Canada
Hovedkilder: Skøytenytt, WSSSA National All Time & Encyclopedia, resultatfiler fra Marnix Koolhaas.
På toppen igjen
Tross at landet ligger langt mot nord, er ikke forholdene i Canada ideelle for skøytesporten. Kystklimaet i de tettest befolkede områda er for mildt, og i innlandet gjør de store snømengdene og den sterke frosten det ofte til en tøff jobb å holde banene ved like. Men når det en sjelden gang forekom barfrost, brukte indianerne «islegger» på vikingvis, de bandt leggbein av husdyr på føttene som framkomstmiddel på isen. I 1604 slo den franske oppdagelsesreisende Sieur de Monte seg ned på St. Croix-øya, skreiv om isleggene i beretningene sine og brukte dem sjøl sammen med mannskapet sitt.
På 1800-tallet brakte store mengder innvandrere skøytesporten med seg fra Europa, og det første løpet blei avholdt på St. Lawrence-elva i 1854 mellom 3 britiske offiserer. Den første hurtigløpsturneringa blei organisert i Kingston, Ontario i 1865 som del av det årlige karnevalet. Mellom 1860 og 1870 blei det bygd omtrent et dusin ishaller i Canada og rundt 1875 var skøytesporten oppdelt i kategoriene «fancy», «figure», «stunt», «trick», and «speed».
Nå utvikla det seg raskt, fellesstartløp over mil og yards blei populære og de beste løperne konkurrerte om pengepremier. Som i USA var de beste av dem ofte irske. Hugh McCormick fra St. John, New Brunswick, var Canadas første store løper som satte flere verdensrekorder på 1880-tallet og utkjempet matcher med Axel Paulsen, som han vant (1890) og Harald Hagen, som han tapte (1892). Blant annet var han førstemann i verden under 3 minutter på 1 engelsk mil, en legendarisk prestasjon på den tida.
McCormick estate har lagt ut litt historie.
Frank Dowd, en annen ire, satte verdensrekorder som 16-åring og hadde proffmatcher mot McCormick. Han ga seg før han var 20, men først presterte han å få tilbake amatørstatusen, en ikke liten prestasjon den gangen, og vinne det første kanadiske amatørmesterskapet i 1888.
Canadian Amateur Skating Association blei grunnlagt i november 1887 og meldte seg inn i ISU i 1894 som første utenomeuropeiske forbund. ISU lot dem arrangere verdensmesterskapet 1897, som ble vunnet suverent av hjemmefavoritten Jack McCulloch fra Winnipeg, enda en ire. En annen kanadier som satte rekorder på 1890-tallet var mannen med det raske navnet Harley Davidson fra Toronto. Tidlig på våren 1897 blei det rapportert fra Dawson City at indianeren Crutzkonutzkosecki (tilsynelatene av polsk avstamning) fra Nuklukahyet hadde gått 500 m på 44,8 og 1500 m på 2.20,2 – ikke så utrulige tider idag, men godt under verdensrekordene den gangen.
Ishockeyen begynte nå å gjøre innhogg, og i begynnelsen av det nye århundret mista de kanadiske løperne hegemoniet sitt til en serie toppløpere fra USA. Men enkelte gode amatørløpere som sprinterne Fred Robson og Lot Roe fra Toronto, allrounderne James Drury og Russ Wheeler fra Montreal og Fred Logan fra St. John fikk med seg noen førsteplasser. Imidlertid sto kvinnene opp og overtok det hegemoniet som mennene hadde mista. Gladys Robinson fra Old Orchard SC, Toronto var verdens beste kvinnelige hurtigløper tidlig på 20-tallet og fra 1925 tok klubbkameraten Leila Brooks Potter over og satte mer enn et dusin verdensrekorder. Som demonstrasjonsøvelse gikk hun en 1500 m fellesstart i OL i Lake Placid i 1932 på 2.54,0, da verdensrekorden ennå var 3.10,4.
