Tilbake til Skøyter

Tilbake til Ortygia

Thijs eller Tom?

Søndag den 7. mars var det løp ved sluse IV på Oranjekanalen. Det var 6 deltakere. De tre beste var D. Sweers fra Exloo, J. Derks fra Emmen og R. Sweers fra Odoorn.

Det er det siste vi hører fra nederlandsk skøytesport denne sesongen. Men det var kanskje all denne aktiviteten eller iallfall kuldebølgen som førte til den som inspirerte Christiania Skøiteklub til å arrangere et nytt premieløp på fjorden. Klubben hadde blitt stifta i kjølvannet av premieløpet til turnforeninga i 1863. Sjøl hadde de arrangert et premieløp i 1869 og 1870, begge dominert av bønder fra Odalen. Siden hadde det ikke blitt noe. Men nå var det så sterk is og så fint vårvær at de tromma sammen til et nytt premieløp i Akersvika. Denne gangen var det for gutter, starten var kl. 8 om morgenen. Da skulle det være mulig for de lokale å hevde seg. Publikum kunne få adgang ved å betale 12 skilling. Billettene kunne fås hos bøssemaker Hagen i Kirkegata og hos Horn & Co. i Kongens gate inntil kl. 18 lørdag. Norge hadde vedtatt å bruke kroner og øre i 1874 og tiltrådte den nordiske myntunionen i 1875, men skilling var ennå gangbar mynt.

På mandag offentliggjorde Morgenbladet resultatlistene. Det var fint vær og ikke så kaldt, bare et par grader under streken. 50 gutter deltok, og de var delt i to klasser, over og under 14 år. Distansen var 700 norske alen. Dvs. ca. 439 meter. Meteren var også like om hjørnet, men hadde ikke så stor oppslutning ennå. I motsetning til arrangørene i skøytesportens arnesteder Nederland og England mente vi her i Norge at alle deltakerne fortjente å få ei tid, derfor sendte vi dem i vei én og én med et halvt minutts intervall, lot dem vende rundt en stolpe 350 alen fra startstreken og tok tida på hver av dem når de kom inn igjen. Derfor måtte de også forsynes med startnummer slik at tidtakerne kunne identifisere dem. Dermed kunne de sende resultatlister til avisredaksjonene og deltakerne kunne lese alt om prestasjonene sine dagen etter. Det som ikke går fram av disse listene, er tilhørighet. Sendte odalsbøndene sønnene sine til løpet og dominerte de fortsatt? Det står det ikke noe om. Men funn i folketellingene tyder på at det var lokale løpere.

700 alen klasse B, gutter over 14 år
1. Richard Kopp, Kristiania 1—5 som det står, eller 65,0 som vi skriver. f. 1860 som Adolf Georg Richard
2. Ole Evenstad, Aker       68,0 f. 1859 i Østerdalen
3. Einar Pettersen          74,0
4. And. Bugge               75,0

700 alen klasse A, gutter under 14 år
1. Bertram Dybwad, Kristiania 70,0 f. 1859
2. Harald Nickelsen           74,0
3. F. Nansen, Vestre Aker     74,0 f. 10.10.1861 som Frithjof
4. Jonas Myhre, Kristiania    74,0 f. 1862 i Skien
5. Olaf Krohn                 75,0
6. Albert Kolstad, Kristiania 75,0 f. 1861 Carl Albert Marius
7. Jak. Scharffenberg         75,0
8. Axel Pedersen              76,0 Flere mulige, både Axel og Aksel
9. Karl Mathisen, Kristiania  77,0 f. 1861 i Horten
10. Chr. Hauge, Kristiania    77,0 f. 1863 Christian. Den eneste som passer i tellinga, men det kan være andre.
11. Hans Olsen                78,0 (ca. 5000 treff i folketellinga)
12. Oskar Semb, Kristiania    79,0 f. 1862 Joseph Fr. Oscar
13. Henry Young, Kristiania   79,0 f. 1860 Moss landsogn som Henry Martiny Westphalen Young
14. E. Hallager, Kristiania   83,0 f. 1861 Frederik Emil
15. Peter Grüner, Kristiania  84,0 f. 1861 Peter Jakob Gryner
16. Nils Falck-Ytter          93,0

Kunster klasse B, gutter over 14 år
1. Th. Rasch
2. T. Hjorth

Kunster klasse A, gutter under 14 år
1. Emanuel Pedersen
2. Sigfrid Schmidt, Kristiania, f. 1861
3. William Schmidt

Axel Paulsen var ikke med. Han hadde fylt 19 og var vel ikke for gutt å regne. Men hvem er denne F. Nansen? Jo, F sto for Fridtjof og det er vår mann, polforskeren. Han er født 10. oktober 1861 og var således plassert i riktig klasse. Den kledelige og karakteristiske barten er nok noe han har lagt seg til siden. Det er praktisk at det fins ei folketelling for 1875. Jeg har påført bosted og fødselsdato for dem jeg har klart å finne. Bildet er fra Wikipedia.

