Skøyter - Skøytegeografi

DanmarkDansk flagg

Hovedkilder: Preben Gorud Petersen, Arild Gjerde og Marnix Koolhaas

Forhenværende baklengsstormakt på frammarsj

Forutsetningene for utviklingen av skøytesporten i Danmark var egentlig gode. De hadde fjorder, elver, sjøer og havneområder som ikke sjelden frøys til om vinteren, og de var lite plaga med nedsnødde isflater. Og skøytesporten har også vært dyrka i Danmark siden oldtida, like lenge som i Norge. Arkeologene finner rikelig med islegger som vikingene har brukt til å ferdes over isen med. Den danske vinteren er kaldere enn den nederlandske, og det er bare historiske grunner til at Danmark ikke er like stor skøytestormakt som naboen i sør.

De første klubbene blei grunnlagt i København og Frederiksborg så tidlig som 1869. Københavnsklubben, Kjøbenhavns Skøjteløberforening, eller KSF, er fortsatt aktiv og en av verdens eldste skøyteklubber. Danskene begynte tidlig med konkurranser også. Det første kjente løpet blei arrangert den 23. januar 1871 på Sortedamsøen i hjertet av København. Ikke mange land har eldre kjente resultater. KSF blei medlem av ISU i 1893, på et tidspunkt da det nederlandske, det britiske og det tysk-østerrikske forbundet og klubber fra Stockholm, Budapest og Hamar var de eneste andre medlemmene. Skøytesporten var utrolig populær på dette tidspunktet, og siste del av 1800-tallet var begunstiga med en serie gode vintre. Fra 1885 var den 200x500 m store Peblingesøen like inntil Sortedamsjøen det store skøytesenteret i Danmark. Den blei regelmessig brukt i kalde vintre inntil 1956, og de danske mesterskapene der trakk tusener av tilskuere.

Men til tross for denne populariteten blei det ikke satt inn ressurser på anleggssida. De nasjonale løpa foregikk nesten bare på innsjøis, landbaner var et sjeldent og forbigående fenomen. Dessuten er hurtigløp i Danmark et nokså særegent københavnsk fenomen, det er så godt som ukjent utenfor hovedstaden. Det er ikke kjent om friserne i sørvest har drivi med hurtigløp i historisk tid. Men Allan Heilmann, dansk mester 1924 og 1929, anla en bane på Skagen da han fikk jobb som klitfoged der p 20-tallet. Sønnen Niels tok antakelig sine første skjær der, men det er ikke kjent noen resultater.

Etter hvert som hurtigløpssporten vokste fikk danskene vondt for å holde følge med konkurrenter fra land med lengre, hardere vintre, men snart fant de en spesialitet: baklengsløp! De danske mesterskapa hadde baklengsløp på programmet inntil 1924, og baklengstidene sto ofte ikke langt tilbake for forlengstidene. De danske baklengsløperne satte flere verdensrekorder, og flere av dem er ennå ikke slått. Den mest bemerkelsesverdige er likevel kanskje 59,0 på 500 m av Vilhelm Hastrup i 1912.

Landskapsmaleri av GrothDen første dansken som deltok internasjonalt var Thorvald Groth, en arkitekt fra København som var med på de første stevnene på Sortedamssøen og deltok på stevner i Norge, Danmark og Tyskland 1885 til 1887. Før hans altfor tidlige bortgang i 1891 fikk han utgitt ei handbok i skøyteløp og ispreparering som sies å ha fått stor utbredelse i Europa. Han rakk så vidt å oppleve den neste internasjonale dansken, Emil Schou, som deltok i EM i Hamburg 1891. Han er tilsynelatende bosatt i Hamburg og medlem av arrangørklubben, men bak navnet hans står det Danmark i parentes. Han var en dyktig løper også, som blei nr. 5 på de to korteste distansene og tok andreplass på 3 engelske mil foran den sterke Hamar-løperen Adolf Norseng. Sammenlagt ville han blitt nr. 3 hvis man hadde brukt den poengberegninga som blei innført i 1908.

Den neste vi hører fra er Ejnar Sørensen, som debuterer i EM i Stockholm 1905 med en 10.-plass på 10000 m. I 1907 tar han turen til VM i Trondhjem uten å utmerke seg, og vi finner ham også i det berømmelige mesterskapet i Davos året etter, hvor han går en bra 10000 m til 19.07,4 og 9.-plass. Likevel blir han plassert i juniorklassen i VM 1909, og får heller ikke noe gjennombrudd i mildværsvinteren 1910, med to 13.-plasser som best i det dyvåte EM i Viborg. Men i 1911 er han med i begge mesterskapa, som begge går i Norge. Nå har han forbedra seg betraktelig på de kortere distansene, og utmerker seg med en 5.-plass på 1500 m i EM på Hamar og 8.-plass sammenlagt i begge mesterskap. Den siste sesongen hans, 1912, var han i Davos der han satte en rad danske rekorder. Han var en allsidig sportsmann som også utmerka serg i roing. Uheldigvis døde han av influensa sommeren 1912, på toppen av karriera si.

