Estland
Hovedkilder: Yahoo Skøyter, hovedsakelig Marnix Koolhaas, og Skøytenytt.
Nytt baltisk håp
Østersjøvintrene kan være kalde, og fra naturens side hadde skøytesporten gode utviklingskår i Estland. Men skøyter var dyre, og i de første kjente løpa, som blei arrangert i 1892 og 1894, deltok bare noen lokale tyskere. Den første kjente skøytebanen blei brøyta på elva Emajõgi ved Tartu (eller Embach ved Dorpat for å nevne de tyske navna som da var de mest kjente), og en løper fra byen, A. Riemer, tydeligvis også en lokal tysker, deltok i St. Petersburg 1897 og kom på 2.-plass. Landet var fattig og hardt undertrykt av det russiske tsarimperiet, akkurat som naboen i nord. Men skøyter var en folkesport i Finland, og impulsene derfra var nok medvirkende til at Estland blei det første baltiske landet som deltok i et internasjonalt mesterskap, med Arthur Kuk, som kom sist av de 10 som fullførte alle distanser i EM i St. Petersburg 1913.
Etter krigen og de harde selvstendighetskampene var esterne ennå toneangivende på skøytefronten i Baltikum, men det var ikke lett å skrape sammen midler til utenlandsreiser. Christfried Burmeister, nok en tysker, deltok i VM i Helsinki 1924 og oppnådde pene resultater, bl.a. en 10000 m til 18.56,8 og 8.-plass. Dessverre kom også han på sisteplass i sammendraget med fall på 500 m. Han kom ikke til OL i Chamonix, men deltok i St. Moritz 4 år etter og plasserte seg rundt midten av resultatlistene, i likhet med landsmannen Alexander Mitt, som debuterte der og holdt det gående til OL i Garmisch i 1936, omtrent på samme nivå. Mitt deltok også i VM i Helsinki i 1931 og 1934, og 7.-plassen på 500 m i det sistnevnte mesterskapet må vel sies å være høydepunktet i hans karriere. Men på dette tidspunktet var Latvia i ferd med å overta det baltiske skøytehegemoniet. De utvikla seg til en riktig stormakt, men det ser ikke ut til at dette virka inspirerende på esterne, heller tvert imot. Til EM i Riga 1939 sendte de bare én deltaker, Leopold Reivart, som gjorde lite av seg.
Nå står russerne foran dørene igjen, og skøytesporten i Estland går inn i et nytt kapittel. Det er få tegn til økt aktivitet eller interesse, men sentrale fasiliteter er tilgjengelige for talenter med evner til å øke fedrelandets prestisje. I sovjetmesterskapet 1962 viser Ants Antson fra sportsklubben Kalev i Tallinn godt allroundpotensiale og ender på 13.-plass sammenlagt med en 8.-plass på 1500 m, hans beste distanse allerede da. Året etter belønnes han med en plass på B-landslaget som sendes til Norge for å ta den årvisse seieren over det norske landslaget. Han og resten av laget presterer ypperlige tider under landskampen på Bislett, men ydmykes grundig av nordmennene i revolusjonssesongen.
Det måtte hevnes, og forberedelsene til OL-sesongen var grundige i Sovjetimperiet. Antson var en av dem som best absorberte de nye treningsmengdene, og etter stevnene på forsesongen var han kanskje den største favoritten foran EM på Bislett. Etter en god sprint og ei halvmil like i hælene på de fryktede nordmennene hadde han og lagkameraten Jumasjev skaffa seg et godt forsprang på Moe og Johannesen, som de økte med gode 1500-metre. Begge nordmennene gikk til sterke motangrep på mila, men det holdt, og Antson sikra seg laurbærkransen hårfint foran Jumasjev.
Etter å ha vunnet distansen på Bislett var Antson favoritt også på 1500 m i OL i Innsbruck. Han gikk et uhyre sterkt løp etter å ha stått over 5000 m, og så lenge ut til å skulle vinne overlegent, men isen ble glattere mot kvelden, og tida hans ble utsatt for harde angrep fra overraskende hold. Men med 3 tidelers margin blei også OL-gullet hans. Etter OL satte han verdensrekord på 3000 m med 4.27,3 i et jubelstevne på Bislett og så gikk turen til VM i Helsinki. Arenaen blei ikke oversvømt av estiske fans, og Antson fikk dessuten ødelagt sjansene sine med et fall på 500 m. Han vant ikke en gang spesialdistansen, men presterte så gode tider at han ikke ville trengt mer enn 42,7 på 500 m for å slå mesteren Knut Johannesen, noe som burde vært innen rekkevidde. Han tapte også Sovjetmesterskapet etter et uhell på 1500 m, men i landskampen mot Norge i Sverdlovsk var han igjen best i sammendraget og sammen med den nye stjerna Matusevitsj knusende overlegen på 1500 m.
