Paulsen matcha mot van der Zee hadde det vært så mye folk på et skøyteløp. Sporveien gikk uavbrutt og Drammensveien var svart av gående og kjørende som skulle til Frognerkilen. Skarpsnotrikken satte inn 14 ekstra motorvogner og 8 tilhengervogner. Det var tett av folk rundt banen og flokkevis på høydene rundt kilen. Det var snakk om opp til 30 tusen. Og mange av dem betalte inngangspenger slik at klubbens drøm om landbane tok av og fikk vinger. Frogner stadion ville bli virkelighet.
Det er mange skildringer av folkelivet under mesterskapet, men lite å finne av referater. Det som kommer fram, er samløpet mellom Østlund og Engelsaas på 1500 m. Det var her slaget skulle stå. Østlund hadde egentlig ikke lyst til å stille opp andre dag. Han var trøtt i kroppen og stiv i beina etter den lange togreisa. Mange av nettene på toget måtte han bruke brennevin som sovemedisin for å få sove i det hele tatt. Han hadde bare fått et par dager til å trene seg opp igjen etter hjemkomsten. Men arrangørklubben hadde gått på og overtalt han til å stille opp. Og han ville ikke skuffe dem. Han og KSK-funksjonærene hadde vel også en anelse om hva som ville skje hvis man la opp til en slik konfrontasjon og trakk en slik folkemengde, og så ikke møtte opp. Det kunne bli farlig. Thunberg lærte noe om det 24 år seinere.
Vi veit ikke hvilket par de gikk i, bare at de møttes, for første gang i dette mesterskapet. Nå skulle det avgjøres. Hele det kolossale publikummet holdt pusten da de sto side om side på startstreken. Ifølge det eneste referatet som bringer noen detaljer, tok Østlund ledelsen fra start. Men det kan hende det bare betydde at han starta i indre bane. Snart kom Engelsaas opp på sida og Østlund kom på etterskudd. Tilskuerne venta på at han skulle kjempe imot og spurte fra igjen, men det som skjedde var at da løperne passerte mål for andre gang og det var ei runde igjen (baneomkretsen var 500 m), ga Østlund opp og trakk seg fra løpet. Han hadde innsett at han ikke kunne klare det. Kanskje han ville klart å slite seg til en seier, men det ville ødelagt mesterskapet for klubbkameraten, for han kunne umulig klare å vinne milløpet også i denne utrente tilstanden. Og det var virkelig vanskelig å henge med Engelsaas denne gangen. Han vant 1500 m med 3,6 sekunder.
1500 m 1. Engelsaas 2.38,4 2. Næss 2.42,0 3. Gundersen 2.43,0 4. Frantzen 2.46,4 5. Thomsen 2.46,6 6. Bye 2.49,8 7. Skjefstad 2.50,0 8. Røhne 2.50,8 9. Kristoffersen 2.53,8 10. H. Johansen 3.01,2 Østlund brutt
Mesterskapet var ikke sikra for TSK for det. Det var en distanse igjen. Men hvordan den forløp, har jeg ingen opplysninger om. Østlund ville ikke gå mer. Betydde det at Engelsaas måtte gå 10000-meteren aleine? Eller satte de han sammen med treeren på 5000 m, som var Gundersen? Det kommer an på om de foretok trekninga for distansen lørdag kveld eller etter 1500 m, slik det har vært vanlig i vår tid. Årsaken til at vi gjør det slik, er at det ikke er klart før etter 1500-meteren hvem som skal gå milløpet. I 1900 var det i utgangspunktet åpent for alle. Bortsett fra de to trønderske tenåringene Bye og Kristoffersen som blei nekta start på grunn av alderen. Men det kunne likevel forekomme at noen trakk seg før 10000 m, slik som nå. Hva gjorde man da? Uansett kunne det ikke bli noe samløp mellom Engelsaas og Frantzen, som skulle vise seg å bli en stor trussel mot trønderen. Bare 2,8 sekunder skilte mellom en ærerik VM-tittel og et uavgjort mesterskap. Det må ha vært dramatisk. Hvem gikk først? Hadde Engelsaas passeringstidene til Frantzen å gå på og var noen så frekke at de forsynte han med dem under løpet, stikk i strid med lovverket? Eller gikk Engelsaas først slik at det var Frantzen som siden kom med dette farlige angrepet sitt? Det kunne vært ulidelig spennende for folk på tribunen som hadde stoppeklokke og notatblokk med seg. Det var nok et fåtall, men det var noen, også i 1900. Noen speakertjeneste som kunne informere det allmenne publikummet var det derimot ikke. Bildet er lagt ut av Eduard Maartman i Forum for skøytehistorie på Facebook.
