Pr, atomnr. 59, molvekt 140,90765 g, elektronkonfigurasjon (Xe)+4f3-6s2, smeltepunkt 931 °C, kokepunkt 3512 °C, tetthet 6,773 g/cm³. Praseodym hører til gruppe 3 (3b) i det periodiske systemet, også kjent som 'de sjeldne jord(arts)metallene.' Det har (1981) 29 kjente isotoper og isomerer, men bare en, 141, som er stabil og forekommer i naturlig tilstand. Isotopen 143, med en halveringstid på 13,57 dager, er et hyppig fisjonsprodukt fra uran og plutonium, og en av de farligste bestanddelene av radioaktivt nedfall fra atombomber og av ferskt reaktoravfall på avveie. De andre isotopene har korte halveringstider.

HISTORIE
Den varme middelhavssolen skinte skrått over de hvite husene i den greske byen nede ved havet. Strålene fra den synkende solen skinte inn gjennom vindusåpningene til et av de hvite husene og sjenerte en mann som satt der og arbeidet. Han tørket irritert svetten bort fra pannen og feide det sammenfiltrede svarte håret bort fra øynene. Han hadde arbeidet hele dagen og var lei. Men han var slave og måtte arbeide om det var dag eller natt, enten han hadde lyst eller ikke. Slik hadde han mye til felles med oss.

I den venstre hånden hadde han en krukke i fin, rød, samisk porselen som han skulle risse inn en innskrift på. I høyrehånden hadde han redskapet han skulle risse med, en tilspisset hard stein, av kalsedon, mikrokrystallin kvarts, grønnfarget av mikroskopiske fibre av kloritt og amfibol. Her hos oss kaller vi dette mineralet krysopras. Men han som sitter med den havglitrende kveldssolen inn av vinduet og tegner rette, fine bokstaver på samierporselen kaller den prasios.

I året 1751 oppdaget Axel Fredrik Cronstedt i en gruve ved Bastnäs i Sverige et tungt mineral som til da ikke var kjent. Dette mineralet fikk sitt nåværende navn i 1803, da Martin Heinrich Klaproth i Tyskland og samtidig Jöns Jacob Berzelius og Wilhelm Hisinger i Sverige analyserte det og fant et nytt oksyd (eller 'jordart' i datidens terminologi) som de kalte ceria, til minne om den nyoppdagede småplaneten Ceres. Mineralet er nå kjent som ceritt.

Om ceria var oksydet av et nytt grunnstoff eller en forbindelse av flere var omdiskutert til 1839-41, da den svenske legen, kjemikeren og mineralogen Carl Gustaf Mosander klarte å separere ut en ny bestanddel av det. Den nye komponenten kalte han lanthana. Siden fant han at også dette oksydet hadde komponenter, men beholdt dette navnet på den ene av dem.

Den andre kalte han didymia (etter gr. didymos 'tvilling') fordi det var en 'tvilling' til lanthana. Mye kjemi ble gjort på didymia de neste førti årene, og man regnet det for å være oksydet av et enkelt grunnstoff, som ble kalt didymium. Men i 1879 klarte den franske kjemikeren Paul Émile Lecoq de Boisbaudran å skille et nytt oksyd ut fra didymia som var utvunnet av mineralet samarskitt, og han kalte det derfor samaria. Dette inspirerte til nye innsatser, og i 1885 klarte den østerrikske kjemikeren Carl Auer von Welsbach å dele tvillingstoffet didymium i to komponenter ved gjentatte fraksjonerte krystalliseringer av ammoniumdidymiumnitrat. Selv om forskjellene i løselighet av de to delene er svært liten, fikk han etter tålmodig arbeide utskilt et lyserødt og et grønt salt. Oksydet av det lyserøde kalte han neodidymia 'nytt tvillingoksyd' og det grønne praseodidymia 'løkgrønt tvillingoksyd.' Stavelsen -di- falt etterhvert bort av bekvemmelighetsgrunner.

Gresk prasios betegner både fargen løkgrønn og et mineral, idag kjent som krysopras, en grønn variant av kalsedon (mikrokrystallin kvarts), som ble brukt til gravering. Ordet prasios kommer av prason 'løk' fra indoeuropeisk p(o)rsom 'løk.' Derav også latin porrus, porrum 'purre' som gjennom italiensk porro er lånt til norsk.

Gresk didymos 'tvilling' kan deles i forstavelsen di- (fra dis 'to ganger' av indoeur. duis 'to ganger' fra duo(u) 'to') og dymos av dyo, duo 'to,' også fra indoeur. duo(u). Fra duo(u) har vi også norrønt tvá 'to' og norsk to.

Praseodym ble ikke renfremstilt før i 1931.

