aballinca- 'mispeltre-'
aballon-, abalo- 'eple-'
abanas, abranas 'aper'
abona-, abono-, *abona: (fa) 'elv'
abron (no) 'styrke'? (pn. ABRUNAENO (dat.) <Abronagenos?)
acatus 'båt, bark'
acauno- 'stein, klippe'
acaunumarga 'steinholdig mergel, kalkjord'
accon-, acicon-
achro- 'hard, spiss'
acina 'agrarisk måleenhet'
*-aco-? 'komparativsendelse'?
acona 'nuda cautes'
acrisos 'fra en magisk formular'
ad- '?'
[adarca] 'slags vannplante'
*adberta 'offer, noe som er båret til'
*adgabi 'bringe til, legge igjen' (gl.ir. (fo-)ad·gaib)
*adgabedon (no) 'tilførsel, leveranse' (<adgabi)
*adgonet (BI) 'angripe' (<gonet)
adianton-, adiato- 'begjær, lidenskap'
*admessera 'tid'
*admetionos (mo) 'den som påkaller' (<admoniur)
*admetiu (fn) 'påkallelse' (<admoniur)
*admoniur/admonietor (BII) 'påkalle' (gl.ir. mitiu)
*adpiet (AIII) 'se (se på?)' vn: adpissiu: (fn) (gl.ir. ad-ci)
aedrini, aedrin, edrini 'månedsnavn'
aeduo- 'ild, lidenskap'
agaunum 'saxum'
agaunus 'petra'
agedon (no) 'ansikt'
*aget (BI) 'gå, føre (reise?)'
*agnis (fa) 'føring'
-agro- 'massakre'
aibo- 'kvalitet, utseende, mine'
ai 'bokstavnavn eller tallnavn?'
*aidleta: (fa) 'ildsted' (<ie. *aidhlo- 'ild')
*Aisus, Esus (mu) 'gudenavn' (ie. h2eis- 'høyakte, høyaktelse')
alauda 'lerke' (>alouette)
alauno- 'vandrer?'
alausa 'fiskenavn, stamsild? maifisk?' (>alose)
albana 'navn'(pl.)?
*Albia: (fa) 'Alpene'
Albios (mo) 'oververdenen, luftverdenen'
albolon 'galeopsis'
*albuca- 'hvit kalkaktig stein'
alce 'elg (germansk ord?)'
alco- 'elg? horn?'
*alisa-, *aliso-, alis 'asalbær' (>alise)
alla 'aliud(??)'
allo- 'andre'
allobrogi < allo-, -broga
alodarium < alauda
alpes 'gamle fjell?'
alto- 'høyde, fjell, klippe'
*altrauos (mo) 'fosterfar (lærer?)' (glkorn. altruan, glbret. eltroguen)
amarco- 'syn, utsikt, utseende'
amb, am 'første komplementærmåned?'
ambactos (mo) 'tjener' (>ambassade)
*ambanos 'smør'
ambe pl. ambes 'rivo'
ambi- 'omkring'
ambicus 'fiskenavn'
ambio- 'innhegning, mur'
amella 'asters'
amman '2. komplementærmåned'
an- 'u-'
anagantio, anagtios, anagant, anagan, anag, an 'månedsnavn'
anam (akk.?) 'malaria(?), sumpfeber'
*anamu: 'sjel' (>korn. enef)
*ana:t (AI) 'puste'
*anation (no) 'sjel, ånd' (>w. enaid)
*anatlon (no) 'pust' (glir. anál, w. anadl)
anauno- 'stillestående, bofast'?
anavo- 'harmoni'
anax 'slags krukke, drikkekar'
anco- 'bøyd, krum'
ancoragus, ancoravus < anco-, raco-
*ancoriaton (no) 'åpning'
ancus 'bøyd'
andabata 'gladiator med hjelm som dekker øynene' 'blindet'
ande-, and-, ando- 'intensiv'
ande 'under' +acc (glir. íar, >w. tan)
*andeganos 'naturen'
*andemonet (BI) 'sende' (w. anfon)
*andera 'ildbukk(firedog), kvige, ung kvinne'? (>fr. andier, landier, irsk ainder,
ander 'kvinne', mwal anneir 'kvige')
anderos (mo) 'noe som er under, mindreverdig, infernalsk' (brixtia
anderon - magisk innskrift)
Andumnos 'underverdenen'
*aneget (BI) 'beskytte'
anepsa 'hellebore blanc=hvit stridsøks?'
aneroesto-, ariovisto-
anextlon (no) 'redning, frelse, beskyttelse'
anmat, anm 'dårlig'
anstros? (amostros?) 'misteltein'? (fra latinsk ordliste)
antaran '2. komplementærmåned, tittel'
antia '1. kompl. mnd. slutt'
ape 'da, når, etter at, dessuten'?
-apo 'ser ut som, likner'
apon..ti
aratro- 'plog'
arcantodan 'meldernes, mediomatricernes og lexoviernes finansrådmenn'
*arcima: (fa) 'spørsmål' (<comarcon)
*arci:t (AII) 'spørre'
arcunia 'fjellnavn' < are-, cuno-
ardu- 'høy'
ardua (fa) 'minnestein, høyde, haug, gravhaug' (Todi (E-5),
gallo-etruskisk inskripsjon)
are-, ar- 'før, foran' *(+abl:) 'på grunn av, for x's skyld'
*aredercis 'berømt' (gl.ir. airdirc)
*aregari- (BII) 'forby' (jfr. gl.ir. argair 'før-rop, forby')
aremorici 'de som bor foran havet'
*arencet (BI) 'finne' (gl.ir. airicc, airec <*are + enk- 'før+komme')
*arencon (no) 'finning' (<arencet)
arepennis, aripennis, arapennis 'landmål, ca. 12 ar' (>arpent)
arepo 'arotron'
*arespon (no) 'melding, beskjed' (are- + sepon)
arevernos 'ante obsta' < are-, verno-
arganto-, argento- 'penger' (>argent)
argidam 'fra en magisk formular'
argio- 'dråpe, regn, snø'
argo- 'mester?' (=argio-?)
aricani 'hore'? (Banassac, LaGraufesenque, mir: airech 'slags frille'
< ie: *pari:ka: 'frier, frille')
*arimindanos 'tigger'? (<prot.kelt. *ari-mi-n-dn-e/o- 'be om' > w. 'erfyn')
arinca 'gallisk byggkorn'
arto- 'stein'
-arto- 'bjørn'
*artua? 'stein, monument'?
arverni, areverni
[asiam] sasiam 'bygg'
atanta
atanto
ate- 're-, intensiv'
atehotisse
atenoux 'andre halvdel av måneden, fornyelse'
atespon (no) 'svar'
*atios (mo) 'fosterfar' (gl.ir. aite)
*a:tir, -ater, ateron- 'far'
ati-
atrebat- 'beboer'
*atreba:t (AI) 'bo'
*atrebon (no) 'by, landsby'
attegia 'hytte'
*au cridiu: 'fra hjertet, vel bekomme, takk det samme'
aug- 'fornye'? (keltiberisk, Luzaga-tavlen)
-auno- (agens-suffiks, yrkesnavn, 'den som gjør') '-er'
ausia-, ausio- 'øre'
*auson 'gull'?? (sml. latin aurum, sn: Arausio, pn. Ausios, Ausicus)
autarito-
avallo 'eple'
avento- 'rettferdig'
avi-
avonti:r 'morbror'
avotis, avoti, avot, avvot 'fabrikant'
*baccalari- 'student' (>bachelier)
baccar 'asaret'
bacco- 'kjepp, krok, fiskekrok'
*bacco- 'trau, ferje' (>bac, bache, bachot)
*badi- 'gul'
baditis 'vannlilje'
baga- 'kamp'
bagaudai 'galliske opprør'
bagos (ba:gos) (mo) 'bøk' (pn. Baginas, Baginus, fn Baginati,
<ie. *bha:gós)
ba:gi:na: (fa) 'bøkelund' (<bagos)
balano- 'kamp'
balco- 'fort, kraftig, vill' (>prov. terra bauca)
balio- 'hvitbleset hest, balje, bøtte' (>baille)
ballos 'penis' (spindel, Autun, folkenavn Ballomarios, Andonnoballos,
ie. bhlno-, gr. phallós, lat. follis)
balma 'grotte'
*ban- 'hvit'? (irsk og walisisk ban)
banata 'slags gallisk lin- eller ulltøy'
band- 'orden'
*banno- 'spiss, horn' (>prov. bana)
banvo- 'grisunge, purke, gris'
baragos 'morgen'
bardala 'dårlig?(mauvis)'
barditos 'krigssang'
bardo-
bardocucullos 'skaldehette'
bardos 'dikter'
*barga- 'skipstype' (>barge)
*bargina 'brødbit/-skive'
*bargos 'brød'
*barica- 'kant' (>berge)
-bario-
*barna: (fa) 'dom' (wal.-bret. barn)
*barna:t (AI, eldre BIV) 'dømme' (gl.ir. breth/brith 'dom')
barros (mo)  'fjelltopp, topp, dusk, klynge, (finger)tupp'
bascauda 'conca aerea, bekken, basseng, rund'
basci- 'klave, åk, byrde'
*basi-, *basson 'besvime, dø, død' (>prov. basi)
*battu- 'slå, kjempe' (>battre)
batu- 'død'
*bava- 'skitt, urenslighet' (>boe, boue)
beber 'bever'
Bebrax (fc) 'Bibracte'
Bebraxta: (fa) 'Bibracte'
bebro- 'bever'
becco- 'liten'
becco 'gallinacei rostrum, krok, hake, greip, hoggtann'
*beco- 'veps, bi, humle' (>lim. bec)
*bedecos (mo) 'spade' (<ie. *bhedh-)
bedo- 'grav, mølle' (>bief)
bedox 'slags gallisk lin- eller ulltøy'
*bel- 'sterk' (< ie. *bel- 'sterk')
belatu- 'død?'
