Belgia
Hovedkilder: WSSSA National All Time & Encyclopedia, innlegg på yahoogruppa Speed_skating av Marnix Koolhaas, Dirk Broer, Gerrit Stevens og andre.
Gammelt skøyteland
At Belgia og Nederland idag er to forskjellige land beror på historiske tilfeldigheter, og sant å si har Belgia like lange skøytetradisjoner som Nederland. Den første hurtigløpskonkurransen vi kjenner til i verden foregikk faktisk i Brussel i 1466, og sannsynligvis var belgierne de første som produserte skøyter av metall. Det eldste arkeologiske funnet av jernskøyter er gjort i Dordrecht og er datert til 1225. Enkelte landskapsmalerier fra rundt 1500 viser stor skøyteaktivitet på Schelde-elva og andre steder.
Siden landet har enda mer upålitelige isforhold enn Nederland, har ikke belgierne gjort like stort innhogg i moderne skøytehistorie som nederlenderne. Men de arrangerte løp på kanaler og elver hvis det var frost nok, og fra slutten av 1800-tallet utfolda de seg i kunstfrosne ishaller. En av de første ishallene i Europa var Palais de Glace i Brussel, og Grand Prix de Bruxelles, som ble arrangert fra 1893, var en internasjonal hurtigløpskonkurranse med pengepremier. Ennå på 1950-tallet var slike innendørskonkurranser ganske populære. På denne tida drista man seg til å arrangere enkelte utendørskonkurranser også, men den eneste vi har kjente resultater fra i dag, foregikk i 1956 i Rode Sluis nær Moerbeke like ved grensen til Nederland. Distansene var 500, 1500 og 3000 m og vinnerne var nederlendere.
Fra tid til annen har disse belgiske shorttrackerne prøvd seg på de store utendørsbanene. Da OL-banen blei bygd i Chamonix, tok noen belgiere turen dit for å trene og deltok i en del konkurranser. Gaston van Hazebroeck oppnådde to 17.-plasser i OL 1924, men blei slått av Thunberg med 34 sekunder på 1500 m og 95 sekunder på 5000 m. Roger Bureau ble faktisk nr. 7 i EM på samme sted to år etter, men i svak konkurranse. Neste gang de prøvde seg, i Garmisch 1936, blei de fullstendig til latter da Charles de Ligne blei slått av Harry Haraldsen med en runde på 1500 m og med nærmere 6 runder av stakkars Willy Sandtner på 10000 m. Den samme de Ligne deltok forøvrig også i en rekke andre idrettgrener, ofte med noe mer heder. Det er en tendens at de belgierne som deltok på skøyter i utlandet var allsidige, det var få som egentlig spesialiserte seg på skøyter – kanskje ikke så overraskende.
På 1950-tallet tok noen bemidlede belgiere skøyteturer til Davos sammen med alle nederlenderne som gjorde det samme, og de deltok i de mesterskapa som blei arrangert der. Robert Laboubee og Pierre Huylebroek skjemte seg ikke totalt ut med tidene sine. Francois Brueren nådde et anstendig sprintnivå på 60-tallet. På 70-tallet prøvde man å bygge opp et landslag. Utøvere som Michel Piens, Gilbert van Eesbeck og den lovende sprinteren Alain Moechars oppnådde hederlige resultater, men blei fort borte. Linda Rombouts forsvant like raskt fra mesterskapa, men deltok i mange år på lavere plan. På 1980-tallet var det innført internasjonale shorttrackmesterskap, og siden belgierne hadde holdt på med dette i mange år, kutta de ut hurtigløpssatsinga, og med unntak for Geert Blanchaert som en enslig slenger på dårlige tider i EM 1988, forsvant belgierne fra skøytemesterskapa. Skøytesporten syntes død i Belgia. Inntil EU oppmyka nasjonalitetskriteriene sine tidlig på 1990-tallet.
Bart Veldkamp, europamester 1990 og olympisk gullvinner på 10000 m 1992, kryssa grensen da 3-mannskvoten blei innf¿rt i 1993 og han blei satt ut av landslaget. Fra og med 1996 gikk han for Belgia og ble brått landets fremste vinteridrettsutøver gjennom tidene. Som belgier fikk han 13 distanseseire i allroundmesterskap og sølv i EM og bronse i VM sammenlagt, begge i 2001. Kampen hans om EM-tittelen det året var en av de mest dramatiske gjennom tidene. Dessuten har han en verdensrekord på 3000 m og 4 medaljer i OL og enkeltdistansemesterskap, 2 av dem i sølv.