GEOLOGI
Praseodym utgjør 0,0005 % av, og er det 48. hyppigste grunnstoffet i den faste, øvre jordskorpen. Praseodym og de andre lantanidene er så like kjemisk og vanskelige å skille fra hverandre at de alltid forekommer sammen i naturen. Men på grunn av den såkalte lantanidekontraksjonen, en gradvis minking i ioneradien utover i lantaniderekken, vil de senere lantanidene ha en tendens til å gruppere seg med de små Y- og Sc-ionene i sine egne mineraler, de såkalte ytterittene, mens de tidligere grupperer seg i sine, de såkalte cerittene. Normalt inneholder cerittmineraler ca 1/9 så mye praseodym som cerium, og praseodym regnes (1975) ikke som hovedbestanddel i noen mineraler, men opptrer vidt spredt, og alltid sammen med cerium. Flesteparten av lantanidemineralene finnes i såkalte pegmatittleier, d.v.s. steder hvor magma har ligget og krystallisert langsomt på relativt store dyp i jordskorpen, og mange litt sjeldnere stoffer har hatt tid til å utseparere seg. Mange rike pegmatittforekomster finnes i Norge, bl.a. i Evje/Iveland, Tørdal, Langesundsområdet.

Viktigst økonomisk for praseodymutvinning er bastnäsitt, (Ce,La)CO₃F, monazitt, (Ce,La,Nd,Th)PO₄, blomstrandin eller aeschynitt (Ce,Ca,Fe,Th)(Ti,Nb)₂(O,OH)₆ og allanitt, (Ce,Ca,Y)₂(Al,Fe)₃(SiO₄)₃(OH). Monazitt forekommer som forvitringssand i store avleiringer i Amazonas i Brasil og på stranden i Travancore i India. Viktige produksjonsland er (1975) USA, Sverige, Madagaskar, India, Sørafrika, Brasil, Australia, Russland, Kaukasus.

KJEMI
Praseodym er et sølvhvitt, mykt og smidig metall. Det er litt mer korrosjonsbestandig i luft enn europium, lantan, cerium og neodym, men ikke mer enn at det danner seg et grønt, sprøtt oksydlag når det blir stående ubeskyttet. I vann oksyderer det raskt under utvikling av hydrogengass. Både alkaliske og svake såvel som sterke syreløsninger angriper metallet raskt.

Praseodym danner normalt bare treverdige forbindelser, men det er også kjent et praseodym(IV)oksyd PrO₂ og et fluorid PrF₄, samt komplekse fluorider med alkalimetaller som er stabile i fast fase, men fireverdige praseodynioner kan ikke eksistere i vannløsning. Når praseodym antennes i luft brenner det til et ikkestøkiometrisk blandingsoksyd som nærmer seg Pr₆O₁₁ i sammensetning. Treverdige praseodymforbindelser har en pen, myk, gulgrønn farge og er paramagnetiske, liksom metallet selv. Av de fireverdige er oksydet av farge svart til brunsvart og fluoridet fargeløst.

Noen praseodymforbindelser:

Praseodym(III)oksyd(Praseodymia), et gulgrønt amorft stoff med tetthet 7,07 g/cm³. Svært tungt løselig i vann, men lett i syrer. Oksyderes ved oppvarming og går gradvis over til ovennevnte blandingsoksyd. Smelting inntrer ikke før nærmere 3000 grader, og det er dermed et av de mest tungtsmeltelige stoffer som finnes.

Praseodym(III)klorid. Blågrønne nålformede krystaller, tetthet 4,02 g/cm³ (25 °C), sm.p. 786 °C, kok.p. 1700 °C. Løses meget lett i kaldt vann og alkohol, uløselig i kloroform og eter. I kokende vann kan du pøse så mye praseodymklorid du bare vil uten at løsningen mettes.

Praseodym(III)karbonat, krystalliserer i grønne, silkeglinsende plater når vannløsninger av praseodymsalter tilsettes karbonationer. Uløselig i vann. Løselig i syrer. Karbonat inngår også i oksydlaget som dannes på ubeskyttet praseodym p.g.a. reaksjon med karbondioksyd i lufta.

BIOLOGI
Det er ikke kjent at praseodym spiller noen rolle i det naturlige stoffskiftet hos noen dyre- eller plantearter. Det har samme giftvirkninger og medisinske effekt som lantan (s.d.).

UTNYTTELSE
Sveisere er de som har best sjanse til å stifte bekjentskap med praseodym. Når praseodymsalter blandes med saltene av dets tvilling, neodym, og blandingen tilsettes i glass eller plast får man en sterk gulfarge i materialet som dermed er istand til å absorbere det sjenerende gule lyset fra sveiseflammer, mens alt annet slipper gjennom. Praseodym er en av bestanddelene (ca. 5%) i Misch-metall, som har et utstrakt bruk som gnistdannere for lightere, som luftfjerner i bl.a. elektronrørframstilling og som katalysator ved visse prosesser.

Tilsetning av en lantanideblanding med didym (en blanding av praseodym og neodym) som hovedbestanddel gir betraktelige forbedringer av de mekaniske egenskapene til magnesium, og slike legeringer brukes mye i konstruksjon av flymotordeler.

P.g.a. sitt høye smeltepunkt brukes oksydet i blanding med andre lantanideoksyder som tilsetning til elektroder i karbonbuelamper, bl.a. til bruk i TV- og filmindustrien. Praseodymoksydkrystaller kan også brukes i lasere og i fremstilling av fosforescerende stoffer.

Saltene brukes i glass- og emaljefarger.

Hovedkilder:

Prof.dr.phil. Haakon Haraldsen (Asch.konv.leks.5.utg.b.15)
Therald Moeller "The Chemistry of the Lanthanides" Pergamon Press 1975
CRC Handbook of Chemistry anf Physics, 57th ed. 1976-77.

:-) LEF