Så er det stille lenge. Dansk Skøjte Union stiftes i 1912 og melder seg inn i ISU. Det nye systemet hvor stevner må avtales med ISU på forhånd passer dårlig for de ustabile danske vinterforholda. To verdenskriger kommer og går. 30-tallet er spesielt trist, uten en eneste skøytevinter. Men Aage Justesen, en grafiker fra København som bodde i Zürich, gikk på skøyter på fritida og oppnådde bra tider i Davos. Allerede den første sesongen slår han den danske rekorden til Sørensen på 500 m. I løpet av de fire neste sesongene gikk han den ned til 45,1 før han la opp som skøyteløper.

Et par av krigsvintrene var kalde, i 1941 og 1942 blei det danske mesterskapet arrangert for 6. og 7. gang med Erik Hviid som vinner. Den kjente norske løperen Mons Mjelde er i landet og fungerer som trener. Hviid og broren hans Jørgen er også blant de beste ishockeyspillerne i landet, og faste på landslaget. Men nivåvet er ikke så overvettes, og en avisartikkel fra VM i ishockey 1949, der Danmark møtte Canada i første gruppespillsrunde og blei sltt 47-0, er ganske beskrivende. Det framgår at en gang da den danske mesteren i hurtigløp Erik Hviid kom på et gjennombrudd, var det en kanadisk back som tok opp jakta, og raskt klarte å innhente dansken. Avisreferatet legger heller ikke særlig vekt på å skjule at den kanadiske backen gikk baklengs ved anledningen. En annen anekdote er fra den neste kampen da danskene tapte 1-25 mot Østerrike. Det danske målet kom etter at det i lengre tid hadde oppstått de merkverdigste hull i det østerrikske forsvaret. Årsaken var visstnok at keeperen hadde vedda med lagkameratene at han skulle klare å holde buret reint gjennom kampen.

Vinteren 1947 var også lang og kald, og da de internasjonale mesterskapa tok til igjen var et par dansker på plass, Niels Heilmann og Svend Erik Jacobsen, trent av Mjelde. Men resultatene var svake. Året etter skal det være olympiske leker i Sveits, og Aage Justesen griper sjansen. Han har ikke konkurrert på 7 år, men får raskt overbevist den olympiske komiteen om at han bør delta. Han blir danmarks første olympiske representant i hurtigløp ved lekene i St. Moritz med 29.-plass og hederlige 46,4 på 500 m, og hele 11 mann bak seg på listene.

Kurt StilleDeretter kommer en serie milde vintre inntil 1954-1956 da det blei arrangert danske mesterskap tre år på rad. Vinneren av det første og det siste av dem heter Kurt Stille. I 1956 flytter han til Finland og danner et danseband for å livnære seg mens han forbereder seg til skøytesesongen. VM 1957 i Östersund var et minneverdig og fargerikt mesterskap som blant annet var prega av de røde kinesernes debut og et par besynderlige fargeklatter nederst på resultatlistene, en danske og en spanjol. Det var her Kurt Stille fikk tilnavnet sitt, «Den baskende krage&rdaquo;. Men i motsetning til spanjolen kom han tilbake. Allerede neste sesong klatra han betydelig på listene. I 1958 flytta han til Norge og med instruksjon fra slike folk som Harry Haraldsen og Aage Johansen, klatra han videre. Ved EM på Bislett 1960 oppnådde han den første av en rekke forsmedelige 17.-plasser, da han såvidt unngikk å kvalifisere seg til 10000 m. Ved OL i Squaw Valley blei det en ny 17.-plass på tiern med gudbedremeg nøyaktig 17 minutter. Etter en svakere sesong i 1961 lå han fortsatt under 17-tallets forbannelse i 1962, da han høsta inn et sådant på begge 5000-meterne i mesterskapa.

Men etter å ha fått et innblikk i nordmennenes grundige forberedelser til den påfølgende sesongen kom gjennombruddet i EM i Göteborg 1963, der han oppnådde en 9.-plass på 5000 m og 14.-plass sammenlagt. Under VM i Karuizawa var han uheldig med forholda, men i begge mesterskapa 1964 kvalifiserte han seg til 10000 m og han oppnådde en 13.-plass sammenlagt i VM med litt hjelp fra ustøe konkurrenter. OL-innsatsen blei skapelig, med 12.-plass på 5000 m og 9. på 10000 m. Stille var en stor publikumsyndling, men ga seg etter OL-sesongen og gikk over til langrenn, hvor han var flittig deltaker i diverse turskirenn i ei årrekke.