10000 m 1. Engelsaas 20.09,4 2. Frantzen 20.12,2 3. Gundersen 20.36,6 4. Næss 20.49,2 5. Thomsen 20.59,8 6. H. Johansen 21.13,4 7. O. Johansen 21.20,2 8. Røhne 22.11,4
Den 26 år unge verdensmesteren blei frakta på gullstol til dommertribunen der han fikk overrakt en veldig laurbærkrans som var bekosta av IF Tjalve. Etterpå gikk han æresrunde med flat rygg og i god fart med de røde, hvite og blå silkebanda på laurbærkransen flagrende etter seg. De andre premiene blei utdelt om kvelden på en «belivet seksa» i salongene i Tivolis andre etasje. Dette var jo verdifulle saker i sølv og gull, og det var jo ikke noen vits i å utsette den plebeiiske folkemengden for unødige fristelser.
10000 m var en avskrekkende lang distanse som ikke hadde blitt gått i Norge på 5 år. Derfor var det flere mildebutanter som debuterte på adelskalenderen med hederlige plasseringer, uten å ane noen ting om det sjølsagt. Engelsaas 7.-plass, Gundersen 25.-plass, Frantzen 34.-plass, Thomsen 42.-plass.
Etter milløpet blei det arrangert et trøsteløp for upremierte der Rudolf Røhne og de to Johansen-brødrene deltok. Det var et fellesstartløp over 1500 m som Røhne vant på 2.53,2. Det var populært og mange syntes nok det var forfriskende å se mer enn to løpere av gangen. Kanskje dette ville komme til å bli melodien framover?
Med denne folkefesten hadde tydeligvis skøytesport blitt populært igjen etter å ha vært noe i dødvannet i noen år. Det var ikke alle som var så glade for det. For eksempel signaturen «Fredrik» i Adresseavisa som jeg allernådigst lar komme til orde her.
— Og morsomst var det at færdes blandt Gratistilskuerne, som uden Programmer eller andre Hjælpemidler til Forstaaelse af Løbene, var henvist til at diskutere Sandsynlighederne for eller imod Østlunds Seir. Det var en livligt interesseret Mængde – rigtig fra de bredeste Lag – og svært forhipne var de paa faglige Oplysninger. Med Opmerksomhed hørte de en fortælle om dengang, Skøitekongen Axel Paulsen blev overvunden af Harald Hagen, med lidt sky Forsigtighed spurgte de sig for om Eden og Mac Cormick og de andre udenlandske Størrelser, som har været her oppe for at fravriste «vore egne» Seirens Hæder, – det summede om en med Spørgsmaal og Svar, alle saa forsigtige; thi der var ingen Specialister. De Sportsgale var spærret inde paa Tribunerne.
— Overlegne, lidt utækkelige undertiden, med et vist kjækt Sving over sig stod de der, Hovedstadens Sportsforstandige, disse som gaar op i Sporten som noget af det vigtigste, Verden og Livet skjænker os, og skjød om sig med Recorder og Sportsudtryk. Det virker paa mange saa sørgelig lavpandet at høre en saadan Passiar om Femtedelssekunder og deres afgjørende Betydning for Sportens Heroer. For disse Kapløbsmennesker er ikke tiltalende i Almindelighed.
Man får påskrift på passet her (min anm.)
— Nu kan det ogsaa komme af, at det er hverken noget vakkert Syn eller noget ophøiet over et saadant Kapløb. Selv de bedst byggede Skikkelser, hvis Kraftudfoldelse ellers vilde været et stolt Syn, bliver uskjønne, naar de kroger sig sammen og med vildt slængende Arme jager afsted. Man ærgrer sig over, at dette skal være Idealet av Hurtigløbning.