*belatus (mu) 'dreping'?
belenion 'jusquiame(=bulmeurt?)' (>sp. beleño)
*belesos (mo) 'bulmeurt eller stor, svulmende' (wal. Beli, gl.irl.
bile, mul.< ie. *bhel- eller *bheles-)
belicandos 'ryllik'
belinintia, bellinuntia 'bulmeurt'
belion 'tre'
Belisama 'den sterkeste (gudinnenavn)'
bello- 'drepe'
bellocandion 'ryllik' < bello-, cando-
belsa (fa) 'campus, felt, jorde' (baskisk eller mul. besl. med wal. Beli,
gl.irl. bile, brit. *Belesos)
-bena-, bena 'kvinne'
benna 'vogn'
-benno- 'horn, spiss' (>prov. bana)
beret 'bære'
-ber- 'som bærer'
beret (BI) 'bære'
berg- 'pyramide'
beria- 'slette'
-bert- 'som er båret'
berula 'karse' (>berle)
*besena- 'bikube' (>besaine)
bessu 'vane, skikk'
betilolen 'borre'
betis 'dere var, De var'
beto 'liv?, alltid?'
*beton (no) 'mat' (w. bwyd, gl.ir. bíad)
*bettia-, *bettio- 'bjerk' (>prov. bes, Besse)
betu- 'bjerk' (>lat. bitumen?)
betulla 'bjerk' (>boule, bouleau)
bicco 'liten'
bili- 'god?, kant?'
bilinuntia 'jusquiame=bulmeurt(?)'
-bilio-, billio- 'hellig tre, trestamme' (>bille)
binno- 'melodiøs'
-bio- 'skjære'
birrica 'vestis ex lana caprarum valde delicata'
bison, bisontes 'bison'
*bissis (mi) 'nagle, bolt, stift, finger' (>bijou, bijouterie)
*bistlo- 'milt' (>prov. bescle)
-bitu-, *bitus (mu) 'verden'
Bitus (mu) 'den fysiske verden'
biviton- 'liv' (ledd av personnavn, irl. bethu, w. bywyd)
*bivotu:ts (mt, -tûtos) 'liv' (gl.ir. bethu)
*bivuto- (*beit-?) 'mat' (w. bwyd, bret. boued, gael. biadh)
*blaginos (slags prest) (lat. flamen, skr. brahman)
blati- 'mild'
blato- 'blomst, mel' (>blé?)
bledios (bledinos?) (mo) 'ulv, havmonster' (wal. blaidd, bret. bleiz)
blutthagio 'slags sumpplante'
bodi-, boudi- 'seier, vinst, gevinst, profitt'
*bodina- 'flokk, grensemerke' (>borne)
bodua-, -boduo- 'kråke, krigsånd'
bogio- 'kamp'
boio-
boipus 'som ser ut som ei ku'
*bola:tos 'duft, lukt'
*bolgos 'sekk'
*bolgios 'lyn'
Bolgios 'gudenavn'
bolusseron 'lierre noir=eføy? bergflette?' (>beloce?)
-bona- 'grunn, grunnlag'
bonna- 'grunn, grunnlag'
borvon- 'drikke, drikk, koking, brusing' (>bourbe?)
bovi? 'ku'
braca, braces, braccai 'bukse' (>braie)
bracem 'raffinert mel, ølråstoff, malt, hvetekim' (>eldre fr. brais)
*bracere 'skryte, skrike som et esel, eselskrik' (>braire)
bradio- 'godta'? (keltiberisk, Luzaga-tavlen)
*bragula- 'hals, gi hals, skrike, skråle, vræle' (>brailler, prov. braillar)
branco-
*branno- 'kli' (>bran)
branos (mo) 'ravn, kråke'
*bra:tir (r) 'bror'
bratron- 'bror'
bratu-, -bratio- 'dom, forsvartale'
bratude 'dommer?'
bregan 'fra en magisk formular'
brenno- 'kli'
brenno- 'konge'
-bretos 'dom, tanke, mening'
*bre:tra: (fa) 'ord, krangel' (>w. brwydr, jfr. gl.ir. bríathar)
breuco-
bricco- 'prikkete, flekkete'
brictio-, bricton- 'prikkete, flekkete'
bricumon 'burot'
brig 'dagsindikasjon' (brig riuri)
-briga-, -brica 'fjell, topp, ekstremitet'
-briges
brigo- 'kraft, ærverdighet'
brio 'bro, dekk, verping?'
*bris- 'knekke, brekke, bryte, knuse, ødelegge' (>briser)
*britâ/britis (fa-i) 'dom' (gl.ir. breth/brith)
britto-, brito-
briva 'bro'
brivatiom akk.sg. eller gen.pl.
brivo- 'bro'
brivo- 'kraft etc.'
brocco-, broco- 'grevling, spiss' (>broche)
broga, brogae 'agrum, land' (>oldprov. broa)
-brogi- 'land'
brogilos 'skog' (>breuil)
*bronia- 'bryster' (>broigne)
*brosdo- 'spiss, pigg, skjørt' (>broder?)
brox 'innbygger'
*bru:- 'mage, livmor, apetitt' (gen. brunnos, gl.ir. brú)
*bruca- *bruco- 'røsslyng' (>prov. bruc, fr. bruyère)
*brusi- 'knekke, brekke, bryte, knuse, ødelegge' (>bruiser)
bucato-, buccato- 'bruke seg, brøle, hyle, skjelle, smelle'
bucco- 'bukk, geitebukk' (>bouc)
buddhuton 'lille munn'
*budia: 'takk'
buemi 'jeg var'
buemu 'vi var'
buent 'de var'
bues 'du var'
buet (is, si, it) 'han, hun, det var'
bulgas 'sacculos scorteos, sekk, vom, linbelg' (glfr. bouge)
burrae 'spøk, vits, ablegøye, strek, tull'
bussu-, buddhu- 'munn'
*buta: 'være, hytte'
-c 'og'
caballo-, caballos 'hest, arbeidshest' (>cheval?)
cabo, cabonos 'stor hest'
caburo-
*cacco- 'bæsje(vulg.?)' (w. cachu)
*caccos (mo) 'bæsj, ekskrement, avføring'? (w. cach, bret. kaoc'h, irl. cac)
*caclavo- 'sauelort, (liten) stein' (>caillou)
*cader 'sete, stedsnavnelement'
cadros 'god, vakker'
cadurcon 'slags madrass'
cairacat- 'sau, søye, bukk'
caisar 'dimitte'
caio 'breialo sive bigardio, hus, hekk, hegn, vinlager, brygge' (>chai, quai)
*cagio- 'mark, innhegning'
*caito- 'skog' (britisk)
calet-, caleto- 'hard'
-calion 'testikkel, sti?'
-calit- 'hard?'
callio- 'testikkel, sti'
calliomarcos 'equi ungula(inguina), hestehov, leirfivel'
calocatanos 'coquelicot, rød vill valmue'
cambiare 'rem pro re dare, forandre (seg)' (>changer)
*cambica- 'timon(vognstang) d'araire, haie de charrue(plog)'
*cambita-, *cambitos 'hjulfelg' (>jante)
cambo- 'krum'
cambutta 'hyrdestav'
camisia 'daggry?' (>chainse)
*cammino- 'marsjere, skritt, vei' (>chemin)
camox 'gemse' (>chamois, camus(?), <camocem-, eller <cambo-uxon)
camulo- 'land styrt av en konge'
canavo- 'lite dyr'
candeton, cantedon 'landmål tilsvarende 100 (kvadrat?)fot'
cando- 'hvit, lys, strålende' (<ie (s)kand- 'stråle lyst'
>w. can, cannaid(<candido?))
candosoccos 'vinrankeavlegger'
caneco- 'lov'? (eller 'gull' < ie. *ken@ko- > skr. kanakam,
eller besl. med irsk canach 'planteull/-dun')
canecosedlon 'embede ved domstolen'
*cania: 'skjønnhet'?
*canis 'vakker'
cannatos (mo) 'budbærer' (DLG)
*canni- 'hare'? (w. ceinach, pn. Canicus, Cannicus)
*cannico- 'hare'? (w. ceinach, pn. Canicus, Cannicus)
cano
cantalon 'sang, sirkelomkrets' (<gr. kántharos)
cantem, cantena, canten, ca 'hjulomkrets' (>lat. cantus)
canterios, cantherios 'slags lastedyr' (>galicisk cantheriis)
cantio- 'språk, krangel, strid'
cantlon, cantl, cant 'sang, sangmåned' cantli 'sangens,
sangmånedens' (gl.ir. cétal)
canto- 'hundre'
canto- 'strålende'
cantos 'hjulbånd, sirkelomkrets'
capanna 'hytte, skur' (>cabane) men ikke av keltisk oppr?
-capto- 'slave, fange, ulykkelig'
caracalla 'fotsid kappe, botsskjorte, strieskjorte'
cara:ju:mi:t 'jeg elsker det' (cara:ju:-mi-(i)t )
cara:ju:tonid 'jeg elsker dette/det' (cara:ju:-to:nid)
-carana (<caro- eller <-garanos)
caranto- 'foreldre, venn'
cara:t (AI) 'elske'
carataco- 'elskverdig'
carbanton (no), carpento- 'vogn, tung vogn'
cariedit '1. komplementærmnd., slutt - verb?'