Det tegna seg et lite utropstegn over hodet mitt da jeg så Karl Mathisen, men Karl Anton Mathisen, faren til Oscar, var født i 1852, så han er det ikke.

Hvordan klarte de å skille løperne som fikk samme tid når de gikk én og én? Jo, ifølge Morgenbladet blei løperne bedømt også for smukk, stø og kraftig gang, dermed kunne de skille løpere som fikk samme tid. Resultatlista viser bare de løperne som fikk premie. Det deltok ialt 50 gutter i kappløpet, 45 i yngste og 5 i eldste klasse. Det kan godt ha vært flere som fikk bedre tid enn Nils Falck-Ytter, men ikke hadde så smukk, stø eller kraftig gang eller ikke hadde slektninger i bedømmingskomiteen. Om premieringa skriver Morgenbladet også at: «Blandt Præmierne, der som vanligt bestod af Tolleknive, Penneknive, Bøger osv. må vi specielt nævne to mindre Sølvbægre, som Centralforeningen (det daværende idrettsforbundet, min anm.) havde havt den Opmærksomhed at tilstille Bestyrelsen, samt en smuk Tollekniv med Hvalrosskaft, skjænket af en Privatmand.» Sølvpokalene tilfalt vinnerne av A-klassene, altså gutter under 14 i kappløp og kunstløp. Den fine tollekniven gikk til kunstløpsvinneren i eldste klasse. Kunstløp var litt mer avansert liksom.

Tyder det der med ‘som vanligt’ på at det var mer vanlig å arrangere skøyteløp enn vi forestiller oss og at det bare er stevnene i 1869, 1870 og 1875 som er publisert i avisene? Det kan godt være, og kanskje vil det en gang dukke opp dokumentasjon om flere. Men kanskje betrakta de det som en vane når de hadde gjort det samme tre ganger. Vaner etablerer seg fort.

Så er det slutt for skøytesesongen 1875. Hvem er årets løper? Thijs van der Berg som vant løp etter løp i Friesland eller Tom Watkinson som gjorde det samme i England? Så artig det hadde vært om de kunne møtt hverandre. Vi får håpe at noen kommer på den ideen etter hvert. I 1875 er skøytesporten velorganisert i Nederland og England og det er tilløp til organisering i Norge, USA og Canada. Ellers er det mer sporadisk. Men overalt fantes det folk som hadde skøyter og kunne løpe om kapp på dem. Vi får se hva de neste åra bringer av utvikling.

700 norske alen
1.Richard Kopp      NOR 65,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
2.Ole Evenstad      NOR 68,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
3.Bertram Dybwad    NOR 70,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
4.Einar Pettersen   NOR 74,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
Harald Nickelsen    NOR 74,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
Fridtjof Nansen     NOR 74,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
Jonas Myhre         NOR 74,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
8.And. Bugge        NOR 75,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
Olaf Krohn          NOR 75,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
Albert Kolstad      NOR 75,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
11.Axel Pedersen    NOR 76,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
12.Karl Mathisen    NOR 77,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
Chr. Hauge          NOR 77,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
14.Hans Olsen       NOR 78,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
15.Oskar Semb       NOR 79,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
Henry Young         NOR 79,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
17.E. Hallager      NOR 83,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
18.Peter Grüner     NOR 84,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875
19.Nils Falck-Ytter NOR 93,0 Akersvika Kristiania 7.3.1875

1 engelsk mil
1.A. G. Ferrier CAN under 3 minutter 29.1.1875

1900 yards
1.Watkinson GBR 3.09 Huntingdon 31.12.1874

3000 danske alen
1.Carl Nilssen DEN 5.15 Sortedamsøen København 21.2.1875

1 og ¼ engelsk mil
1.Watkinson GBR 3.50 Peterborough 1.1.1875

6000 danske alen
1.Heilmann  DEN  8.22 Sortedamsøen København 21.2.1875
2.Th. Groth DEN 10.08 Sortedamsøen København 21.2.1875

3 engelske mil
Al Blanchard USA 11.02 West Side Rink Chicago 30.1.1875

8 engelske mil
1.A. P. Woodward USA 35.08 Fall River 17.2.1875 (eller litt før)

8 og ½ engelsk mil
1.James Leary USA 50.00 Haverhill 19.2.1875
2.John Parks  USA 55.00 Haverhill 19.2.1875

1500 danske alen kvinner
1.Johanne Larsen 3.17 Sortedamsøen København 21.2.1875

35 engelske mil kvinner
1.Jennie Britton USA 3.35.00 1875