— Der har været ivret meget her i Kristiania for at faa Skøitesporten paa Mode igjen. Skiene blev næsten eneraadende, og det var uheldigt, mente man. Men den, som har seet Holmenkolløbet og nogle Uger efter staar paa Frognerkilen for at se et Verdensmesterskabsløb paa Skøiter, finder for en Gangs Skyld, at Moden har været fornuftig, at det moderne er det vakreste. Den frie, raske Skøiteløber er vakker at se paa – den rekordslaaende Hurtigløber hæslig; i bedste Fald er Løbet spændende, hyppigst uskjønt, ensformigt og stygt.
Så langt «Fredrik» i Adressa. Har tida gitt han rett, eller hva?
La meg også modulere litt ved å sitere n’Oscar, som innleder «Mitt livs løp» på denne måten:
Hvor godt jeg ennå husker den lørdagen for snart syvogførti år siden! En lørdags ettermiddag i slutten av februar, den første dagen av det første verdensmesterskapet jeg opplevde. En fin, sølvgrå dag med noen få kuldegrader i luften – en ideell skøytedag.
— Som sagt, det var den første dagen av verdensmesterskapet det året. Kristiania Skøiteklub stod for arrangementet, og løpene gikk på Frognerkilen, vi hadde jo ikke noen landbane i Oslo dengang. Jeg var ikke stort mer enn elleve år, men veldig opptatt av den store begivenheten – som alle kristianiagutter i de dager. På skolen diskuterte vi de forskjellige løperne i hvert eneste frikvarter, på hjemvei fra skolen veide vi den enkeltes sjanser om og om igjen, og når vi møttes på isen eller på løkka om ettermiddagen var det på ny utsiktene for verdensmesterskapet som ble drøftet fra alle kanter. Østlund eller Engelsaas; Engelsaas eller Østlund? De fleste av oss holdt nok på Østlund; han var nettopp kommet hjem fra europamesterskapet i Budapest og fra internasjonale løp i Davos med seier på alle distanser begge steder, i Davos hadde han tilmed satt fire nye verdensrekorder på to dager! Men noen mente likevel at Engelsaas, Østlunds klubbkamerat fra Trondhjem, ville være mann for å slå ham. Og de fikk rett. Østlund var kanskje trett etter all reisingen og rekordløpene nede i Mellom-Europa, iallfall greidde han ikke mer enn én seier på Frognerkilen, det var på 500-meteren; alle de tre andre løpene ble vunnet av Engelsaas. Men det jeg husker best fra det første verdensmesterskapet jeg opplevde her i verden, det er Østlund som går innover Drammensveien etter løpene denne første dagen. En høy, staut kar, en praktskikkelse med et hode som satt utrolig støtt på de kraftige skuldrene – og et stort, åpent ansikt med lange Keiser Wilhelms-barter, – en gud for gutter! Jeg husker hvorledes jeg og et par andre gutter fulgte etter ham innover hele Drammensveien, på få skritts avstand. Vi var fylt av en underlig høytidelig følelse, og øynene vek ikke fra ham før han ble borte i inngangen til Hotel Augustin, på hjørnet av Tollbodgaten og Nedre Slottsgate. Vi stod enda en liten stund utenfor hotellet etter at han var forsvunnet, før vi ruslet utover igjen. Jeg kunne jo ikke vite, den dagen, at slik skulle jeg selv mange ganger bli fulgt hjem av smågutter; men et slags underbevisst ønske i den retning kan vel ha svirret omkring i mitt elleveårige hode allikevel.