-cario- 'bebreidelse? jeg elsker?'
carnitu, carnitos 'steinhaug'
carnon 'gallisk trompet, horn'
carnyx 'trompet'
-caro- 'jeg elsker'
carpenton 'kjerre, vogn, bjelke, ensouple' (>charpente, char, kjerre)
carro-, carros 'frakt, vogn' (>char)
carruca 'vogn med to hjul' (>charrue)
cartalamon, cartamera 'ensemble du ceinturion'
cartaont, carti 'rengjorde, rengjøre'
caruts (mt) 'helt'
carvo- 'hjotr' (>cerf)
casamo (casnar) 'affectator, assectator, eldste'
casidanos, cassidannos (mo) 'prest, sjaman, magistrat (kasserer, bankmann)' (La Graufesenque)
cassanos, cassino- 'eik' (>chasne>chêne)
-cassi- 'kjærlighet, hat, spenne, rask, behagelig'
cassi- 'tinn' senere 'bronse'
cassica 'hoppe'
castico-
cata- 'mot, med'
catamantalo- 'likevekt'
catarno- 'sterk, modig'
cateia 'tela gallica, slagvåpen'
*cat(e)rix (fc) 'by'? (irsk cathir)
*cateracos 'byens'? (<cat(e)rix)
caterva 'slags gallisk strategisk formasjon'
caticato
catos 'den som kjemper'
catto-, cattos 'katt'
-catu- 'kamp'
catuslugi 'krigshær'
cauno-
cavannos 'kattugle'
cavaro-, cavarillo-, cavarino- 'kjempe'
-cavi
cebenna- > cemeno-
cecos ac cesar 'dimitte'
*cei 'her' (<lok. av ie. *ke- det)
*celet (BI) 'skjule' (gl.ir. celid)
celicnon 'reise'
cellos 'slag, hamring'
*celios 'følgesvenn, ektemake' (gl.ir. cele)
celta-, celto-, celtillo- 'kamp?'
celtis 'slags fisk'
cemeno-, cemmeno- '(fjell-)rygg'
*cena 'uten'
cengo- 'marsjere'
cenna- < genna-?
-ceno- < geno-?
centron- 'spiss, brodd'
cercer 'arve, nonsblom, vassarv, fuglegras'
cernunno- 'behornet gud'
cerso- 'kjevhendt'
cervesia 'øl'
cesa < gesa
*cetia 'rom' (= gotisk hethjo, avestisk kata-)
-ceto- 'skog'
[ceva], geva 'kvegtype fra Gallia Cisalpina'
ciallos, cialli 'andre komplementærmåned?'
cic- 'muskler'
cica 'kjøtt'
ci:cca: (fa) 'bryst, muskel'
cicollui- 'store muskler'
*cilios 'følgesvenn, ektemake' (>wal. cilydd)
cimbri 'latrones'
cimenice (=cemenice 'mons dorsa celsus' < cemenon)
cina: (fa) 'lengde'
cinget-, -cingeto- 'kriger'
-cingo- 'marsjere, gå'
cingos 'andre komplementærmåned, hodet'
cinto-, cintu- 'før, først'
cintugnato- 'førstefødt'
circios 'nordvestvind' (>cierce, prov. cers)
cission, cisson, cision 'tohjulet vogn, kurv'
*cladibo-, *cladimo- 'sverd' (>glaive)
*cleta- '(åpen) vidjefletting, rist, netting' (>claie)
*clita: (fa) 'skjuling, gjemsel' (gl.ir. cleth)
*clitos 'skjult' (gl.ir. cleth)
clocca 'klokke' (>cloche)
-cloetio- (=gr. kleitos?)
cloisia: (fa) 'øre'
clopias 'fiskeslag i Saône'
clotu
cluto-, clouto- 'berømt'
clutos, cloutos (mo) 'berømmelse'
-cnos 'patronymsuffiks'
co- 'med'
cob 'første komplementærmåned, slutt'
cob- 'seier?' eller variant av com-
cobro- 'hjelp, støtte'
cocco-, coco-, coccon 'rubens granum, rød, rødfarve'
coetic 'også'
colda: (fa) 'ødeleggelse' (finnes på innskrifter)
colinno- 'kristtorn'
colisaton 'slags gallisk kjøretøy'
com- 'med'
*comaltios (mo)/*comaltia: (fa) 'fosterbror/fostersøster' (>wal. cyfaill, sml. gl.ir. comaltae)
*comarci:t (AII) 'anmode, be om' (<comarcon)
*comarcon (no) 'anmodning, bønn' (wal. cyfarch, m.ir. comarc)
combennones 'in eadem benna sedentes'
comber 'få, motta'
comberta 'mottakelse'
*comboro- 'møte, åmot, avsperring' (>gl.fr. combre)
*combretios 'medbrakt'
*comediet (BII) 'herske' (gl.ir. co·midethar, comus <*kom + med- 'med+dømme, tenke')
*commessus (mu) 'likhet, sosial likhet, hersking'
comnerto- 'hjelp, bistand'
*comnidon (no) 'sammenlagt'
compriato
*comremmus (mu) 'konkurranse, kappestrid' (gl.ir. comram <*kom + reidhmu- 'ri sammen')
con- 'med'
concenno-
conco-
conconneto-
-condari- 'raseri'
condariia (fa) 'galskap, rabies' (>w. cyndaredd)
condate 'åmot'
*condos (mo) 'fornuft' (irl. conn)
congenno- < con-, genno-
congonnetiaco- < con-, goneto-
coni- 'ulv'
conneto- < conconneto-
conno- 'fornuft'
contos 'hode'
contrebia 'by, oppbygd område'
-corio- 'hær'
corma 'drikk laget av gjæret hvete og honning, mjød'
corna 'agrimonia, åkermåne'
correo- 'heire'
corobilio- 'coro + trestamme'
cortica: (fa) 'enighet, overenskomst, avtale' (keltiberisk, Luzaga-tavlen)
*cosamalis (fi) 'likhet' (gl.ir. cosmaile < cosmail)
cosla-, coslo- 'hassel'
cosos 'kriger'?? (Mars Coso- spansk innskrift)
coto-, cotu-
cotto-, cottio- 'gammel'
*counos 'sjef, høvding, leder'
*covegno- 'hale, bære, lagre'? (>wal. cywain 'hale, bære, lagre')
covi, cui 'her'
covinnos 'slags belgisk stridsvogn'
coviro-, -covero- 'rett, sann'
*crab- 'skrape, klore'?
*craboton 'skrift, bokstaver'?
crappao- 'gjemme, lukke'
*crauca- 'dynge, hop, steinete' (>prov. crauc)
cramteno?crauteno?
cremio- 'hvitløk'
crexta: (fa) 'sår'
crito- 'skjelving, rystelse'
crixo- 'kruset, bølget'
*crodi- 'hard, rå, dårlig' (>prov. croi)
[crotta, chrotta] 'britannisk harpe' (>gl.fr. rota)
*crouca- 'haug' (>cruc)
cruppellarii 'galliske gladiatorer i jernpanser' (< crup- 'bul'?)
crumbos 'krokete'
cucullos, cuculla 'flytende, lett, behagelig' (>coule)
*cud- 'gjemme, gjemmested' (>cuter)
cularon- 'agurk, jordnøtt'
*cu:los 'tilbake' (gl.ir. cúl, w. cil)
cumba 'dal, skipsbunn' (>combe)
cumborio- 'møte, åmot, avsperring'
-cuno- 'hund, heve, oter(?)'
cunopus 'som ser ut som en hund (ulv)'
curmi 'drikk brygget av bygg, øl'
*cuti 'hvor' (mwal. cwd)
cyrtias 'keltisk skjold'
cutios, cutio 'månedsnavn, dagindikator'
*cuv-os 'dyreunge'
d 'forkortelse som betyr dag?'
-dago-, daco-, *dagos 'god'
damo- 'okse(kjøtt), rådyr'
dan 'judicem'
-dan
danio- 'dristig, frekk'
dannos (mo) 'funksjonær, giver'? (<IE dhh1sno- (dhasno-)
'guddommelig' < dheh1s- (dheas-) 'guddommelig')?
dano-, danu- 'gave' (>don)
dano- < dan
-dari- 'tumult'
*darno- 'fragment, fiskeskive, håndflate' (>darne)
darsos 'fiskeslag' (>dar)
*da:u '2'
davio- 'brenne'
*decan '10'
dede
dedorto? '1. komplementærmåned - slutt'
deei, devi
delg- (BI) 'holde'
*delgon (no) 'holding'
*deliet (BII) 'telle' (<ie. *del-)
demti
demtissie
demtitiont '3.pers. pl.?'
*deng- 'undertrykke' (gl.ir. dinge)
*dextos 'undertrykt'
-derco- 'øye'
dercomarcos 'hestens øye?'
derti
dertiimo '1.pers.pl.?'
*derveta- 'ringorm, kvise, utslett' (>dartre)
dervo- 'eik'
de:vos (mo) 'gud'
devorivo 'dagindikasjon'
dexivo-, dexvo- 'høyre'
di- 'fra'
dia-
dib 'dagindikasjon, snitt?, sår?'
dibona < divona
*dibrogitus 'landflyktig' (bretonsk divroañ)
*dinga: (fa) 'språk' (gl.ir. deng)
dino- (dinia fa?) 'beskyttelse, ly, beskyttet bosetning'
diobirros? 'vintersolverv (korteste dag)' (DIB på Coligny-kalenderen)
*direton (no) 'stopp, stans, slutt, ende' (gl.ir. dered)
-diu, -div
*divedon (no) 'slutt, ende' (w. diwedd, br. devezh)
divertomu, divirtomu, divortomu 'på slutten av andre halvpart av hver måned'
divic-
divo- 'dag'
divo
divo- < devo-
divona 'fons addite divis' < divo-, onno-
*dluto- 'tett, kraftig, tykk' (>dru)
d m 'dagens dato'
*dog- 'komme'
-donno- 'brun/edel, konge'
doro 'osteo, dør'
-doro
dorto? '1. komplementærmåned - slutt'
drappet- 'klede, ullstoff' (>drap?)
drasidai 'druider'
draugo-, drougo- 'løgn, løgner, svindler, ond ånd'?
drausos, drusos 'patiens aut rigidus aut contumax'
*drenget 'klatre, gå opp' (gl.ir. dringid)
*drillo- 'stykke, tøyfille, omstreifende soldat(?)' (>drille?)
dru- 'intensiv'
druco- 'dårlig'
drucon (no) 'ulyst, sjokk'?