Det måtte olympiske leker til for å lure den første kanadiske løperen over Atlanterhavet. Charles Gorman fra St. John dro til Chamonix i 1924 med en 7.-plass på 500 m som beste resultat og gjentok bedriften i St. Moritz 1928. Gorman blei også nordamerikansk utendørsmester 1924 og 1927, det skulle gå 50 år før neste mannlige kanadier klarte det samme. Gladys Robinsons bror Ross satte en verdensrekord på 3 miles i 1930, og selvsagt var de kanadiske løperne frampå i fellesstartlekene i Lake Placid 1932, det blei medaljer på alle distanser ved Alex Hurd fra Hamilton, Ontario, Bill Logan fra St. John of Frank Stack fra Winnipeg. Stack var litt av en type. Han fikk ei lang og bemerkelsesverdig karriere som kulminerte ved OL i St. Moritz i 1948 da han blei nr. 6 på 500 m, 42 år gammel. Alex Hurd hadde inntil siste sesong (2008) verdensrekorden på 500 m baklengs, satt på Jevnaker i 1934, med 55,3.
Men interessen for skøyter uten puck var synkende, og dermed også økonomien. Utendørsbanene stengte en etter en, og man beslutta å ikke sende noe lag til OL 1936. Nivået sank betydelig, men Betty Mitchell fra Winnipeg gjorde det bra på 1940-tallet og vant tre nordamerikanske mesterskap. Gordon Audley, også fra Winnipeg, vant en overraskende bronsemedalje på 500 m i OL 1952, og Doreen McLeod Ryan fra Edmonton fikk ei lang karriere, vant det nordamerikanske mesterskapet i 1952 og oppnådde hederlige plasseringer i OL 1960 og 1964. Ei lang karriere hadde også Ralph Olin fra Calgary, han deltok i OL i 4 år på rad fra 1952, en rekord for skøyteløpere på det tidspunktet, men fikk ikke noen egentlig hederlige plasseringer.
Denne noe falmende skøytenasjonen slo skøyteverdenen med undring i 1962, da Paul Enock, en australsk syklist som hadde giftet seg til et kanadisk statsborgerskap, kom til Norge for å prøve skøytesporten og slo til med en 3000 m på 4.37,2 – 3 sekunder under verdensrekorden! Det som gjorde saken verre var at han gikk løpet i stillongsen til kona, som hun hadde lånt ham på grunn av et uhell med strykejernet dagen før!
Men denne stillongsen var lagd av nylon, det første hele kunststoffplagget som var brukt i skøyteløp, og Enocks suksess var sannsynligvis inspirasjonen til det berømte gjennombruddet for nylondraktene året etter. Dette løpet gjorde Enock med ett til en av favorittene foran verdensmesterskapet, men en forkjølelse satte kjepper i hjula for ham der, og seinere på året blei han sterkt skadd i ei bilulykke som også tok livet av kona hans, den berømte stillongseieren. Han kom tilbake i 1965 og gikk bra i verdensmesterskapet på Bislett med en 13.-plass sammenlagt og to 8.-plasser på langdistansene, men sank siden nedover på listene.
1962 er også året da de kanadiske parstartmesterskapa blei arrangert for første gang. Etter 1968 har de vært de eneste tellende kanadiske mesterskapa. Skøytesporten var nedjustert fra publikumssport til olympisk sport, og for å trene olympiere holdt man utendørsbaner åpne i Edmonton, Saskatoon, Winnipeg og Calgary. Da løperne fikk mer erfaring med å løpe for egen motor begynte nivået å stige igjen tidlig på 70-tallet, med forløpere som Robert Boucher fra Winnipeg (39,9 på 500 m i 1968), Robert Hodges fra Saskatoon, Kevin Sirois fra Red Deer og Andrew Barron fra Calgary. Silvia Burka fra Winnipeg fikk gode tider i OL i Sapporo 1972 og i 1973 vant hun junior-VM og fikk en fjerdeplass i sprint-VM på Valle Hovin. Det så ut som om man her hadde et talent av rang.