Sitat slutt. Samme dag var det også både finsk og russisk mesterskap. Dette kan vel være noe av forklaringa på at det var så vanskelig å få utenlandske deltakere til VM. Wathén vant det finske mesterskapet i Helsinki med seier på alle 3 distansene. Det russiske i Moskva endte uavgjort siden Grigorij Kiselev og Sergej Grigorjev vant hver sin distanse. Begge stedene var tidene dårlige, så det var nok ikke bare i Kristiania det var mildt.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Peder Østlund NOR 45,2 Davos 10.2.1900 2.Alfred Næss NOR 47,2 Frognerkilen 24.2.1900 3.Franz F. Wathén FIN 47,4 Davos 10.2.1900 Edvard Engelsaas NOR 47,4 Frognerkilen 24.2.1900 5.Rudolf Gundersen NOR 49,2 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 6.Jan C. Greve NED 49,8 Davos 10.2.1900 7.Asbjørn Bye NOR 50,0 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 Martinus Lørdahl NOR 50,0 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 9.Eduard Vollenweider SUI 50,2 Davos 28.1.1900 Rudolf Røhne NOR 50,2 Frognerkilen 24.2.1900 11.Jan Titus Banning NED 50,8 Zwolle 23.12.1899 12.Andor Péczely HUN 51,0 Csorbató 3.2.1900 13.Leonard Kristoffersen NOR 51,2 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 Aimar Olsen NOR 51,2 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 John Johansen NOR 51,2 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 Thorvald Thomsen NOR 51,2 Frognerkilen 24.2.1900 17.Karol Bevense POL 51,5 Polen 14.2.1900 18.József Bihary HUN 51,6 Budapest 20.1.1900 Milutin Lillits HUN 51,6 Csorbató 4.2.1900 Olaf Einersen NOR 51,6 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 21.John Skjefstad NOR 52,0 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 22.Carl Frantzen NOR 52,2 Frognerkilen 24.2.1900 23.Josef Weiss AUT 52,5 Csorbató 3.2.1900 24.Anton Mathiesen NOR 52,6 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 25.Zoltán Halmay HUN 53,1 Budapest 20.1.1900 26.Viktor Stoppenbrink NOR 53,4 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 27.Zoltán Csorbai HUN 53,5 Budapest 27.1.1900 28.Miltiadesz Mannó HUN 53,6 Csorbató 4.2.1900 Sigurd M. Røhne NOR 53,6 Frognerkilen 4.2.1900 Alfred Lauenburg GER 53,6 Hamburg 11.2.1900
1000 m menn 1.Peder Østlund NOR 1.34,0 Davos 10.2.1900 2.Jan C. Greve NED 1.42,6 Davos 10.2.1900 3.Franz F. Wathén FIN 1.43,0 Davos 10.2.1900 4.Eduard Vollenweider SUI 1.43,8 Davos 10.2.1900 5.Georges de Stoppani FRA 1.49,6 Davos 10.2.1900 6.Zoltán Csorbai HUN 1.52,8 Budapest 27.1.1900 7.Karol Bevense POL 1.55,0 Polen 14.2.1900 8.Károly Erdűs HUN 1.57,2 Budapest 27.1.1900 9.József Bihary HUN 2.00,8 Budapest 27.1.1900 10.Gyula Herczeg HUN 2.02,5 Budapest 27.1.1900 11.H. Grimm GER 2.03,0 Hamburg 11.2.1900 12.Wilhelm Paetau NOR 2.03,8 Kalvskinnet Trondhjem 21.1.1900 13.Johan Nielsen NOR 2.05,4 Kalvskinnet Trondhjem 21.1.1900 14.H. Hartig GER 2.06,2 Hamburg 11.2.1900 15.Erling Forbregd NOR 2.07,2 Kalvskinnet Trondhjem 21.1.1900 16.Isak Kvernø NOR 2.07,4 Kalvskinnet Trondhjem 