Etter Stille har vi ikke hørt mye fra danske hurtigløpere. KSF la ned hurtigløpsaktivitetene sine etter 1964, men i 1972 kom Hurtigløberforeningen af 1972, som arrangerte stevner på Løjesø ved Holte nord for København og sendte Tom Lausen og Lars Traberg til løp i Norge og Sverige på 80- og 90-tallet uten at det blei oppnådd noen toppresultater. De første ishallene blei bygd i 1959. I dag er det 15 av dem. De brukes mest til kunstløp, hvor danskene har levert noen pene resultater de siste åra, og til ishockey. Bare et par klubber satser seriøst på short-track ennå.

GenforeningspladsenSå, i 2002, kom sensasjonen. En stor kunstfrossen bane blei anlagt på Genforeningsplassen i København med mobilt fryseutstyr. Det danske lokale- og anleggsfondet hadde blitt infiltrert av folk fra HLF72! Det blei arrangert stevner fra første sesong, og de har siden vært årvisse. En av deltakerne i det første stevnet var Oliver Sundberg, en rulleskøyteløper, som vant de to lengste distansene. Med OL i Torino i sikte vendte han tilbake i 2005 med sin rulleskøytekollega Cathrine Grage. De deltok for første gang utenlands i Groningen den sesongen, og Kurt Stille mista sine første danske rekorder.

Cathrine GrageNeste sesong var forbedringen dramatisk, og de danske rekordene blei knust på alle distanser. De deltok på verdenscupstevnet i Torino, og uka etter i Inzell fikk den ikke-baskende Grage sine første verdenscuppoeng. Med Torino-tidene var de kvalifisert for EM, og begge deltok på Hamar der de tiltrakk en god del oppmerksomhet, men mest på grunn av nasjonaliteten. De blei ikke tatt ut til OL, og droppa verdenscupen for resten av sesongen, bortsett fra at Grage deltok i verdenscupfinalen der hun merkelig nok var kvalifisert for 100 m.

Sesongen etter var framgangen igjen påtakelig, spesielt etter en tur til Oval-finalen i Calgary. De deltok mer i verdenscupen og kvalifiserte seg igjen til EM, hvor de klatra litt på listene siden sist. Sommeren etter begynte kneproblemene til Sundberg og han gikk glipp av sesongen, men Grage fikk ytterligere framgang. Hun var fast verdenscupdeltaker og kom med i VM på enkeltdistanser for første gang, der hun blei nr. 14 og 20 på de to lengste distansene.

I skrivende stund er verdenscupsesongen 2008/09 i gang, uten Oliver Sundberg, som nylig har hatt en kneoperasjon og ingeniøreksamen. Grage er med, stadig noen sekunder bak de aller beste, men med gode muligheter for å oppnå målet sitt om å delta i Vancouver-OL. Samtidig har Anders Holm oppnådd tider som ikke er langt fra verdenscupstandarden og skøytesport er populært på Genforeningspladsen, så til tross for at den ennå er ukjent utenfor København, er det håp for ei lysere framtid for skøytesporten i Danmark.

Statistikk(November 2008):

Danske rekorder:

Oliver Sundberg 11,33 Groningen 5 mar 2006
Oliver Sundberg 37,98 Calgary 16 mar 2007
Oliver Sundberg 1.13,38 Calgary 17 mar 2007
Oliver Sundberg 1.52,60 Calgary 14 mar 2007
Oliver Sundberg 3.55,83 Calgary 13 mar 2007
Oliver Sundberg 6.48,67 Calgary 15 mar 2007
Oliver Sundberg 14.25,57 Erfurt 17 feb 2007
Oliver Sundberg 150,035 Calgary 16-17 mar 2007
(37,98-1.14,01-38,36-1.13,38)
Oliver Sundberg 156.135 Calgary 13-15 mar 2007
(38,43-3.55,83-1.52,60-6.48,67)
Oliver Sundberg 172.044 Arendal 27-28 jan 2007
(40,28-7.28,83-2.01,10-15.30,3)

Cathrine Grage 12,43 Heerenveen 5 mar 2006
Cathrine Grage 43,19 Calgary 10 mar 2007
Cathrine Grage 1.23,07 Calgary 17 mar 2007
Cathrine Grage 2.03,21 Calgary 17 nov 2007
Cathrine Grage 4.13,85 Calgary 16 nov 2007
Cathrine Grage 7.20,45 Kolomna 1 des 2007
Cathrine Grage 15.14,90 Calgary 15 mar 2007
Cathrine Grage 170,245 Calgary 16-17 mar 2007
(43,49-1.23,82-43,31-1.23,07)
Cathrine Grage 181,579 Gothenburg 20-21 jan 2007
(45,34-2.14,18-1.30,66-4.37,1)
Cathrine Grage 173,171 Calgary 13-14 mar 2007
(43,29-4.18,51-2.05,97-7.28,06)

De mest brukte landslagsutøverne:

1.Kurt Stille 17 representasjonsoppgaver

2.Einar Sørensen 5
3.Cathrine Grage 4
4.Svend E. Jacobsen,
Niels Heilmann og
Oliver Sundberg 2
7.Emil Schou og
Aage Justesen 1