*druelvon (no) 'overskudd, for mye av noe' (<dru- + elvon)
druidai 'druider'
druis? 'druide'
[drunemeton] 'hellig lund'
drungos
[druggos] 'nese' (<trugno-?)
druta-, druto- 'gal'
dryaridai 'druider'
d s 'halvdag (fork.)'
du- 'nedsettende prefiks'
dubi- 'svart'
dubio- 'svart farve, skjendighet'
-dubno- (<dumno-) 'verden, dyp, avgrunn, underverden, svart'
-dubnos '(i navn)meget, dypt'
dubra-, -dubro-, *dubron 'vann'
ducario- (<du- + cario-) 'som kan bebreides mye?'
duci 'som, lik' (La Graufesenque)
ducone, ebucone 'hièble, (slags sommerfugl?)'
ducospis 'opprørsk'
*dugiet (BII) 'dyrke som gud' (<dugiiontiio)
*dugion (no) 'gudedyrking' (<dugiet)
dugiiontiio '? i 3. pers pl. relativ'
-dula 'blad, løv'
dumanni, dumani, duman, dumn, dum 'månedsnavn, dagindikasjon'
dumia- 'mur, voll, skanse'
dumnaco- (<dumno-)
-dumno- 'verden, dyp, avgrunn, underverden, svart'
dunnavouseia, duntnavouseia
-duno-, dunon (no) 'montem, befestet høyde'
duratio-
durnaco- 'bokser?'
durno- 'neve, hånd'
duro-, -duron 'hard, kraft, stål' (>fr. dur?)
dusii 'incubi, edel, djevel' (<entall dusios)
*dusi:na:, duhi:na:, dusi:nona:, duhi:nona: (fa) 'storm, dårlig vær' (tidl. irsk donend)
duxti:r (r) 'datter' (<eldre gallisk *dugti:r, keltiberisk duate:r(?))
dvorico
ebulcalium 'ungula caballina, unghest'
eburos (mo) 'barlind' (<IE *(h1)ebh-uro-?)
*ebu(o)ro- 'villsvin'? (lån fra germansk?)
*echtos (extos) 'men'
*ecus (ecuos?) (mu) 'flokk, fe, kveg' (Coligny equos, gen.)
edrini, edrin, edri 'månedsnavn, dagsindikasjon' (<aedrini)
eduo- (<aiduo-)
-edon 'areal, område' (->candeton)
edutio '1. komplementærmåned. 8'
egi(no)-, -dio- 'pinnsvin'
ehza
eioru (<ieuru) 'dedikerer' (innsk. Vaison-la-Romaine (Vaucluse))
eiti(ei) 'du er'
*ejobi 'dem'
elantia 'hind'
elembiv, elembi, elemb, elem 'månedsnavn, dagsindikasjon' (<'hjort'?)
eloppo 'som ser ut som et rådyr'
elv- 'mange'? (Helvetii, Helvii, fra indoeur. *pelu- 'mange')
elvo- 'vinning, seier'
emarcos (<marcos)
emmi(immi) 'jeg er'
emmos(-nîs)(immos) 'vi er'
empone 'heltinne'
enata 'ha samleie, formere seg(trolig vulg.)' (spindel, Autun, <*ex-(g)nata)
*encet 'komme' (gl.ir. ·icc) pret. a:nonce, perf. ro:nonce?
endo 'der'
endo nu 'da'
enepon (no) 'ansikt'
enigeno- 'jente'
epats 'rytter'
epasnacto-, epasneto-
epaticco-
-epo- 'hest, stridshest, arbeidshest'
epocalion 'ungula caballina'
eporedias 'bonos equorum domitores, hurtig'
eporedo- (<epo- + redo-)
equi, equos, equ 'månedsnavn, dagsindikasjon'
er- 'intensivprefiks'
ercinon 'germandrée-petit-chêne' plantenavn
ercu- 'eik'
eri- 'intensivpartikkel'
e:ron 'etter' +abl (glir. iar, <ie. *epirom)
*eruros (mo) 'ørn' (gl.ir. irar, w. eryr)
es- 'ut av, fra, uten' (<ex-)
esca-, isca- 'vann'
*escos 'fisk'
esox 'laks'
essedon (no) 'belgisk stridsvogn, lett vogn' (<es- + sedo-)
essi (is, sî, ida) 'han, hun, det er'
esu- 'god?, gudenavn?'
ete(etis, etesuîs) 'dere er, De er'
eti 'ennå'?
etic 'og' (bare for setninger, setningsdeler)
etiheiont 'preposisjon (eller partikkel) og verb i 3. pers. flertall)
etnoso- 'gudenavn, fugl-'
eubages, euhages? (gresk?) 'slags prest, gr. euageis = meget reine'
eugubim 'plantenavn' (<urubem)
eurises 'fabrikatører?gullsmeder?verbalform?'
ex- 'ut av, fra, uten'
exacon 'knoppurt, kornblomst, utbløtt lin eller hamp'
*ex bivad 'ex vivo'
exingidum 'dagsindikasjon'
*exlenci:t (AII), *exli:ngia:, -ia:s (fa) 'drøm, drømming' (< glir. aislinge)
exo 'dagsindikasjon'
exobno- 'fryktløs'
*exuinna:t (AI) 'vitne' (<toxuinna:t)
ezo
gabalos 'galge, gaffel' (>gibet?)
gabella- 'risknippe, kvistbunt, salthaug, skåre' (>javelle) (<gabalos)
gabi 'ta!'
gabro- 'geit'
gaisatai 'leiekrigere'
gaison, gaisa 'spyd'
gaisos 'med de sterke mennene'
gala- 'mot, tapperhet' (>gaillard, prov. galhart)
galato-, galata- (<gala-)
galba 'praepinguis, kalv'
gallo- 'stein, klippe, rullestein' (>gal, galet)
gallo- 'fremmed, fiende'
gamba 'bein' (>jambe?) (<cambo-)
-garanos 'trane'
gargeno- 'farlig, vill, rasende'
*gariet (BII) 'rope' garman, garme:s  nn (garion no i sammensetninger) (glir. gairid, gairm mw. garm)
garios (mo) 'ord'
garmen- 'skrik, rop' (>gl.fr. guerm-enter)
garri- 'kne, knehase, bøy' (>jarret, prov. garra)
garta- 'forberg, hode'
gatali-? 'svirebror, levemann, forført' (>jaal, prov. gazal)
*gata:t (AI) 'stjele, ta bort'? (glir. gataid)
*gatos 'hare' (bret. gad)
*gatsa 'hore, dårlig kvinnemenneske(vulg.)'? (protokeltisk rot)
gei- 'skum'
*gel- 'gull'?? (<ie. *ghel-, navn Argelius, Gelos, Gelais, Gelbidius,
Geldo, Gelduba, Gelidaua, Gellio, Gellius, Ingeldus)
gelasonen 'av bomull, bomullsplante'
gemelo- 'bånd, lenke'
genava- 'munn, munning'
geneta, genetta 'jente'
genis (fi eller mi) 'folk'
-genno- (<-geno-?)
-geno- 'herre, mester'
*gerros 'kortvokst' (jfr. irsk gerr 'kort', wal. gerran 'dverg' <
protokelt. *gerso- < ie. *ghers-)
*geslon (no) '1000' (<ie *gheslom, cf. skt. sa-hásram, gr. ion. khéllioi)
geusiai 'del av hals, svelg, strupe, grådig, forsluken, jerv'
geva (<ceva)
giamoni, giamon, giamo, giam, gia 'månedsnavn, dagsindikasjon, vinter'
giamo- 'vinter'
gigaros 'slangeurt, sekretærfugl, slangefalk' (>it. gicaro 'kalvefot')
gilaros 'vill timian' (<laurio)
glanna- 'elvebredd, strand'
glanos 'ren'
*glanosag- 'rense'
*glanosagauna: 'renselse (rensing)'
glaston 'vaid' (>gris?,it.Brescia glasu)
*gleivos 'klar' (>ir. glé, w. gloew)
glen- 'sanke aks, sanke, finne, feste seg' (>glaner)
[gleson] 'rav, ambra, strålende, ren'
*gle:tsos 'hellig, guddommelig' (w. glwys 'vakker, hellig')
*gleuris 'klar' (>Ir. gluair)
glisso- 'leire' (>glaise)
glissomarga 'hvit mergel, kalkjord'
gnata 'datter'
gnatha 'datter?'
-gnato- 'vant, vanlig, dagligdags, sønn'
gnatos 'sønn'
gneiet 'gjøre, vite'
*gni:mus 'gjerning, handling'
*gninut (BV) 'gjenkjenne, erkjenne' gnîon  –i  no (glir.-gnin)
go 'dagsindikasjon'
gobannition- 'smed-, smie-'
gobedbi 'for smedene'
gobo- 'slurpe, sluke, nebb'
*gonet (BI) 'såre, slå (ihjel)' (gl.ir. gonaid, guin)
-goneto-, -gonneto- 'dreper'
gorgo- 'brutal, grusom'
gortos (mo) 'innhegning, hekk' (>gl.fr. gource, lim. gorso (<gortia))
gortonicos, gorthonicos, gurdonicos 'landlig' (<gurdos?)
*gortonon (no) 'stor innhegning, by' (<gortos)
*gotio- 'knulle(vulg.?)' (protokeltisk rot)
govisa (<gavim?)
granno 'øyevippe, øyenbryn, skjegg, hår'
grauco- (>groie, prov. grauca) (<grava)
grava- 'sand, (flat) sandstrand, elvebredd' (>grève)
gravena- 'grus, singel' (>gravier?, prov. gravena)
grenna- 'bart, skjegg' (>oldfr. grenon)
*guediu: 'vær så snill, jeg ber deg'
gulbia 'nebb' (>gouge)
gunna 'pelsfrakk, kåpe, kjortel' (>oldfr. gonne)
[gurdos] 'stolidus, sterk, stiv' (>gourd)
gutu- 'stemme, mål, mæle'
gutuater 'slags prest'
haiduo- (<aiduo-)
halos 'valurt'
hegzo
hoclamsanos 'plantenavn, kattost?'
hys 'eik med skjoldlus (til rødfarging)',
*ia 'faktisk, sant å si, virkelig'
-ialo- 'åpen plass'
-ianton- 'nidkjærhet, komkurranseånd, begjær, lidenskap'
iaro- 'høne'
ibet (BI) 'drikke'
iccio-
*iagania: (fa) 'skøytebane'?
*iegarcina: (fa) 'skøyte'
*iegicinges (mt) 'skøyteløper' (ziegis + cinges)
iegis (fi) 'is'
*iegiretus (mu) 'skøyteløp' (<iegis + retus)
*iegivalis (mi) 'skøytebane' (<iegis + valis)
ieuru 'gir, dat. sg. eller verbalform' (<epi-vero?)