21.1.1900 17.Wilhelm Gropp GER 2.07,8 Hamburg 11.2.1900 18.Einar Hansen NOR 2.09,4 Kalvskinnet Trondhjem 21.1.1900 19.Cornelius Jensen NOR 2.10,6 Kalvskinnet Trondhjem 21.1.1900 20.Dagfinn Klausen NOR 2.11,0 Frognerkilen 14.1.1900 21.Eigil Erbe NOR 2.12,0 Kalvskinnet Trondhjem 21.1.1900 22.Hans Hansen NOR 2.12,2 Frognerkilen 14.1.1900 23.Johan Vaagsæther NOR 2.13,4 Kalvskinnet Trondhjem 21.1.1900 24.Harald Aas NOR 2.14,4 Frognerkilen 14.1.1900 25.Hans Titsch AUT 2.20,3 Budapest 27.1.1900 26.N. Olsson SWE 2.39,0 Malmö 14.1.1900 27.Johannes Thermaenius SWE 2.40,0 Malmö 14.1.1900 Hans Meyring DEN 2.40,0 Lund 4.2.1900 29.Johannes Blédel DEN 2.42,8 Peblingesøen København .1.1900 30.S. F. P. Meltzer DEN 2.47,5 Lund 4.2.1900
1500 m menn 1.Peder Østlund NOR 2.22,6 Davos 11.2.1900 2.Edvard Engelsaas NOR 2.30,2 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 3.Franz F. Wathén FIN 2.30,8 Davos 11.2.1900 4.Jan C. Greve NED 2.36,6 Davos 11.2.1900 5.Rudolf Gundersen NOR 2.37,0 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 6.Eduard Vollenweider SUI 2.37,4 Davos 27.1.1900 7.Asbjørn Bye NOR 2.37,6 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 8.Leonard Kristoffersen NOR 2.41,2 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 9.Aimar Olsen NOR 2.42,0 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 Viktor Stoppenbrink NOR 2.42,0 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 Alfred Næss NOR 2.42,0 Frognerkilen 25.2.1900 12.Carl Frantzen NOR 2.42,8 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 13.Martinus Lørdahl NOR 2.43,8 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 14.John Skjefstad NOR 2.45,4 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 15.Walter Johansson FIN 2.46,6 Viipuri 11.2.1900 Thorvald Thomsen NOR 2.46,6 Frognerkilen 25.2.1900 17.Oluf Steen NOR 2.46,8 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 18.Andor Péczely HUN 2.47,2 Budapest 21.1.1900 19.Jan T. Banning NED 2.47,4 Zwolle 23.12.1899 Olaf Onsøien NOR 2.48,2 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 21.Miltiadesz Mannó HUN 2.48,4 Csorbató 3.2.1900 22.John Johansen NOR 2.49,0 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 23.Grigorij Trifonov RUS 2.49,4 St. Petersburg 29.1.1900 24.Olaf Einersen NOR 2.49,6 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 25.Theodor Baltscheffski FIN 2.49,8 Viipuri 11.2.1900 26.Evert Fager FIN 2.50,4 Nordre havn Helsinki 11.2.1900 27.Rudolf Røhne NOR 2.50,8 Frognerkilen 25.2.1900 28.Johan Nielsen NOR 2.51,4 Kalvskinnet Trondhjem 11.2.1900 29.Jószef Bihary HUN 2.51,8 Budapest 21.1.1900 Zoltán Halmay HUN 2.51,8 Budapest 21.1.1900
3000 m menn 1.Panov RUS 6.07,0 Moskva .2.1900 2.Sergej Grigorjev RUS 6.09,0 Moskva .2.1900 3.Bolkhovitipov RUS 6.17,0 Moskva .2.1900 4.Okunev RUS 6.25,0 Moskva .2.1900 5.Stsjukin RUS 6.39,2 Moskva .2.1900