I 1974 blei den tidligere nederlandske toppløperen Jorrit Jorritsma ansatt som den første heltids forbundstreneren, og på laget sitt tok han med en knapt 16 år gammel kortbaneløper som debuterte ved verdensmesterskapet på Bislett 1975 i stedet for den bedre kvalifiserte Barron og ikke på noen måte gjorde seg bemerka. Navnet var Gaetan Boucher. Seinere på året tok Cathy Priestner fra Calgary bronse i sprint-VM og blei nr. 5 i VM allround. Et år etter tok hun sølv i OL på 500 m, Burka ble verdensmester allround og Elizabeth Appleby fra Winnipeg vant junior-VM, hvor Boucher blei nr. 4 i sin klasse før han vant sin første seniormedalje på 500 m ved VM i Heerenveen. Det virka som Canada plutselig hadde et vell av toppløpere å øse av.
Burka fulgte opp suksessen med et sprint-VM 1977 og kunne vunnet allround-VM det året også uten fallet på 3000 m. Boucher tok sølv bak Heiden i sprint-VM 1979 og 1980, og blei regna for å være favoritt til å overta sprinttronen, men tapte i 1981 på grunn av et fall og i 1982 på grunn av en dårlig første 1000 m. Men han blei nr. 9 i VM allround, den første kanadieren som fullførte et allround-VM for menn siden Enock, og den beste VM-plasseringa siden McCulloch i 1897. Etter en dårlig sesong i 1983 kom han tilbake for fullt i 1984 og vant OL-gull ikke bare på sin spesialdistanse 1000 m, men også 1500 m. Og i sprint-VM, som han holdt på å ødelegge på samme måten som i 1982, slo han ut sin overmann Khlebnikov fra det mesterskapet med en taktisk triumf i samløp på den siste 1000 m, kanskje det mest spennende samløp i noe sprint-VM. Disse prestasjonene fikk han Oscar-statuetten for, som første kanadier. Han trappa ned i 1985 etter et nytt sprintsølv bak det nye fenomenet Zjelezovskij, og ga seg helt etter en 5.-plass på spesialdistansen i OL i Calgary 1988.
Gaetan Boucher var en av tidenes mest elegante løpere,
og dro opp ei rekke nye løpere fra Quebec-provinsen, spesielt
etter at kunstisbanen i hjembyen Ste Foy blei åpna i 1978.
Jean Pichette og Benoit Lamarche i allround og Jacques og Guy
Thibault i sprint, alle fra Quebec City, gjorde iherdige forsøk
på å nå toppen, med olympiske leker på
hjemmebane som ytterligere motivasjon. Pichette vant to medaljer
i junior-VM og Lamarche blei den tredje kanadier etter krigen som
fullførte et allround-VM med sin 9.-plass i 1987. Lekene
i Calgary blei ikke noen stor suksess for hjemmelaget, men i VM
på Medeo etter OL blei Pichette nr. 5 med to distansebronser,
og kjempa faktisk om tittelen inntil 10000 m.
Etter 1988 opplevde Canada noe av et etterolympisk trauma. De fleste løperne forsvant eller falt nedover på listene. Skøytesporten flytta innendørs, ikke bare i Calgary, men også i resten av landet, fra 400 m-banene til shorttrack-hallene, ei utvikling som spesielt gjorde seg gjeldende i Quebec-regionen, som ikke har gitt oss så mange hurtigløpere siden da, men ei rekke store shorttrackere. Men Shelly Rhead fra Saskatoon holdt et bra sprintnivå, og fikk snart selskap med talenter som Susan Auch fra Winnipeg, Manitoba, Catriona LeMay fra Saskatoon, Kevin Scott fra Sault Sainte Marie, Ontario, Sean Ireland fra Mississauga, Ontario og Neal Marshall fra Victoria, British Colombia, som klatra gradvis fra beskjedne plasseringer til verdensrekordnivå med de ypperlige treningsforholda i Calgary.
Siden 1994 har kanadierne litt etter litt blitt sterkere, og i dag kan vi si at de er tilbake der de slapp for et hundre år siden, på toppen. I dag er de nederlendernes eneste egentlige rivaler. De har tatt 2 VM allround, 14 olympiske medaljer, fire av dem i gull, 13 distansemesterskap og satt flere dusin verdensrekorder. De vant sprint-VM hvert år 1999-2003, fordelt med 4 til Jeremy Wotherspoon fra Red Deer, Alberta (født i Humboldt, Saskatchewan), som ennå jakter på Zjelezovskis rekord med 6 sprintmesterskap, og 1 til Mike Ireland (2001), og i enkeltdistansemesterskapa har de siden 1998 vært uten gull bare i 2000. De 13 gullmedaljene har også kommet ved 7 forskjellige løpere, Catriona LeMay Doan, Sylvain Bouchard fra Loretteville, Quebec, Jeremy Wotherspoon, Cindy Klassen og Clara Hughes, en omskolert olympisk medaljevinner på sykkel, begge fra Winnipeg, Kristina Groves from Ottawa, og Denny Morrison fra Fort St. John.