Antson fulgte ikke helt opp denne enorme suksessen, men var blant de beste i mesterskapa de neste åra med en 5. og en 6.-plass i 1965 og med to 4.-plasser i 1967, samt totalt en gull, to sølv og fire bronsemedaljer på distansene, alle unntatt 3 av de 4 bronsemedaljene på 1500 m. Han blei sovjetmester i 1967 og tok sølv i 1965 og 1968 og bronse i 1966, merkelig nok uten distanseseire på 1500 m, men med to på 5000 m. I likhet med resten av det sovjetrussiske laget blei han offer for overtrening i 1968, og la opp etter sesongen.
Etter Antson hørte man lite fra estisk skøytesport lenge. Til tross for hans innsats har aktiviteten alltid vært liten. Tidlig på 70- tallet og rundt 1990 kom det mildværsperioder samtidig som man ikke hadde noen kunstis å forsvare seg med. Grunnlaget for skøytesporten blei ødelagt, og de første sjølstendighetsåra lå aktiviteten helt nede.
Men det finnes en ishockeybane i Tallinn hvor det er gått shorttrack siden omtrent 1995. Ants Antson er ennå høyt respektert og æres av den estiske nasjonen, ikke minst på grunn av sin olympiske status. I 2004 blei det anlagt en bane i Alavere og det blei gitt elementær opplæring i hurtigløp. Til allmenn forbløffelse dukka 5 ungdommer fra dette miljøet opp til et stevne i Helsinki på slutten av sesongen for å vise fram det de hadde lært. Siden det har det langsomt utvikla seg den rette veien, tidene har blitt gradvis bedre, de nasjonale rekordene til Antson er tatt en etter en, og i dag har han bare 10000 m og sammenlagtkombinasjonene igjen. Banen i Adavere brukes flittig, og i år (2009) har esterne deltatt mer internasjonalt enn før, mye takket være juniorverdenscupen. Det later til at de har ambisjoner. Tidene vil vise om de klarer å oppfylle dem.
Statistikk(desember 2008):
Estiske rekorder:
Eerik Idarand 39,79 Heerenveen 7 mar 2008
Eerik Idarand 1.19,88 Erfurt 3 feb 2008
Eerik Idarand 2.02,88 Erfurt 29 sep 2007
Eerik Idarand 4.19,03 Erfurt 3 nov 2007
Eerik Idarand 7.33,12 Erfurt 4 nov 2007
Ants Antson 15.57,7 Bislett 19 jan 1964
Jaan Saks 169,440 Erfurt 2-3 feb 2008
42,25 - 1.24,25 - 42,50 - 1.25,30
Eerik Idarand 173,841 Erfurt 3-4 jan 2009
40,92 - 4.23,86 - 2.07,43 - 7.44,69
Ants Antson 177,198 Alma Ata 16-17 jan 1968
40,7 - 7.34,8 - 2.08,2 - 16.05,7
Marleen Sarap 47,49 Heerenveen 8 mar 2008
Sandra Alusalu 1.38,93 Heerenveen 10 Mar 2007
Sandra Alusalu 2.31,93 Berlin 24 feb 2007
Sandra Alusalu 5.19,70 Heerenveen 10 mar 2007
Mai Valdin 10.23,0 SillamŠe 1964
Marleen Sarap 205,400 Helsinki 4-5 jan 2008
50,97 - 1.45,80 - 50,03 - 1.43,00
Tamara Bronova 204,716 Medeo jan 1962
48,9 - 2.33,2 - 1.40,5 - 5.27,0
De mest brukte landslagsutøverne:
(0.Ants Antson 11)
1.Alexander Mitt 4 seniorrepresentasjonsoppgaver
2.Christian Burmeister 2
3.Arthur Kuk,
R Jürgenson og
Leopold Reivart 1