5000 m menn 1.Peder Østlund NOR 8.51,8 Davos 10.2.1900 2.Edvard Engelsaas NOR 9.02,8 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 3.Jan C. Greve NED 9.17,4 Davos 10.2.1900 4.Franz F. Wathén FIN 9.20,0 Davos 10.2.1900 5.Carl Frantzen NOR 9.29,6 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 6.Leonard Kristoffersen NOE 9.32,8 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 7.Rudolf Gundersen NOR 9.34,8 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 8.Eduard Vollenweider SUI 9.35,4 Davos 27.1.1900 9.Asbjørm Bye NOR 9.36,8 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 10.Aimar Olsen NOR 9.42,4 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 11.Thorvald Thomsen NOR 9.45,6 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 12.Oluf Steen NOR 9.46,4 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 13.Olaf Onsøien NOR 9.50,8 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 14.Andor Péczely HUN 9.53,8 Csorbató 3.2.1900 Walter Johansson FIN 9.53,8 Viipuri 11.2.1900 16.Evert Fager FIN 9.55,0 Nordre havn Helsinki 11.2.1900 17.Karol Bevense POL 9.57,2 Polen 14.2.1900 18.John Skjefstad NOR 9.57,8 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 19.Martinus Lørdahl NOR 9.58,0 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 20.Potus POL 9.58,1 Warszawa 15.2.1900 21.Rudolf Røhne NOR 9.58,8 Frognerkilen 24.2.1900 22.Grigorij Kiselev RUS 9.59,2 St. Petersburg 29.1.1900 Alfred Næss NOR 9.59,2 Frognerkilen 24.2.1900 24.Stepan Rjabov RUS 10.02,0 St. Petersburg 29.1.1900 25.Anton Mathiesen NOR 10.06,6 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 26.Hans Johansen NOR 10.08,0 Frognerkilen 24.2.1900 27.Theodor Baltscheffski FIN 10.08,6 Viipuri 11.2.1900 28.Emil Axelsson FIN 10.09,6 Nordre havn Helsinki 11.2.1900 29.John Johansen NOR 10.12,0 Kalvskinnet Trondhjem 10.2.1900 Uno Lönnqvist FIN 10.12,0 Viipuri 11.2.1900
10 000 m menn 1.Peder Østlund NOR 17.50,6 Davos 11.2.1900 2.Jan C. Greve NED 18.46,4 Davos 11.2.1900 3.Franz F. Wathén FIN 19.10,4 Davos 11.2.1900 4.Eduard Vollenweider SUI 19.30,0 Davos 28.1.1900 5.Edvard Engelsaas NOR 20.09,4 Frognerkilen 25.2.1900 6.Carl Frantzen NOR 20.12,2 Frognerkilen 25.2.1900 7.Rudolf Gundersen NOR 20.36,6 Frognerkilen 25.2.1900 8.Alfred Næss NOR 20.49,2 Frognerkilen 25.2.1900 9.Andor Péczely HUN 20.55,2 Budapest 21.1.1900 10.Thorvald Thomsen NOR 20.59,8 Frognerkilen 25.2.1900 11.Zoltán Halmay HUN 21.10,0 Budapest 21.1.1900 12.Hans Johansen NOR 21.13,4 Frognerkilen 25.2.1900 13.Olaf Johansen NOR 21.20,2 Frognerkilen 25.2.1900 13.Rudolf Røhne NOR 22.11,4 Frognerkilen 25.2.1900 14.Kálmán Chován HUN 22.15,0 Budapest 21.1.1900 15.Jószef Bihary HUN 22.31,8 Budapest 21.1.1900 Ladislaus Schick HUN 22.31,8 Budapest 21.1.1900 17.Gyula Herczeg HUN 23.43,4 Budapest 21.1.1900 18.F. R. Sager USA 24.55,0 Newburg 27.1.1900
500 m kvinner 1.Lydia Good GBR 104,0 Davos 11.2.1900 2.Marie Ochsner SUI 114,8 Davos 11.2.1900 3.Christ Valär SUI 115,0 Davos 11.2.1900 4.Ida Häfely SUI 118,0 Davos 11.2.1900 5.Marie Angerer SUI 131,0 Davos 11.2.1900 6.Sibylla Maurer SUI 134,0 Davos 11.2.1900