LeMay Doan klarte i 2002 som andre kvinne i historien å
forsvare OL-gullet sitt på 500 m. Hun vant også sprint-VM
i begge OL-sesongene. Fra 1995 til 2002 var Canada representert
hvert år på 10000 m i VM, med Dustin Molickis 5.-plasser
sammenlagt de to siste åra som topp. Etter tre magrere år har de v&arlig;rt på de tre siste åra igjen, med en ny 5.-plass til Denny Morrison på hjemmebane i 2006 som den beste. De kvinnelige allrounderne
holder derimot dampen oppe så det suser, og kjemper med nederlenderne om hegemoniet etter de tidligere uslåelige tyskerne under ledelse
av sin kinesiske trener Wang Xiuli. Siden Burkas 6.-plass i 1980
var de bare sporadisk innom finaledistansen i VM, med beskjedne
plasseringer, men Cindy Klassen fra Winnipeg, som brøyt
gjennom med seier på 1000 m i junior-VM på Geithus
1999, klatra til 4.-plass i VM 2001, tok sølv året
etter og kunne endelig reise hjem fra Ruddalen med laurbærkransen
2003. Klassen vant sitt andre VM suverent på hjemmebane i 2006, og Groves, Hughes, Christine Nesbitt fra London, Ontario (født i Melbourne, Australia) og Brittany Schussler, nok en løper fra Winnipeg, har sikra god representasjon i øvre del av sammenlagtlistene de siste åra.
Olympic Oval i Calgary har avgjørende betydning for skøytesporten i Canada. Den er verdens raskeste bane i dag og har et flertall av verdensrekordene. Her har kanadierne toppforhold for trening nesten hele året og det er ikke overraskende at de også har en overvekt av verdensrekordene. Calgary er skøytesportens Mekka i dag. Utenlandske løpere flokker seg om den for å utnytte treningsfasilitetene og den rekordraske isen. Skøytefans drømmer om å reise dit hvis de ikke alt har gjort det. Takket være Olympic Oval kan de kanadiske se fram til Vancouver-lekene i 2010 med optimisme.
Ennå er ikke skøytesporten i Canada en stor publikumsidrett. De største begivenhetene i Calgary, verdenscuper og verdensmesterskap, trekker mange tilskuere, men ellers er det mest ganske skrint på tribunene. Skøytesporten har ikke noen sterk posisjon i den kanadiske mediavirkeligheten og løperne har ikke haugevis med fans. Det er heller ikke mer enn ei handfull hurtigløpsbaner over hele landet med noen aktivitet å snakke om. Ennå er skøytesporten mest en olympisk sport. Tidene vil vise om lekene i Vancouver vil forandre noe på det.