*iextia 'språket'
*iextis (fi) 'språk' (w. iaith, br. yezh)
ilio- 'gjære'
imbeto- 'mengde, flokk'
immi(emmi) 'jeg er'
in 'i'
in, inquimon, in quimon '1. komplementærmåned, slutt'
*in bivai 'in vivo'
indutio-
innis, inn, inis, ini, in 'dagsindikasjon'
inogro, in ogro '2.komplementærmåned, At. 2'
*in pannai 'in vitro' *inter 'mellom, blant' prep+akk (glw. ithr, glir. etir, eter, ie *enter)
*inti 'med, ved hjelp av' prep+akk (glir. ind, w. yn, ie*·nti)
iorkos 'villgeit'
iorebe 'verb eller dat. pl.'
-iouro- (<ieuru)
iovincillo-, iovincilla- 'yngling, ungmø' (>jouvencel, jouvencelle)
iovinco- 'ung'
-isamo- '(superlativsendelse)'
isarno- 'jern'
isarnodori 'ferrei ostii'
isse 'eller'
isselos 'lav'
*it- 'gå, dra'
iug, iu.g. 'dagsindikasjon'
-iugo- 'åk' (>joug?)
iuos (mo) 'barlind'
iupicellos 'einer'
iura, iuri- 'topp, hode, granskog' (>Jura, leman. jour)
iurbaron 'hellebore noir'
ivo- 'barlind' (>if)
ivos, ivo 'dagsindikasjon'
*labaria 'tale'
*labara- (AI) 'si'
labaro-, *labara- 'tale, rungende, talefør'
laginon, lagonon, laginen 'hellebore blanc, lanse, klinge'
lagit, lage, lag, la 'dagsindikasjon, minkende, mindre' (<loudin)
lagius 'mindre'
laidi- 'sang' (>-lais, lai, prov. lais)
laina 'slags gallisk underplagg eller kappe' (<gresk eller etruskisk?)
**la-je/o- 'folde' (jfr. gresk pl-)
lamos 'hånd?'
landa- 'mo, hei, flatt sted, inngjerdet område' (>lande, w. llan)
-lan(n)o-, -lanio- 'flate, hellig sted'
*la:nos, la:na:, la:non 'full av' (gl.ir.. lán, wal. llawn, bret. leun)
larix 'eik'
laros (mo) 'jord, område'
lat '2. komplementærmåned - begynnelsen, dag'
-late 'søle, slam' (>dé-layer)
*latis 'dam, myr' (>Arelate, wal. llaid, bret. leiz, gl.ir. laith, lathaich)
-lati-, -lato- 'helt'
laurio 'vill timian' (<gilaros)
lauro- 'nok, tilfreds'
lautro 'balneo, vannkar, basseng, kanal'
laveno-, -launo- 'glad'
*ledgo- 'mild, treg, lat'
ledo, ledones 'ebbe, fjære i sg. og pl.'
legasit 'verb i 3.p.sg.pret.' (<lego-)
lego- 'sted' (>lieu)
legso-
[legusmata], leiusmata 'slags galatisk panser'
lemo-, limo- 'alm'
lemo- 'stemme, røst, mål, mæle, stønning, jammer, klage'
leto- 'grå, muggen'
leu- 'lys'
*leuceton 'lys'
leuca, leuga, leuva 'ca. 4 km' (>lieue)
leucetio-, loucetio- 'lyn'
lexovio- 'bakke, li, dalside, tilflukt'
licno- 'kjeve'
liga- 'seng, bunnfall' (>lie)
ligauno-
ligita- 'sitron, mudder, slam, fuktighet' (>lomb. lita)
lila
limeon 'ellèbore, nyserot'
limo- (<lemo-)
lindon (no) 'tjern, vann, væske, drikk'
lingon- 'bykser, springer, hopper'
linna 'slags kappe, noe som dekker'
lisco- 'treg, lat, mild'
lisso- 'gårdsrom, palass'
litana, -litano- '(silva) vasta, bred, rikelig'
-litavi-, Litavis, Litavia 'gudenavn, Gallia, jord' (>gl.w. Litau, irl. Letha)
litavicco-, litavico- 'fra Aremorica' (<Litavia)
litu- 'fest'
livo- 'farge, ære, nåde'
[locan] 'plagg'
locu (nu) 'innsjø'
logitoe
longo- 'lang, skip(?)'
*lorga: (fa) 'klubbe, kølle' (gl.ir. lorgg, m.w. llory)
*lorgos (mo) 'spor' (gl.ir. lorg)
*lostos (mo) 'hale' (>bret. lost, wal. llost)
*lostosseri:na: 'komet' (lostos+tseri:na:)
lota 'lake (fiskeslag)'
lou-, leu-, *louon (no) 'lys' (>walisisk golau <*uo-(p)louo)
louco- 'lys, strålende'
loudin, loud, lod, 'dagsindikasjon, forhindring, bevege seg hurtig'
lovo- 'lys, vann'
lub- (AII) 'smake, prøve, like (tidligere elske)' (fra galliske vinkrukker)
lucio- 'bemerkelsesverdig'
luco- 'sjø'
lucoti- 'mus'
lucterio-, luxterio- 'byrde, stamme, del, parti'
luernio- 'rev' (>oldfr. luperne?)
lugos 'ravn'
lug-, lugus (mu) 'Lug, gaupe'
lugduno, lugdunon, luddunon, 'desiderato monte, lucidus mons'
*Lugra 'Månen'
lunget (BIII) 'bøye'? (<Chamalières luxe 'kan bøyes'?)
luta- 'sump, myrlende'
lutevo- (<luta-)
ma 'hvis'
madaris 'spyd'
magalo-, magilo- 'prins, først'
mageto- 'rommelig, rikelig'
-magio- 'stor'
maglo- 'prins'
-magos 'mark, slette, åker, sted'
magu-, mogu- 'tjener, gutt'
malina 'høyvann'
mamma- 'mor'
*mammia: (fa) 'fostermor' (gl.ir. muimme)
mandu- (<mannos-) 'ponni'
maniaces 'halsring'
mannos 'liten arbeidshest'
mano- 'mann, mannslem'
-mantalo- 'vekt? eller måte, tankesett?'
manti- 'storhet, kroppsbygning, figur, mange' (>maint)
mapillo- (<mapo-)
mapo- 'sønn'
mapono- 'ung mann'
*mara:- 'vare, forløpe'?
marca:cos 'rytter' (sen form)
marcan 'med hesten'
marcasios (<mercasios)
-marcisia 'rytterflokk'
marco- 'hest, stridshest'
marcosior 'at jeg rir'
marcos 'slags dårlig vinstokk'
marga 'mergel'
margila (>marne) (<marga)
-maro-, maros 'stor'
-marto- 'okse'
-marusam 'bo, forbli, langsom, død' (>demeurer?)
mascauda (<bascauda)
massa- 'god, vakker'
mastruga "lingua gallica vestis ex pellibus ferarum facta"
mat, ma 'etter månedsnavn, dagsindikasjon' (<matu?, mati-, mato-)
matara, materis 'type spyd, sikte' (>oldfr. matras)
mati-, mato- 'god'
matican
ma:tir (r) 'mor'
matrai, matres, matronai 'slags åndevesner'
matrebo 'dat. pl. av matr-'
matrico- 'gen. pl. av matr-?'
matta 'jente, dum jente'? (spindel, Autun)
matu, mat, ma, m 'etter måndesnavn eller dags dato'
-matu- 'rev, bjørn, gudenavn'
m d 'etter dato'
medio- 'mellom'
mediolanum 'midtre helligdom'
medu- 'mjød'
meios 'større'
mele 'dagsindikasjon'
-melisso- 'søt, mild'
melo- 'villdyr'?
mello- 'høyde, haug, overmett, overdrukken'
melvi- (>mauvis?, bret. milvid)
*me:na: (fa) 'rikdom' (gl.ir. main) 'metall, gruve' (>fr. mine) *menda: (fa) 'ønske'
mendet (BI) 'ville, ønske'
mendo- 'klar, stammende' (<minno-)
*menetus (mu) 'gang'
mercasios 'dam' (>oldfr. marchois, fr. marais?)
meriseimorion, merioitoimorion 'hjertensfryd, sitronmelisse'
mesgos, mesga- 'valle, serum' (>mègue)
metiu 'tanke'
*mi 'jeg'
mid, midx 'foran første komplementær og måneden Samon, mellom, måned'
mid-samon 'midtsommers, juni'
*milon '(lite) dyr'
mina- 'snute, leppe, munn, ansiktsuttrykk' (>mine) (<megno-, <mena-)
minio- 'søt, mild' (>mignon)
minno- 'geiteskinn, geitekje'
mman (<amman)
mo 'etter dato'
moccos (mo) 'villsvin, gris'
-mogeti- 'stor'
mogu- (<magu-)
*mojamos 'størst' (>w. mwyaf)
mola:tor (AI) 'lovprise'
mola:tus (mu) 'lovprisning'
molto- 'vær, sau'
moni, mon 'du skal gå?'
mon, moni 'min'
moniccia- 'halsring' (<maniaces)
monietor 'tenke'
*monios (mo) 'fjell' (w. mynydd, bret. menez)
more, mure 'hav'
mori- 'hav-'
morici 'marini'
[morimarusam] 'mortuum mare' (fra kimbrernes språk)
morino- (<mori-)
moritex 'sjøfarer'
mosa- (>Mosa>Mosella>Moselle)
mota- 'knulle(trolig vulg.)' (spindel, Autun, gl.ir. moth 'penis')
motus 'mannlig kjønnslem' senere 'mann'
*moxu 'tidlig, snart' (gl.ir og m.w. moch
mu '1. komplementærmåned, 9'
mucia- 'skjule' (<oldfr. mucier)
multon- 'sauekjøtt?' (>mouton) (<molto-)
n 'etter dato, natt?'