Gjeldende adelskalender
1.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6- 8.51,8-17.50,6 199,443 2.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4- 8.37,6-17.56,0 202,227 3.Julius Seyler GER 46,2-2.28,6- 9.04,6-18.05,0 204,443 4.Gustav Estlander FIN 47,6-2.29,8- 9.15,0-18.55,8 209,823 5.Franz F. Wathén FIN 47,4-2.30,8- 9.20,0-19.10,4 211,187 6.Filip Petersen NOR 49,8-2.33,0- 9.00,6-19.05,4 212,130 7.Edvard Engelsaas NOR 47,4-2.30,2- 9.02,8-20.09,4 212,217 8.Peter Sinnerud NOR 48,6-2.39,0- 9.07,8-18.50,0 212,880 9.Jan T Banning NED 47,8-2.32,4- 9.11,6-19.45,2 213,020 10.Alfred Næss NOR 46,8-2.35,0- 9.29,8-19.17,0 213,297 11.Jan C Greve NED 49,4-2.36,6- 9.14,6-18.46,4 213,380 12.Oscar Fredriksen NOR 47,4-2.31,8- 9.04,2-20.21,4 213,490 13.Karinius Larsen-Stai NOR 49,8-2.37,6- 9.13,2-18.50,0 214,153 14.Wilhelm Sensburg GER 50,6-2.35,4- 9.09,6-19.19,0 215,310 15.Ole Østlund NOR 48,6-2.38,6- 9.13,4-19.42,6 215,937 16.Eduard Vollenweider SUI 49,8-2.37,4- 9.35,4-19.30,0 218,307 17.Nikolaj Krjukov RUS 52,6-2.37,0- 9.28,6-18.53,0 218,443 18.Jack McCulloch CAN 48,2-2.40,8- 9.25,4-20.02,4 218,460 19.Rudolf Ericsson SWE 50,2-2.41,6- 9.15,8-19.42,6 218,777 20.Johan Wink FIN 51,2-2.37,4- 9.25,0-19.34,0 218,867 21.Frithiof Ericsson SWE 50,4-2.42,6- 9.29,8-19.13,4 219,250 22.Harald Hagen NOR 51,4-2.42,0- 9.36,0-18.52,2 219,610 23.Hermann Kleeberg GER 48,6-2.34,4- 9.45,8-20.21,8 219,837 24.Halfdan Nielsen NOR 52,4-2.38,8- 9.17,0-19.43,8 220,223 25.Rudolf Gundersen NOR 49,2-2.37,0- 9.34,8-20.36,6 220,843 26.Marten Kingma NED 48,6-2.42,2- 9.39,6-20.15,0 221,377 27.Arthur Helenius FIN 51,4-2.40,2- 9.52,6-19.06,4 221,380 28.Emil Helin FIN 51,2-2.41,4- 9.26,0-19.56,2 221,410 29.Mauritz Callin SWE 50,6-2.43,4- 9.36,2-19.51,2 222,247 30.Ernst Westling SWE 51,2-2.42,2- 9.40,2-19.54,0 222,987 31.Georg Bergström SWE 51,8-2.40,8- 9.39,8-19.54,0 223,080 32.Walter Johansson FIN 52,0-2.39,2- 9.30,0-20.37,8 223,957 33.Iver Dahl NOR 52,0-2.46,8- 9.33,6-19.41,2 224,020 34.Carl Frantzen NOR 52,2-2.42,8- 9.29,6-20.12,2 224,037 35.Paul Behrens SWE 52,4-2.48,0- 9.37,6-19.33,6 224,840 36.Wilhelm Gustafsson FIN 52,0-2.42,2- 9.33,4-20.57,2 226,267 37.Arthur Backman FIN 52,2-2.39,0- 9.30,2-21.23,2 226,380 38.Reinhold Thorssin SWE 53,4-2.42,0- 9.47,2-20.16,4 226,940 39.Andor Péczely HUN 51,0-2.47,2- 9.53,8-20.27,0 227,463 40.Nils Nilsen NOR 52,2-2.50,2- 9.41,2-20.17,2 227,913 41.Sergej Puresev RUS 55,8-2.42,0- 9.29,0-20.28,6 228,130 42.John Davidson CAN 50,2-2.47,4-10.00,6-20.43,4 228,230 43.Thorvald Thomsen NOR 51,2-2.46,6- 9.45,6-20.59,8 228,283 44.Sven P. Bodé SWE 54,0-2.49,0- 9.28,6-20.42,0 229,293 45.Franz Schilling AUT 51,6-2.47,2- 9.48,0-21.04,6 229,363 46.August Underborg GER 52,4-2.44,8-10.05,8-20.36,0 229,713 47.Jaroslav Potůček BOH 51,2-2.51,0-10.02,2-20.39,8 230,410 Knut Henricsson FIN 51,4-2.45,6- 9.44,6-21.47,0 230,410 49.Christian Eriksen NOR 53,0-2.49,8-10.01,2-20.40,8 231,760 50.Theodor Baltscheffsky FIN 51,2-2.46,6-10.02,0-21.41,0 231,983