Statistikk (november 2008):
Kanadiske rekorder:
Mark Nielsen 9,45 Salt Lake City 10 jan 2003
Jeremy Wotherspoon 34,03 Salt Lake City 9 nov 2007 (WR)
Jeremy Wotherspoon 1.07,03 Salt Lake City 11 nov 2007
Denny Morrison 1.42,01 Calgary 14 mar 2008 (WR)
Arne Dankers 3.41,96 Calgary 29 oct 2005
Arne Dankers 6.14,01 Salt Lake City 19 nov 2005
Arne Dankers 13.10,58 Heerenveen 4 des 2005
Jeremy Wotherspoon 137,230 Calgary 18-19 jan 2003 (WR)
34,41 - 1.08,41 - 34,49 - 1.08,25
Philippe Riopel 148,210 Calgary 12-14 mar 2008
35,34 - 3.46,34 - 1.46,71 - 6.35,77
Lucas Makowsky 150,057 Calgary 12-14 mar 2008
36,23 - 6.25,71 - 1.45,78 - 13.21,93
Catriona LeMay-Doan 10,33 Salt Lake City 10 jan 2003
Catriona LeMay-Doan 37,22 Calgary 9 des 2001
Cindy Klassen 1.13,11 Calgary 25 mar 2006 (WR)
Cindy Klassen 1.51,79 Calgary 20 nov 2005 (WR)
Cindy Klassen 3.53,34 Calgary 18 mar 2006 (WR)
Cindy Klassen 6.48,97 Calgary 19 mar 2006
Cindy Klassen 149,305 Calgary 24-25 mar 2006 (equals WR)
38,18 - 1.13,46 - 37,84 - 1.13,11
Christine Nesbitt 153,856 Salt Lake City 9-11 nov 2007 (WR)
38,41 - 1.52,75 - 1.13,92 - 4.05,42
Cindy Klassen 154,580 Calgary 18-19 mar 2006 (WR)
37,51 - 3.53,34 - 1.51,85 - 6.48,97
VM allround: 4
Verdensmestre allround: 3
Sprint-VM: 9
Sprintverdensmestre: 5
Seire i VM på enkeltdistanser: 13
Enkeltdistansemestre: 7
Mannlige sammenlagtmesterskap: 7
Mannlige sammenlagtmestre: 4
Kvinnelige sammenlagtmesterskap: 6
Kvinnelige sammenlagtmestre: 3
Mannlige allroundmesterskap: 1
Mannlige allroundmester: 1
Kvinnelige allroundmesterskap: 3
Kvinnelige allroundmestre: 2
Verdensmesterskap totalt: 26
Verdensmestre: 11: McCulloch, Burka, Boucher, LeMay-Doan, Bouchard,
Wotherspoon, Ireland, Klassen, Hughes, Groves, Morrison.
Kanadiske distansevinnere i internasjonale mesterskap:
1.Jeremy Wotherspoon 18, 14 i SVM, 4 i EDVM
2.Catriona LeMay-Doan 12, 9 i SVM og 3 i EDVM
3.Gaetan Boucher 6, 2 i VM og 4 i SVM
Cindy Klassen 6, 4 i VM og 2 i EDVM
5.Jack McCulloch 3 i VM
Sylvia Burka 3, 1 i VM og 2 i SVM
7.Clara Hughes 2, 1 i VM og 1 i EDVM
Denny Morrison 2, 1 i VM og 1 i EDVM
9.Cathy Priestner 1 på 500 m i SVM Göterborg 1975 (43,44)
Kevin Scott 1 på 1000 m i SVM Calgary 1994 (1.12,69)
Sylvain Bouchard 1 på 1000 m i EDVM Calgary 1998 (1.09,60)
Christine Nesbitt 1 på 500 m i VM Berlin 2008 (39,03)
Kristina Groves 1 på 3000 m i EDVM Nagano 2008 (4.05,03)
Altså 13 distansevinnere i alt, og de har vunnet 57 distanser, 6 i VM for menn (3 på 500, 1 på hver av 1500, 5000 og 10000 m), 7 i VM for kvinner (2 på 500, 1500 og 5000 m og 1 på 3000 m), 19 i sprint-VM for menn (11 på 500, 8 på 1000 m), 12 i sprint-VM for kvinner (10 på 500 og 2 på 1000 m) og 13 i VM på enkeltdistanser, 6 for menn (3 på 500 m, 2 på1000 m og 1 på 1500 m) og 7 for kvinner (3 på 500 m 1 på 1500 m, 2 på 3000 m og 1 på 5000 m).
