En skisse over indisk skøytehistorie
Hovedkilder: Marnix Koolhaas, Robert Korneef, India Tribune.
India er vel ikke det landet man mest forbinder med vinter og is og snø, men i nord grenser landet til Himalaya, et sted hvor det er rikelig av disse stoffene. Det finnes også interesse for vintersport, og det arrangeres vintersportsstevner med kortbaneløp på innendørsbaner, bl.a. i hovedstanden Delhi, hvor en National Winter Games Federation har arrangert skøyteløp i nasjonale vinterleker siden 2002.
Men skøytesporten har en lengre historie i Shimla i Himachal-provinsen, 230 km øst for Amritsar, i 2204 meters høyde og på 31° nord. En engelskmann, Mr. Blessington, grunnla Shimla Ice Skating Club i 1920 etter at han til sin overraskelse fant at en bøtte vann frøs til bunns hvis den ble satt igjen ute over natten. Klubben var bare for kolonialister i begynnelsen. Blant de første inderne som slapp til var Misri Chand og dr. Sat Pal, som siden i mange år utgjorde den harde kjerne i klubbledelsen. Blessington anla en bane ved Cart Road, under en ås dekket med tykk barskog som la banen i skygge om ettermiddagen. Engelskmennene lærte opp en stamme av fjellfolk, garhwali-sikhene, til å legge is, og hver vinter siden har garhwaliene kommet ned fra fjellene for å lage is til byboerne. De første årene varte sesongen ofte i 15 uker, men de siste årene har den skånselsløse avskogingen ført til at sola får tak på isen om ettermiddagene i begynnelsen og slutten av sesongen. I dag er det vanlig med 8-9 uker is. Det hevdes at det nasjonale forbundet, The India Winter Sports Federation, planlegger å skaffe kunstis til hele eller deler av banen.
Shimla er et populært sted å feriere om vinteren og klubben har bilder av flere berømte gjester i annalene sine, blant annet Indira Gandhi og president Tito av Jugoslavia. Også «Bollywood»-filmskaperne har gjestet Shimla flittig og tatt opp mange filmer her, noen med scener fra skøytebanen. Skøytesporten har lite av konkurransepreget over seg og blir mest betraktet som en atspredelse. Alt folket gleder seg til det årlige iskarnevalet ved juletider og den like årvisse gymkhanaen hvor de beste skøyteløperne kåres. Mellom jul og nyttår holdes det oppvisningskamper i ishockey. Aktiviteten er utvidet med slike innendørsleker som biljard, kortspill og bordtennis, men den er ennå først og fremst en skøyteklubb. Klubben har i dag hundrevis av medlemmer.
I Leh, hovedstaden i Ladakh i øst-Kashmir 300 km lenger nord, på 34° nord, er det en Winter Sporting Club og to naturisbaner: Gophuks, som er hærens bane, og Karzu, som er åpen for sivilbefolkningen. En polobane midt i byen blir visstnok også sprøytet når det er frost. Det skal også finnes planer om å bygge et større vintersportssenter i byen. Klubben arrangerte nasjonale vinterleker i 1998.
Det rapporteres at det finnes skøytebaner for det indotibetanske grensepolitiet i Himalayaregionen av Uttar Pradesh-provinsen, i Auli, som jeg ikke finner på kartet, og i Mussoorie eller Mansuri ikke langt fra Dehradun omtrent på 30° 30' N og i 2000 meters høyde.
Det er avholdt indiske mesterskap i ski- og issport siden 1986, det første med skiøvelsene i Gulmarg, Kas-Them og isidrettene i Shimla. To Shimla-medlemmer, Peter Ta-Tung og Anjali Sood ble sendt til kortbaneløpene ved asialekene i Sapporo 1986, hvor Ta-Tung fikk 69,63 på 500 m blant mennene, mens Sood klarte 63,76 i dameløpene. India ble «provisorisk» ISU-medlem i 2003.