na
nagarba 'slags hard jord'
namantos (mo) 'fiende' (Namantobogi og en rekke personnavn. Gl.ir. námae <ne- + amant)
*namman (nn) 'binding' (<nascet)
nameio-, nammeio-
nanto- '(liten) dal' (>savoy. nant)
nanto-, -nantu- 'modig?' (<Nantos, krigsgud?)
nasca- 'ring, bånd, lenke' (>manceau nâche)
*nascet (BI) 'binde' (gl.ir. naisc, naidm <*n·d-sk-, *n·ds-m·n)
nate 'sønner' (<gnatos)
*natron? *natris? 'slange' (tidl.ir. nathir, w. neidr, gl.bret. natrolion)
naumetos 'niende' (La Graufesenque)
naupreda 'lamprett, niøye' (>lamproie)
nauson 'slags skip'
*navan '9' (gl.ir. noi, w. nawfed, <pie new-n)
*navonos (mo) 'sult, hungersnød' (w. newyn, br. naon)
ne '1. komplementærmåned - 7'
*nei- 'ikke'
nemeton, nemeto- 'helligdom' (innskr. Vaison-la-Romaine (Vaucluse))
nemos (ns) 'himmel'
*nepos 'noe, noen, en, man' (mw, mbret nep)
neptaco- 'nevø' (<nepto)
nepto-
nertaco- 'sterk, robust'
-nerto- 'kraft'
nertomaros 'sterk'
nerton, nertos 'styrke'
neððamos 'kamerat'
nevio- (<novio-)
nimidas 'med de hellige lundene'
nitio- 'kamp'
*ni:ts 'er ikke' (glir ní)
no '2. komplementærmåned - 9'
noi
noibo- 'hellig'
novio-, nevio- 'ny'
Noxturos? 'Saturn (planeten)'
n s 'etter dato, 1. komplementærmåned - 7 1 2 13..., halvnatt'
nu 'nå'
-obno- (<omno-)
ociomu, ociom 'dagsindikasjon'
octo- 'vold, angst'
octo- '8'
odocos, odicos, odecos 'hièble' (>oldprov. olegue) (<dukone)
oepia 'som ser ut som en sau'
Ogmios 'en gallisk Herakles' (=irl. ogham?)
*ogmos 'neve'? (ie. peug- > peug-m-)
*ogra:t (AI) 'kjøle' ogratus (mu) (glir. úaraid)
ogroni, ogronu, ogron, ogro, ogr 'månedsnavn, dagsindikasjon, kulde' (<in)
*oinacos 'senat'? (jfr. s.gael aonach < gl.ir. onach, enach)
*oinicos 'aleine, bare' (>w. unig)
oinos '1'
*oinotuts 'enhet, forenthet' (gl.ir. ointú)
oito- 'ed, æresord, løfte'
olca 'fruktbar mark' (>ouche)
olio- 'all'
*ollambis (fi) 'allround'
ollo- 'stor, all'
omason 'innmat-utsalg (triperie)?'
-omno- 'skrekk'
onna (fa) 'vann'?
onno 'flumen'
-onos/-ona 'den store-'
onson? (pron.) Chamalieres
ontezatim
-opo 'ser ut som, likner'
orbio- 'arv'
orco- 'gris, svin, svinekjøtt'
*organon 'massakre, drap, offer' (sml. gl.irsk orcun, orn < *orgno- av samme bet.)
orge 'occide, drepe'
orgeto- 'gl. caesar'
ortu- 'stortå, tommelfinger' (>orteil)
osbi- 'god'
ovalidia 'kamille'
ovio- 'søye'
ox '1. komplementærmåned - slutt'
*oxtu: '8'
[padi] 'gran'
pado- (>Pados (elvenavn))
*pani 'når (spørreord)'
paraveredos 'arbeidshest' (>palefroi)
pario- 'stor kokegryte' (>prov. pairol)
parisio- 'gjøre...'
passernices 'slipesteiner'
*pecia:, *peciu: 'dristig, sterk' (PN Peccia, Peccio, SN Pecia:cum
og *Peciaua [Pesau] ir.PN Qecia, Qecea, gl.ir. cich)
*pect-, *pext- 'dristighet, styrke' (FN Pictavi, Pictones)
*peilla: 'samle, forstå'?
*peis 'hvem'
*pella:t (AI) 'bli borte' (<pellos)
*pellos 'langt borte, borte' (bret. pell)
*pellosagiet (AII) 'bevege seg bort' (bret. pellaat)
pempe '5'
pempedula, pompaidula, pompedula, pompedulon 'krypmure'
pennon (no) 'hode' (bret. penn, irl. cenn)
pento- 'femte'
peperacion, piperapion, piperation 'myr-iris(iris de marais)'
perca 'abbor' (>perche)
*peticondos 'offentlig, vanlig, generell' (gl.ir. coitchonn)
petiux, peti 'dagsindikasjon'
petor- '4'
petorriton 'gallisk firhjulet vogn'
petrinos 'måte å kaste et spyd på i en dreiebevegelse, bakpart'
petru- '4'
petrudecameto 'fra fjorten'
pettia: (fa) 'del, sak, bit' (>pièce)
pettitto- 'liten del, sak, bit' (>petit)
*petuares '4'
petuario- 'fjerde'
*pi, *pid 'hva, det som' (gl.ir. ced)
pictavi, pictones '<lur, gjerrig, gravør'
*pidi 'hva'
*piet (AIII) 'se' (gl.ir. ad-ci)
pilenton 'slags gallisk kjøretøy'
pinto- (<pento-)
platiodanni 'stedenes kuratorer?'
[plaumorati] (ploum Raeti?) 'rhaetisk tohjulet plog'
*po atederki:min 'på gjensyn'
pog-
pogdedorton, pogdedortonin '1. komplementæmåned - slutt'
pogea/potea
p.ogen Dei Moltini 'slags prest'
pommio
ponc 'når' (adv.) (Chamaliéres)
ponem 'burot'
ponto, pontones 'slags gallisk båt' (>ponton)
*popi 'hvordan'
*pore 'hvorfor' (glir cair, mw pyr)
poura/pourahe
prenne 'arborem grandem, skog, tre'
prennon 'tre'
priavimo 'verb i 1.pers. pl.'
*primis 'orm, slange' (gl.ir. cruim, w. pryf)
prinni, prini, prinno, prino, prin, pri, pr 'skog?, dagsindikasjon'
prinni loudin 'spåmenns kasting av magiske trestykker som spådomsmiddel'
prioudixivos 'dagsindikasjon'
*prituaxta: 'skape'? (sc.gæl cruthachadh)
*pritus 'tatovering, kroppsmaleri, bilde'? (<Pritani)
pura (lat?)
*pus 'hvor, hvordan'
quimon '1. komplementærmåned - slutt'
qutio, quti, qut 'månedsnavn, dagsindikasjon' (<cutio)
r 'dagsindikasjon'
raco- 'foran'
raia 'rokke, skate eller (plog)fure, skill, stripe'
raidikanon
ramedon 'vei, sti?'
-randa 'del'
rani-, rano- 'lange, grove hår'
-rate, -racte 'nåde, gunst' (<rato-)
ratin 'jordvoll, haug'
ratis 'bregne'
rato- 'nåde, gunst'
ratto- 'rotte' (>rat)
reburros 'skallet' (>rebours, prov. rebous)'
recto-, rectu-, rechtu- 'lov, rettferdig'
re:da: (fa) 'firhjulet gallisk vogn'
-redia (<reda)
-redo- 'løp, usjenert, velvære'
redon- (<reda)
redrestat 'bestige, klatre opp' Cajarc
reg-, regi- (<rig-)
regio-, -rego- (<rigio-, rigo-)
-reix (<-rex)
remon, rimon 'foran, konge'
renne (=prenne)
reno- (e-ei) 'hav, kilde' (>oldfr. rin?)
reno 'vestis de pellibus, lange og grove hår' (<rani-, rano-)
resco- 'ru, grov, hard, stiv?' (>rêche?)
retet (BI) 'løpe'
*retus (mu) 'løp' (<retet)
-rex (<-rix)
rhedo, raedo, thedo 'slags fisk'
rhodano- (<rodanos)
rica- 'plogfure, skill, stripe' (>raie, oldfr. roie)
*riceto- 'skinnende sted'
rictu- 'form, utseende'
-rigion 'kongedømme'
rigo- 'konge'
riio- 'fri'
rino- 'kilde' (>oldfr. rin) (<reino)
rio- 'fri'
ritio- 'knulle(vulg.?)' (protokeltisk rot)
ritu-, -riton 'vadested'
rivo
riuros, riuro, riuri, riur, riu, rivros etc. 'månedsnavn, dagsindikasjon'
-rix 'konge'
rixri (=rivri?)
rixtio cob '1. komplementærmåned - slutt'
ro, hro, rho 'nimium' (<roth)
ro- 'intensiv, stor'
rocca- 'berg, stein, fjell' (>roche)
(h)rodanus 'judex violentus'
rodaron 'mjødurt'
*roda:t (AI)/rodi:t (AII?)  'gi' (>w. rhoddi)
*rodi:ma: 'givende' (<roda:t)
*rodruc- 'veldig dårlig'
roth 'violentum'
roto- 'hjul, vadested'
*rotravelis (mi) 'overforbruk, sløsing'
rotta- (<crotta-)
rottas 'slags fisk' (Rottio)
roudo-, roudio- 'rød'
rucco- 'skam, byll, blemme'
rufios 'slags gaupe'
rufos 'slags fisk'
[rumpos] 'vinstokker som har knyttet seg til trær? bor'
rumpotinos 'tre som støtter en vinstokk'
ru:na: (fa) 'gåte, hemmelighet'
rusca-, rusco- 'bark, skall, rysje, bikube' (>ruche)
s 'etter dato, halv?'
sacro- 'dårlig, stygg, slem'
sagiet (AII) 'lete, søke, prøve' (Plomb du Larzac)
*-sag-e/o 'kausalsuffiks' (> wal. -hau, >bret. -aat, >korn. -he)
sagos, sagon, saga 'slags tunika' (>saie)
sago- 'funn, finne'
salar 'ørret'
salico- 'pil, selje' (>saule?)
saliunca, saliugka, aliuggia, aliuasca 'finntopp, finnskjegg, nardus'
*salo- 'skitten, ekkel' (>w. halog)
saluelia? 'velkommen'?