Kanadiske poengplasseringer i OL:
| GULL | Sølv | bronse | 4. | 5. | 6. | |
| 500m menn | 1 | 4 | 2 | 2 | 2 | |
| 1000m menn | 1 | 1 | 3 | 2 | ||
| 1500m menn | 1 | 1 | 1 | 1 | ||
| 5000m menn | 1 | 1 | ||||
| 10000m menn | 1 | |||||
| Sammenlagt, menn | ||||||
| Totalt, menn | 2 | 3 | 7 | 3 | 6 | 4 |
| 500m kvinner | 2 | 3 | 2 | |||
| 1000m kvinner | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | |
| 1500m kvinner | 1 | 2 | 1 | |||
| 3000m kvinner | 2 | |||||
| 5000m kvinner | 1 | 2 | 1 | 1 | ||
| Totalt, kvinner | 4 | 5 | 5 | 3 | 1 | 4 |
| Totalt | 6 | 8 | 12 | 6 | 7 | 8 |
De mest brukte løperne i mesterskap og olympiske leker:
1.Gaetan Boucher 24 representasjonsoppgaver
Catriona LeMay-Doan 24
Jeremy Wotherspoon 24
4.Sylvia Burka 23
Michael Ireland 23
6.Susan Auch 22
7.Kristina Groves 21
Steven Elm 21
9.Cindy Klassen 19
10.Kevin Marshall 15
11.Neal Marshall 13
Patrick Bouchard 13
Clara Hughes 13
14.Sylvie Daigle 12
Natalie Grenier 12
Shannon Rempel 12
17.Krisy Myers 11
18.Jacques Thibault 10
Ariane Loignon 10
Michelle Morton 10
Cindy Overland 10
Mark Knoll 10
Arne Dankers 10
24.Guy Thibault 9
Kevin Scott 9
Sylvain Bouchard 9
Kevin Overland-Crockett 9
Jason Parker 9
29.Gayle Gordon 8
Kathy Vogt 8
Shelley Rhead 8
Ingrid Liepa 8
Kim Weger 8
Denny Morrison 8
35.Robert Hodges 7
Cathy Priestner 7
Brenda Webster 7
Benoit Lamarche 7
Linda Johnson-Blair 7
Dustin Molicki 7
Brock Miron 7
Christine Nesbitt 7
43.Doreen McCannel 6
Pat Durnin 6
Jean Pichette 6
Chantal Coté 6
Pat Kelly 6
Kerry Simpson 6
Justin Warszylewicz 6
49.Ralph Olin 5
Paul Enock 5
Kevin Sirois 5
Gerard Cassan 5
John Cassidy 5
Anne Girard 5
Robert Dubreuil 5
Nicole Slot 5
Tara Risling 5
James Monson 5
59.Gordon Audley 4
Jennifer Jackson 4
Elizabeth Appleby 4
Tom Overend 4
Craig Webster 4
Daniel Turcotte 4
Sean Ireland 4
Isabelle Douchet 4
68.Frank Stack 3
Craig Mackay 3
Doreen Ryan 3
Frank Ludtke 3
Andrew Barron 3
Nathalie Lambert 3
Caroline Maheux 3
Susan Stewart-Massitti 3
Jean-René Belanger 3
Vincent Labrie 3
François-Olivier Roberge 3
79.Charles Gorman 2
William Logan 2
Alexander Hurd 2
Harry Smyth 2
Pat Underhill 2
John Sands 2
Wendy Thompson 2
Marcia Parsons 2
Cheryl Rey 2
Gordon Goplen 2
Gregor Jelonek 2
Michael Hall 2
Sylvie Cantin 2
Eric Brisson 2
Jay Morrison 2
Philippe Marois 2
Brittany Schussler 2
95.Jack K McCulloch 1
John Davidson 1
C E Greene 1
Tom Moore 1
W H Merritt 1
Albert E Pilkie 1
A Lee 1
Ross Robinson 1
Leopold Sylvestre 1
Herb Flack 1
Marion McCarthy 1
Hattie Donaldson-Briggs 1
Gladys Ferguson 1
Thomas White 1
Abraham Hardy 1
Betty Mitchell 1
Lawrence Mason 1
Margaret Robb 1
Joanne Fath 1
Robert Boucher 1
Peter Williamson 1
Judy Dietiker 1
Darryl Smith 1
Gary Goplen 1
Don Bumstead 1
Cheryl Prendergast 1
Denis Gagnon 1
Marie-Pierre Lamarche 1
Kathy Gordon 1
Robert Tremblay 1
Marcel Tremblay 1
Cameron Mackay 1
Leah Nattrass 1
Jamie Ivey 1
Michelle d’Amours 1
Danielle Wotherspoon 1
Tamara Oudenaarden 1
Lucas Makowsky 1 (til sammen 132)