Tilbake til Skøyter

Tilbake til Ortygia

Løp i Peterborough

Fredag den 1. januar var det et stort stevne på elva Nene i Peterborough. Arrangørene får dårlig karakter av skribenten i The Standard dagen etter, mest fordi de hadde satt opp for ujevne par og fordi de ikke klarte å holde styr på folkemengden, som beløp seg til flere tusen. Det hadde vært sterk frost i England lenge, og all elvetrafikk hadde gått i stå. Det verste var at kullbåtene ikke kunne gå. Folk fikk ikke fyrt opp hjemma sine og mange kullfyrte fabrikker måtte sende arbeiderne hjem til de kalde boligene. Mange som var kasta ut i ledighet bega seg ut på elveisen for å holde seg varm med skøyteløp. Og skøyteklubbene i Fen-distriktet aktiviserte dem med kappløp.

På grunn av tidligere nedbør og avvekslende frost var isen heller grov og ru, og en sur sørøstvind gjorde det også tungt å gå. Det var merka opp en bane på 1 og ei kvart engelsk mil. Det at det var vanskelig å holde folk vekk fra banen gjorde det også vanskelig å løpe. Det var svart av folk på begge sider av elva. Prammer som lå innfrosne i elva var fulle av folk. Brua over elva var tettpakka. Trengselen var stor og folk blei stadig pressa ut på isen, særlig under de mest spennende para. Den seremonielt antrukne byherolden med bjelle prøvde gang etter gang å oppfordre dem til å holde seg vekk fra banen, men han blei ikke respektert. Det var allmenn latter flere ganger når han snubla på det glatte underlaget og falt pladask med alle ornamentene. Ellers var folkelivet gemyttlig med sang og musikk, salg av matvarer og forfriskninger.

Løpa begynte kort etter kl. 13 og stevnet hadde samla de fleste av de beste Fen-løperne, hvilket ikke sa lite, fra Welney, Upwell og landsbyene på Ely-øya, samt mange lokale løpere.

I første runde møtte den gamle mesteren William See fra Welney en lokal løper J. Walker og slo han klart. Watkinson fra Upwell vant paret sitt mot H. Williams fra Borough Fen uten problemer. Den gamle mesteren William «Turkey» Smart var med, men blei slått av en yngre kar ved navn G. Dunham fra Manea. Turkey hadde mange gamle fans langs elvekanten som støtta han høylydt, men blei skuffa. I de øvrige para slo Whitwell fra Whittlesey H. Hawes fra Welney, R. Taylor fra Crowland slo Speechley fra Yaxley, J. Baxter fra Stanground slo T. Smart fra Welney, T. Paine fra Stanground slo H. Webster fra Peakirk og Tom Cross fra Ely slo M. Dazeley fra Lake’s End.

I andre runde blei den 42 år gamle See slått av Taylor fra Crowland med en yard. Crowland er bare 5 km fra Peterborough og Taylor hadde mange tilhengere langs banen som applauderte livlig. Watkinson møtte Whitwell fra Whittlesea og de hadde et hardt og spennende oppgjør som Watkinson vant med 5 yards. Ellers slo Dunham Baxter og Paine slo Cross.

I tredje runde, dvs. semifinalen, møtte Watkinson Taylor i første par. Dette var imøtesett med stor spenning. Taylor var det beste lokale håpet og ingen dårlig løper som hadde slått ut den gamle mesteren See. Begge åpna hardt og løp side om side den første runda. Så begynte Watkinson å dra fra og vant til slutt med 6 yards. Det tok lang tid før ståket fra det store publikummet la seg. Vinnertida var 3.50, den beste i hele stevnet, og oppgjøret kunne regnes for en moralsk finale. Dunham slo Paine i den andre semifinalen, og i den egentlige finalen beseira Watkinson Dunham uten å anstrenge seg.

Watkinson vant førstepremien på 7 pund. Dunham vant andrepremien på 3 pund 10 shilling. Paine fra Stanground og Taylor, de tapende semifinalistene, vant 30 shilling hver. Alle de andre parvinnerne vant 7 shilling 6 pence hver.

1.Watkinson GBR 3.09 Huntingdon 31.12.1874

1.Watkinson GBR 3.50 Peterborough 1.1.1875