*samalis 'likhet(sosial likhet?)' (gl.irsk amail)
samanca, samauca 'slags fisk'
samo- 'rolig, fredelig'
samo- 'sommer'
samolon 'svineblom' (brukt av Gallias druider)
samonis (fi). samoni, samon, sam 'månedsnavn, dagsindikasjon, sommer, slutten av sommeren'
santero- 'halv, middels'
santon- 'begjær'
sapana 'nonsblom'
sapo 'farvestoff for å gjøre håret rødt'
sapagaron 'rheda' (<sarraca)
sario
sarment-
saruidai (<druidai)
sarracon, sarrocon 'slags kjøretøy' (latinisert sarraco gallico)
[sasiam] 'med rugen'
satia-, satio- 'bisverm?' (>essaim?)
*Savelis 'Sola'
*(co)scendet (BI) 'begynne' (gl.ir. scend, w. cy-chwyn)
*sce:tos 'skjold' (gl.ir. scíath)
scobiem 'hyll'
*scoci- 'danse' (>w. ysgogi; jfr. oir. scuchim "bevege seg, være urolig", lit. shokti "hopp, dans")
scolpo- '(høvel)spon' (>escopel)
*scoxeta 'dans' (>w. ysgogi; jfr. oir. scuchim "bevege seg, være urolig", lit. shokti "hopp, dans")
scubulon 'svart søtvier'
se
sedi- 'sitte'
-sedlon (<sedla)
-sedo- 'sete'
sedos 'fred, ro'
sedulio- 'fred'
segno- 'lisse, snor, snare?'
sego- 'kraft'
segomaros 'gløgg, oppfinnsom, sinnrik?'
segusios, egusia 'keltisk hundeslag' (>oldfr. seus, Segusiavi, Segusio)
selago 'lycopode selago, remedium brukt av druider'
selgima 'jaktende'
-selva- 'eiendom'
selvano- 'buskap, bøling, flokk'
semi-
semicano 'dagsindikasjon'
semissos, semiv, sem 'dagsindikasjon' (<simivis)
sena 'Seinens prestinne'
senani (<seno-?)
-seno- 'gammel'
senoca 'slags feber' (<seno-?)
senon- (<seno-)
*senosteros (mo) 'forfar'
senti(sent)(eis -mask., sîes -fem.) 'de er'
sentis 'verdifull gjenstand, skatt'
sento- 'vei'
*sepon (no) 'det å si noe'
*sernat (BIV) 'spre' (gl.irsk. sernaid)
*sernis (fi)? 'orden, rekkefølge, liste'?
serracon (<sarracon?)
serro- 'sigd, øks'
sesca- 'sverdlilje(gladiolus), starrgress' (>sesche)
seselion 'plantenavn' (<sil)
setu- 'lang, lengde'
sextan '7'
sies 'de'(fem., pron.) (Larzac)
sig- 'seire, beseire, erobre'
sil 'valurt' (<halus)
siloduros, silodunos, soldurios 'akk. pl. livvakter hos sotiatene'
simiso, simis '2. komplementærmåned - At. 5'
simissos (<semissos)
simivisonn, simiviso, simivis, simivi, simiv, simi, sim 'månedsnavn, dagsind.'
sin-
-sin
*sina: (fa) 'vær' (gl.ir. sin, wal. hin, bret. hin)
sindos 'denne, disse osv.'(?) (Larzac-innskriften)
sindiu, sindi, sind 'dagsindikasjon'
singilion 'slags gallisk lin- eller ulltøy'
*siode 'satt, sittet'
siro- 'lang'
sirona-, dhirona- 'stjerne?'
*sista:t (AI) stå (<ie. *sta-)
*si:ton (no) ståing, nivå (<sista:t)
-slugo-, slougo-, slogo- 'hær?'
smero- 'smøre, morbær, bjørnebær, (marg?)'
smerto-, smertu- 'forsyning, oppsparing'
sna:t (AI) 'svømme'
sna:ton (no) 'tråd'
*snis 'vi'
so- 'demonstrativpartikkel'
soca- 'rep, lenke' (>oldfr. seuwe)
socco- 'plogskjær' (>soc)
socsocam sycyma 'fra en magisk formular'
soli- (<suli?)
solit- 'utstyre, bevæpne'? (folkenavn Coriosolites, sml. gresk hoplites 'utstyrte, bevæpnede soldater')
*somed 'ibid'
sonna '1. komplementærmåned - 2'
sonnos, Sonnus 'sol, belysning'
sonnocingos '2. komplementærmåned - start, solas gang'
sosin, sosi 'denne, dette (her)' (<sosion, sosio? innskr. Vaison-la-Romaine (Vaucluse))
sosio 'det som (demonstrativ)'
sosos 'denne (her)'
sounos (mo) 'søvn, drøm' flere innskrifter og personnavn
-spantion 'vannhull'
sparnaco- 'sted beplantet med tornebusker' (>Épernay)
sparno- 'tornebusker'
sparos 'slags fisk, lanse, stang, stokk'
*sreteia: 'ting som skal spres, propaganda' (<*sreteion)
*sreteion 'en ting som skal spres' (<*sernat)
srocna-, srocno- 'nesebor, nesevinge, nese' (>oldfr. froigne)
stagnon 'tinn' (>étain)
*sterca: 'kjærlighet' (<cara:t)
stolutegon 'måte å kaste spydet på i retrett' (<tolutegon)
*stoto- 'pisse(vulg.?)' (bret. staotat)
sturgidam 'fra en magisk formular' (=lat. turgidam?)
su.. '1. komplementærmåned - At.9'
su- 'god'
su-ademti, sua-demti
sua:: 'slik, så' (<*sua:d, mid.w. hu)
suant- 'ville, ønske'
suanton 'vilje, ønske'
*subije be:ton! 'god apetitt! (bokst. nyt måltidet!)'
subites, suibites, suibitis 'eføy, bergflette'
subron (=latin?)
sucaro- 'elskverdig'
succo- 'råne, gris'
sucello- 'den som slår godt?'
sudia- 'sot' (>suie)
*suerihapos?? '(ung) hingst' (oldpreussisk sweriapis 'hingst som slåss' mulig lån fra keltisk)
suession- (<su-)
*suex '6'
suiior (r) 'søster' (<suesor)
suis 'dere'? Chamalieres
*sulabarat- 'velsigne'
suli-, *Sulios 'sol, øye'
sup orbi 'fra en magisk formular'
*surat- 'lykkelig, heldig'
*surdos (mo) 'vær' (w. hwrdd, korn. horth)
*suris 'ost' (= lit. sûris, jf. keltisk elvenavn Sura "sur")
*susi:na:, suhi:na:, susi:nona:, suhi:nona: (fa) 'pent, godt vær' (tidl. irsk sonend, wal. hinon)
*Suvona 'Sola'
svadu- 'suavis'
sveiotiet (verb?)
-svelta- 'uro, bevegelse, vending, løp'
sviorebe 'for søstrene'
-tabation 'språk'
*tad 'dryppe, smelte, renne'
talamu (mn) 'jord'
talus (mu) 'front, panne'
*tama:ton (no) 'tunge' (w. tafawd, b. teod)
tamesio- 'stykke, pulver, sikt, sil' (>tamis)
*tana 'tidspunkt'
*tancos 'fred, våpenhvile'
*tanetos (mo) 'ild'
tannare 'garve' (>fr. tanner?)
tanno- 'eik'
taranus (mu) 'torden' (Taranus 'tordenguden')
taratron 'bor' (>oldfr. tarere, ikke >fr. tarière?)
tarbelodathion, tarbelothadion, (riktigere) tarbotabation 'kjempe, groblad'
taringai 'sudes ferreae, spiker, nagle' (>taranche, prov. tarenco)
taro- 'aktiv?' (<tarvos?)
tarvos, tarv-, tarvo- 'okse'
*tatos 'far'
[tascos], "tassalos" 'pæl' (hos galaterne)
tasgetio- (<tasgo-)
tau
tauro- (<tarvo-)
tauruc 'gladiolus, sverdlilje'
tava- 'stillhet, ro'
taxapo 'som ser ut som en grevling'
taxea 'flesk, spekk'
te 'du?'
tecco 'liten laks, lakseyngel' (>tacon)
tecto- 'gå, reise, fart, hastverk' (<ticto-, ticta-)
tegos (tigos) (mo) 'hus'
*tenets, tenes (mt) 'ild' (<*te(p)net-s, irsk tene, walisisk tan)
*tesmos 'varme' (> wal. twym)
tetaro-, tetrac- 'kråke'
*tetlu:- stjele (gl.ir. -tituil)
teuto-, teuta-, teutalo-, -touta- 'folk, karer'
teutona, tautanos, tautonos, teutanos 'kastevåpen'
teuxitemon (theximon)
theximon 'klematis'thena, thonan 'grande chelidoine'
*thukk- 'stump, rotstokk, stamme'
thyrmi-
tig- 'sjarmere'? (Plomb du Larzac)
tigerno- 'herre'
tinad '1. komplementærmåned - 7'
tinca 'suter, fiskeslag' (>tanche)
tiocobrextio, tiocobrext, tiocobrixt, tiocob '1. komp.mnd - slutt, dagsind.'
tit.. '1. komplementærmåned - At. 7'
titumen 'burot'
*tlina:mi (BIV) 'stjele, ta bort' (glir. tlenaim 'stjeler')
*tlaion (no) 'tyveri' (<tlinami)
*tlinamona: (fa) 'tyveri, stjeling' (<tlinami)
to 'din'
-to- (passiv-suffiks)
*toberet (BI) 'bringe' (<beret, gl.ir. tabair)
tocca 'hatt, lue' (>toque?)