Bart blei ikke noen storkjendis i Belgia, men dukka opp i mediabildet fra tid til annen. I 2002 fikk han selskap av en ny avhopper fra Nederland, André Vreugdenhil, en av de første klappskøytepionerene, med sølv fra junior-VM 1997. Han ble nr. 6 i EM det året og beste belgier da, men har siden ikke lykkes.
Belgiere like sør for grensen har lenge deltatt i nederlandske regionale aktiviteter, og det arrangeres belgiske mesterskap på nederlandske kunstisbaner. Under Veldkamps belgiske karriere var det en viss vekst i dette miljøet, og denne trenden ser ut til å fortsette, men litt tilskudd fra konverterende inlinere. De siste åra har den hjemmeavla Kris Schildermans deltatt i europamesterskapa, og Nele Armée har også klart kvalifiseringsgrensene. Kanskje kan de Lignes arvtakere se ei lys framtid i møte. Men det er ennå knapt et par dusin belgiske hurtigløpere. Anleggssituasjonen er i det blå. Planene om en belgisk kunstisbane forblir på papiret, og det meste belgierne har å gå på i hjemlandet er 200-meters ovaler rundt noen ishockeybaner.
Belgiske rekorder (okt 2008):
Werner van Engeland 11,14 Eindhoven 1 nov 1997
André Vreugdenhil 36,71 Hamar 19 jan 2002
Wim de Deyne 1.12,44 Calgary 12 aug 2007
Bart Veldkamp 1.49,00 Calgary 4 mar 2001
Bart Veldkamp 3.47,56 Torino 5 feb 2006
Bart Veldkamp 6.23,64 Calgary 2 mar 2001
Bart Veldkamp 13.27,48 Salt Lake City 22 feb 2002
André Vreugdenhil 146,860 Hamar 19-20 jan 2002
36,71-1.12,79-37,19-1.13,13
Bart Veldkamp 151,183 Calgary 19-20 mar 1999
37,96-3.48,26-1.49,60-6.26,47
Bart Veldkamp 154.808 Hamar 6-7 feb 1999
38,10-6.31,45-1.51,46-13.28,20
Kristien Meewis 12,65 Eindhoven 2 jan 1999
Nele Armée 43,51 Berlin 20 okt 2007
Nele Armée 1.24,29 Erfurt 28 jan 2007
Nele Armée 2.05,84 Calgary 17 nov 2007
Nele Armée 4.23,59 Calgary 16 nov 2007
Linda Rombouts 9.13,73 Eindhoven 11 feb 1989
Linda Rombouts 190,105 Inzell 5-6 jan 1975
47,30-1.38,17-46,28-1.34,88
Nele Armée 178,894 Innsbruck 23-24 feb 2007
46,11-2.22,61-1.34,08-5.04,07
Statistikk:
Belgiske distansevinnere i internasjonale mesterskap:
1.Bart Veldkamp 13 seire, 7 i VM og 6 i EM, hvorav 5 på 5000 m (2 i EM, 3 i VM) og 8 på 10000 m (4 i EM, 4 i VM).
Belgiske poengplasseringer i OL:
| GULL | Sølv | bronse | 4. | 5. | 6. | |
| 500m menn | ||||||
| 1000m menn | ||||||
| 1500m menn | ||||||
| 5000m menn | 1 | |||||
| 10000m menn | 1 | |||||
| Totalt, menn | 1 | 1 | ||||
| 500m kvinner | ||||||
| 1000m kvinner | ||||||
| 1500m kvinner | ||||||
| 5000m kvinner | ||||||
| Totalt, kvinner | ||||||
| Totalt | 1 | 1 |
De mest brukte landslagsutøverne:
1.Bart Veldkamp 31 seniorrepresentasjonsoppgaver
2.André Vreugdenhil 6
3.Pierre Huylebroek 4
4.Robert Laboubée,
Michel Piens,
Linda Rombouts og
Gilbert van Eesbeck 3
8.Gaston van Hazebroeck,
Francois Brueren,
Jean Massez,
Alain Moechars og
Kris Schildermans 2
13.Louis de Ridder,
Philippe van Volcksom,
Marcel Moens,
Roger Bureau,
James Graeffe,
Charles de Ligne,
Georges Detaille og
Geert Blanchart 1