togi- 'elskverdig'
*togni:mus 'danne, lage' (gl.ir. dénum 'skape')
*togni:ton (no) 'danning, produksjon'
togonio-
*tola: (fa) 'begjær' (gl.ir. tol)
toles 'struma'
tolutegon(, stolutegon) 'måte å kaste spydet på'
*tonceton (no) 'skjebne' (glirsk tocad, wal tynged)
tonget (BIII) 'sverge' (gl.irsk tongid, wal tyngu, Chamalières tonc-siont-io 'hva de skal sverge på'?
toncsesit 'måtte du sverge'?)
toni 'også'(pron.)?
tonna, tunna 'slags vase, kar, tønne, tonn, hud' (>fr. tonne, prov. tona)
*topicos 'naturlig'
*toratia:cos 'fruktbar' (gl.ir. toirthech)
*toraton (no) 'til-gave, gunstig, frukt?' (gl.ir torad, Bile Torten 'frukttreet'<Bilion Tortionon)
*torcos (mo) 'villsvin' (w. twrch, ir. torc)
tougeno-
*tou 'din'
-tougo- 'bue?'
touta:, toutos, toutanna- 'folk, karer, jord' (<teuto)
toutios, toutius 'borger' (innskr. Vaison-la-Romaine (Vaucluse))
*toxuinna:t (eldre toxuidna:t) (AI) 'vise, vise fram' (gl.ir. doaisbena)
*toxuinnatus (mu) 'visning'
-trago- 'bein' (>triège)
tragula 'slags drag' (>traille)
*tra:ton (no) 'time, øyeblikk, tid' (gl.ir. tráth)
*tra:velis (mi) 'forbruk, slitasje, kostnad' (>w. traul)
*traxta: (fa) 'sand'
treba: (fa) 'landsby, hjem'
*treba:t (AI) 'bo'
*trebon (no) 'by, landsby'
*trei [+ akk.] 'gjennom' (gl.ir. tre tri, w. trwy)
treide, treicle 'fot'
*tremmenetet (BI) 'gå gjennom, gå forbi, passere' (>fr. trimer, >bret. tremenet, wal. tremynu)
*tremmenetus (mu) 'passering, passasje'
*triies '3'
*Triatonos 'havgud'? (gl.ir. Tretha)
tricontis '13, fra de trettende'
trigaranos 'på tre traner? heisekraner?'
**trilatiu 'trefold' (<tri + <la-je/o)
trimarcisia 'enhet på tre ryttere'
trinanto 'tre daler'
trinosam 'dagsindikasjon'
tripettia 'slags (rustikk) krakk, melkekrakk' (Sulpicius Severus)
tritio- 'tredje'
trog- 'gå tilbake'
trogi 'tilbakegang'
trogo-, trougo- 'fattig, miserabel'
troucillo-
trougan- 'landstryker' (>truand, prov. truans)
trugno- 'nese, fjes' (>trogne) (<trocno-)
tseri:na:, dseri:na: (fa) 'stjerne'
*tsukk- 'stump, rotstokk, stamme'
*tsukka 'stilk, stump, stokk'
*tu 'du'
*tu- 'til' (
[tucceta, tuceta] 'svinefarse'
turco- 'gris, råne, villsvin'
-tutis 'venstre, trollmann'
-tu:t- '-het' (abstrakt suffiks)
uciu 'herfra'? (<(a)u-ciu:?)
urta- 'kølle, hammer, slå, banke' (>hurter, heurter) (<ordo-)
urus 'villokse'
useilo
usuben, usubem, usubim, usibim, usiben, eugubim, eugulim 'tysbast, tyved'
uxello- 'høyde, opphøyet, edel'
uxetat 'klatre, gå opp' (<ux)
uxisama- 'meget høyt'
uxo- 'høy'
*uxon (no) 'hjort' (>cambo-uxon? se camox)
uzietiao?
-vaco-
*va:g-na:- 'hei, mo'
*vagno- 'skråning, felt, åker' (gl.ir. fa:n, w gwaun)
vailos (mo) 'ulv' (wal. gwael)
*valadmessera: (fa) 'rundetid' (<valis)
*valana:t (AI) 'herske' (gl.ir. follnaithir)
*valanatus (mu) 'herredømme' (<valanator)
valentia-, valetia 'velkommen'
valetiaco- 'glede' (<valetio-)
*valicon (no) 'hersking' (<valos)
*valis (mi) 'ring' (bret. gwal(enn))
-valo- 'ulv?'
valos 'mur, vegg' (sml. irsk fál, walisisk gwawl)
valos (mo) 'hersker, fyrste'
vannios 'en som dreper'
-vanos 'morder, en som dreper'
-vareto- (<voreto-)
varro- 'nakke, sengestolpe'
varro, varron 'mannlig, viril'
vassallo- 'vasall' (>vassal)
-vasso- 'ung mann, mann'
vateis 'med spåmennene'
-ve- 'under'
veadia 'veve' (<vegiadia)
vecti- 'kamp' (<victa-)
ved- 'føre, lede' (vide '(han) førte, leda')
vedia: (fa) 'bønn'
*vedons 'mester, seer' (gl.ir. fiado)
*vedontos 'mester' (<vedons)
vegeiorum, vehiegorum, vehigelorum 'genus flubialium nauium aput Gallos'
*veget (BI) 'sy' (w. gweu, gl.ir. figim)
vegnio- 'vogn, kjøretøy'
*vegon 'sying' (<veget)
vela 'slags gallisk sesam' (>vellar, vélar)
veleda- 'dikter'
velio- 'beskjedenhet, enkelhet'
vellauno- (<vello-)
vellavo- (<vello-)
vello-, velo-, vellos 'beskjeden, enkel eller bedre'
velalo-, venello- 'vibe, svale' (>vanneau)
vendo- (<vindo-?)
veneto- (<veni-)
veni- 'familie, stamme, rase'
vepo- 'ansikt'
ver- 'intensivpartikkel, på, stor'
verbi- 'ku'
*verbiiet 'hende' (bret. c'hoarvoud)
*vercanet 'lære bort' (gl.ir. forchan)
*vercomremmus (mu) 'mesterskap' (<comremmus)
veredos 'trekkhest, reservehest'
Vergivios? (Vergionios) Atlanterhavet (Ptolemaios)
vergo- 'effektiv, som lykkes'
vergobretos, vercobreto 'høyeste magistrat hos Aidui'
verna 'or, older' (>verne, vergne)
vernemetis 'fanum ingens'
vernetos 'gresslignende plante' (<verno-)
verno- (<verna)
-vernos 'obsta'
vero- (<viro-)
vero-, veiro- 'krum' (>oldfr. verge)
versi- 'bedre'
*verstamo-, *verstaman 'solverv' (>wal. gorsaf)
vertaco- 'dyrebar'
vertamo- 'svært livskraftig'
verticon- (<verto-)
vertisco-
verto- 'verdi, pris'
vertragoi, vertraha 'raske hunder' (>oldfr. veltre, viautre)
veru- 'stor?'
verutio- (<vertisco-)
vesu- (<visu-) 'kunne'
vettonica 'bétoine' (>bétoine)
*vexta 'tidspunkt'
vi '1. komplementærmåned - 7'
vibia- 'tyttebær?'
vic- (<vico-) 'kjempe'
vico- 'kamp'
-vicon- (<vico-)
-victo- 'raseri'
vido- 'viten, kunnskap, lærdom'
vidu- 'tre, ved'
vidubion '(liten) hakke, grev' (>vouge)
vigentia, vigentiana, vincentia, vigneta 'ryllik'
vimpi 'pen, søt'
vindos 'hvit, lys, blond'
-vinnos 'vogn, vognkjører' (<vegno-)
virga 'purpura'
virido-, virdo-, vrido-
virio- (<viro-)
viriolai 'armringer' (<viriai) (>virole)
-viro-, viros 'mann'
viro- 'sann'
*vi:ru: 'sannelig'
vissu- (<visu-) eller (<vistu- 'viten, kunnskap')
visu- 'egnet, skikket, verdig, munter, glad'
visumaros 'kløver'
*vitsusagios 'filosof' (<vitsus 'visdom' + sag- 'lete')
vix (<vico-) 'slåsskjempe, kriger'
*vlaticon (no) 'hersking' (<vlatis)
*vlatis (fi) (<vlato-) 'overherredømme, styrt land, overhode, fyrste' (gl.ir. flaith)
vlato- 'gagn, nytte, land, evne, makt'
vlatos (mo) 'hode, overhode, fyrste, mester'
*vlipus -u 'våt' (glw. gulip, glir. fliuch)
*vlixset (BI) 'fukte' *vlixson (no) (glir fliuchaid, w. gwlychu)
vo- '2?'
voberos 'kilde'
voberna 'skjult bekk'
vocontio- '20'
*vogaron (no) 'tone, lyd' (gl.ir. fogur, protokelt. wo-gar-o)
volca-, volco- 'aktiv?'
volcos 'falk'
volema, volaima 'god og stor'
*volpos 'ulv'
volto- 'hårmanke'
*vomedi- (BII) 'nekte(tr.)' (>w. gomedd, gl.ir. fo-(r-e)mdim 'under-regel, nekte(tr.)'
*vomenda: (fa) 'håp' (<vomendet)
*vomendet, *vomennet (BI) 'håpe' (>mw. goueneic, w.&korn. govyn)
*vomman (nn) 'støy, lyd' (gl.ir. fuaim)
*vonid- (AI?) 'gå ned (om sol)' (gl.ir. fo-ned-)
voravimo 'verb i 1. pers. pl.' (latin?)
voreto- 'løpe (til hjelp)'
*vormessa: 'undertrykkelse' (m.w. gormes)
vosego- (<vo- + sego-) (>Vosegus, Vosagus >Vosges)
*vovedi:t/voe:dit (AII) voveditus/voe:ditus (mu) 'sende' (gl.ir. fóidid)
*voxtlon? (no)? 'ord'? (ir. focal 'ord', wal. gwaethl 'krangel')
vraca 'belte' (<braca)
*vrit(t)i (akk) 'mot, for'
vritu, -vritos 'varme, gi, lage mat?'
vroica- 'røsslyng' (>bruyère(?), prov. bruc)
xynema 'måte å kaste spydet på' (gresk?)
ysarnodori (<isarnodori)
zia
*zira- 'stjerne'